Brøt med Jehovas Vitner: – Det var ikke én enkelt hendelse som førte meg ut. Det var en lang prosess, sier Miriam Kehlin. Foto: NTB-Scanpix/Microstock (Illustrasjonsfoto)

Trosoppgjør: Mirjam Kehlin

– Veldig, veldig befriende da det slapp

– Jeg har en privat hypotese om at religiøsitet er en form for legning. Jeg har ikke den legningen, sier Jehovas Vitne-avhopperen Mirjam Kehlin.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.12.2015 kl 14:17

– Det kjennes som å ta alt du har trodd på og kaste det i dass. Det er en fullstendig nyorientering. Alt du har satt høyt er bare tull, og du sitter igjen med følelsen av «hva nå?». Hva skal du gjøre nå? sier Mirjam Kehlin.

Det har gått over 30 år siden hun forlot Jehovas Vitner og hva det innebar av brudd med familie og trosrammer. Bruddet kom ikke brått. Det startet mange år før hun faktisk gikk. Hun ble bevisst på at det var ut hun skulle da hun var rundt 18 år. Hun var 23 da det ble endelig adjø.

– Det var summen av så mye som ledet dit. Som vitner var vi fritatt fra religionsundervisning på skolen. Det betydde imidlertid ikke at vi fikk fritime. Vi ble samlet på biblioteket sammen med bibliotekaren, som ga oss bøker å lese. Når bøkene var lekse kunne ikke mor nekte meg å lese dem.

– Dette var ungdomsbøker fra 70-tallet, så de var progressive, viste barn og unge fra dårlige miljøer og fikk meg til å tenke. Men boken som virkelig gjorde en forskjell, var George Orwells 1984. Den var en aha-opplevelse. Den beskrev et samfunn som var akkurat det samme som i menigheten, bare strukket et lite hakk lengre.

Sa hun var dum

Lånekort på biblioteket fulgte. Hun bodde i en liten by. Det var kort vei til bibliotekets dører. Der fikk hun være i fred for morens blikk. Hun leste mer. Og tenkte enda mer.
Disse tankene ville imidlertid verken foreldre eller menighet ha noe av. Der var det ikke rom for tvil, eller kunnskap. Det ble med ungdomskolen.

I Jehovas Vitner-litteraturen er det da også frarådet å ta noen form for høyere utdannelse. Mirjam gikk derfor på yrkesskolen. Det var akseptert, siden utdanningen ikke inneholdt nevneverdig med samfunnsfag eller annet som kan frembringe tvil.

– De fikk overbevist meg om at jeg ikke ville klare gymnaset. At jeg var for dum, og ikke skoleflink nok. De sa jeg ikke kunne ville meg selv så vondt som å mislykkes på skolen. De visste vel at jeg ville trosset dem om de hadde sagt noe annet. Da jeg begynte på skolen igjen rundt 10 år senere, fikk jeg bare 5-ere og 6-ere. Så jeg kunne ikke være så dum, likevel.

En legning

Mirjam rister på hodet. Det var så mye hun lært som ikke stemte, eller stemmer, med den virkeligheten hun lever i nå. Spørsmålene til den tenåringen hun en gang var fikk svar som i ettertid i beste fall var feilaktige, i andre tilfeller direkte villedende. Spørsmålene hun stilte seg selv fant hun ikke gode svar på.

– Det var ikke en enkelte hendelse som førte meg ut. Det var en lang prosess. Men man kan jo snakke om dråpen ... Jeg kom til at jeg egentlig aldri hadde trodd. Jeg hadde bare trodd at jeg trodde.

– Jeg har en privat hypotese om at religiøsitet er en form for legning. Jeg har ikke den legningen.

Hypotesen har hun kommet frem til etter å ha sett mennesker som vokser opp i ukristelige omgivelser som brått finner gud, og så har en mennesker som henne selv, som har vokst opp omgitt av troende, men som likevel vender troen ryggen.

– Jeg må innrømme at når noen legger ut om troen sin så får jeg assosiasjoner til voksne mennesker som sier de tror på julenissen. Jeg har troende venner, men ingen av dem er voldsomt karismatiske. En må ha en felles plattform å bygge et vennskap på, og det forsvinner fort da.

Mareritt

Prosessen fra tvilen tok henne, gjennom en såkalt moden søster – det vil si en voksen kvinne i menigheten – som skulle snakke henne til «fornuft», til hun tok konsekvensen av troen som ikke var der, var ikke bare enkel. Mirjam hadde søvnvansker helt fra hun flyttet for seg selv som 17-åring.

– Det var slitsomt. Jeg hadde veldig mye mareritt. Jeg følte at jeg nesten fikk tak i noe, og så var det en dør som ble slått igjen rett foran meg. Og så gikk jeg veldig mye i søvne. Marerittene forsvant ganske brått da det hele ble avklart.

– Plutselig kom jeg på at jeg ikke hadde hatt mareritt på lange tider. Jeg hadde skjønt hva det var jeg ikke fikk tak i – det at det var et falskt spill, alt sammen.

Utstøtelsesgrunn

Det å forlate menigheten var også vanskelig rent fysisk. De lot henne ikke gå uten motstand. Hele tre voksne menn, såkalte eldre og medlemmer i eldsterådet, kom på døren. De kalte det tilsynssak.

Hun forteller at de forhørte henne, nærgående. Om hva hun gjorde med kjæresten, hvilke seksuelle stillinger, om hun ble tent. Intime spørsmål hun i dag aldri ville ha svart på. Spørsmål det ikke bare er direkte smakløst om godt voksne menn stiller en ung kvinne, det likner også overgrep. Hadde noe liknende skjedd noen andre i dag, ville hun bedt dem anmelde det.

– En dag kom en av dem alene. Det er ikke etter reglene at en enslig mann skal oppholde seg i rom med en enslig kvinne, så jeg slapp ham ikke inn. Da de kom alle tre noen dager senere, tok jeg det opp. Han benektet det hele, og jeg ble stående igjen som en dårlig løgner som ville gi en hederlig mann et dårlig rykte.

– Neste gang de kom sa jeg at det var nok. Jeg tok ordet og sa at jeg ville trekke meg ut. De svarte med at det var utstøtelsesgrunn.

Sosialt brudd

Hun ble utstøtt. Familien har hun ikke hatt kontakt med siden. Det gjør vondt. De første ukene etter utstøtelsen er fortsatt som et svart hull for henne. Hun fikk en uke til å ta farvel. Det ble holdt en såkalt avskjedsfest for henne, uten at hun minnes noe egentlig farvel.

Men hun var også heldig. Hun hadde en eldre bror som hadde forlatt menigheten før henne. Da hun ble overlatt til seg selv, og den påtvungne ensomheten, fikk hun adoptere noen av hans venner. Det bøtte på savnet som fulgte med det som like mye var et sosialt brudd som et livssynsvalg.

Hun smiler overbærende av seg selv når hun snakker om den første tiden i frihet.

– Jeg forholdt meg til det som var norsk lov. Punktum. Jeg festet ganske heftig, men ingen kan jo fortsette på den måten. Du kan si jeg ble fjortis i en alder av 23.

Fri til å leve

Smilet endrer seg når hun forteller om sin første jul, og første 17. mai-feiring. Det er mer sørgmodighet enn bitterhet, og rester av den nysgjerrighet som den gang også lå i å lære noe som for oss andre er så naturlig som å pynte et juletre.

– Jeg skjønte ikke hvordan juletreet skulle festes, så jeg kjøpte et plasttre. Og så sto jeg der med glitter og kuler og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så jeg ringte på hos naboen. Hun så litt rart på meg, men viste meg det.

– Jeg tror ikke noen kan forberede seg på hvordan det blir å krysse elven og gå ut av en sekt. En må ta ting etter hvert som de kommer. Jeg skrev et leserinnlegg i avisen et halvt år etterpå, der jeg beklaget til alle jeg hadde prøvd å omvende. Da ble det rabalder og mange anonyme trusler. Bilen ble punktert og jeg hadde innbrudd i leiligheten.

Det tok noen år til før hun erkjente at hun var ateist. Hun gikk omveien om alternative livssyn. Det var på en måte fortsatt selvfølgelig at det skulle være noe mer til virkeligheten, noe hun fant det vanskelig å gi helt slipp på.

– Det var veldig deilig, veldig befriende, da det slapp. Jeg ble fri til å leve, til å være meg, uten å drive med noe skuespill. Det var en frihet fra regler. Religion dreier seg om å kontrollere mennesker, og det er enda trangere for kvinner.

Dette intervjuet er langversjonen av et intervju som stod i siste nummer av papirutgaven av Fri tanke.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...