– Det som karakteriserer resiliente personer, er at de har mange ressurser – både intellektuelt og følelsesmessig, sier psykolog Ragnhild Bjørnebekk. Foto: Anniken Fleisje

Resiliens – evnen til å reise seg

Hvorfor takler noen ekstreme påkjenninger mens andre bukker under? De er mer resilente. – Resiliens handler blant annet om evnen til å løse problemer via tenkning, og å lære av erfaring, sier psykolog og forsker Ragnhild Bjørnebekk.(12.10.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.10.2012 kl 10:20

– Resiliens er individers positive bearbeiding av ugunstige eller ekstraordinære utfordringer. Det er evnen til å restituere seg og vokse etter store påkjenninger som skilsmisse, ulykke eller dødsfall, forklarer psykolog Ragnhild Bjørnebekk.

Hun har forsket på hva det er som gjør at enkelte personer takler ekstreme påkjenninger på en positiv måte mens andre bukker under. Og dette var tema på onsdagens møte i Humanismens hus i Oslo: menneskets evne til å reise seg etter store påkjenninger. Sentralt i en slik helningsprosess står det som på fagspråket kalles «resiliens» – mekanismen som oppstår i etterkant av en ekstrem belastning. Bjørnebekk berørte de 50 oppmøtte med sine betraktninger og kunnskap.

«Det som ikke ødelegger meg …

… gjør meg sterkere.» Sitatet er hentet fra den tyske filosofen Friedrich Nietzsche. Tanken om at motstand gir en styrke, er treffende for Bjørnebekks forskningsområde: resiliens.

Vi ser det hos såkalte løvetannbarn – barn som klarer seg bra gjennom oppveksten, tross vanskelige oppvekstvilkår. Og vi ser det hos en del overlevende fra Utøya, som ikke har latt seg knekke av den grufulle opplevelsen. Resiliens er den psykologiske mekanismen som sørger for positive effekter av negative belastninger. Som gjør det mulig for enkelte å takle dramatiske hendelser på gode måter.

De resiliente «slår tilbake»

Resiliens har vært gjenstand for forskning i 20-30 år. Et av forskningens sentrale spørsmål, er hva som gjør enkelte mer resiliente enn andre. Med andre ord, hva er det som gjør at visse personer kommer styrket ut av ekstreme hendelser?

– Det som karakteriserer resiliente personer, er at de har mange ressurser – både intellektuelt og følelsesmessig, sier Bjørnebekk. – God mental helse er også viktig for at resiliens aktiveres.

Hun fortsetter:

– Resiliens handler om evnen til å løse problemer via tenkning, og å lære av erfaring. Det handler om å kunne «slå tilbake», og å tilpasse seg nye situasjoner.

Arv eller miljø?

Resiliens avhenger altså av hvilke evner vi har i utgangspunktet – før katastrofen inntreffer. Er det omgivelsene eller genene våre som utstyrer oss med disse grunnleggende evnene?

– Hvor mye arv betyr, og hvor mye miljø betyr, diskuteres intenst blant forskerne.

– Hvor mye arv betyr, og hvor mye miljø betyr, diskuteres intenst blant forskerne, svarer Bjørnebekk. Hun mener at både arvematerialet og omgivelsene spiller en rolle. Genene danner selve muligheten for utviklingen av evnene våre, men vi er avhengig av et optimalt miljø for at disse evnene faktisk skal kunne utvikle seg.

– Vi bærer med oss en rekke ulike gener, som kan slå ut på ulike måter i ulike omgivelser, utdyper Bjørnebekk. – Utsettes man for en bestemt type omgivelser, kan genene «tennes» eller aktiveres. Under andre forhold, kan de derimot forbli inaktive.

Hva slags belastning man utsettes for, har også betydning for om resiliens oppstår.

– Mange barn og unge opplever påkjenninger i oppveksten, som vold i hjemmet. Det er vanskeligere å få til resiliens hos disse, enn hos personer som for eksempel har vært gjennom en bussulykke.

– Når det er barnas nærmeste som er påkjenningen, må situasjonen håndteres annerledes for at resiliens skal aktiveres, fortsetter Bjørnebekk.

– De opplever ikke bare en utrygg hendelse som ved en katastrofe – hele den grunnleggende tryggheten er borte. I arbeid med disse barna, må man forsøke å skape trygghet, slik at man kan få fram den vekst- og grokraften som fremmer resiliens.

Opptrening av resiliens

Hva kan ellers gjøres for å utvikle resiliens hos personer utsatt for store belastninger?

– Ifølge den engelske forskeren Michael Rutter er det viktig å finne veier til styrke når det først har gått galt. Man må ha en tro, ikke nødvendigvis i religiøs forstand, men en mening med livet.

Man må ha en tro, ikke nødvendigvis i religiøs forstand, men en mening med livet.

– God mentaliseringsevne er også viktig – evnen til å sette seg inn i andres situasjon og følelser. I tillegg er etisk refleksjonsevne sentralt, fortsetter Bjørnebekk. Selv jobber hun mye med opptrening av denne evnen hos utsatt ungdom, ved å presentere dem for ulike etiske problemstillinger.

Når katastrofen rammer samfunnet

Resiliensbegrepet brukes også i forbindelse med kriserammede samfunn. Katastrofale hendelser går ikke kun utover enkeltindivider, men kan innvirke på selve samfunnsstrukturen.

– Jordskjelv, krig og katastrofer som 22. juli og 9/11 rammer hele samfunnet, alle som lever i det. De rammer «hjertet» i samfunnet, sier Bjørnebekk.

I slike tilfeller snakkes det om samfunnsresiliens – samfunnets evne til å vokse og utvikle seg etter ekstraordinære utfordringer. Bjørnebekk trekker paralleller mellom denne kategorien resiliens, og den personlige kategorien, som omhandler individuelle evner til å restitueres.

– Resiliens, både på individnivå og samfunnsnivå, handler om kontrollert håndtering av påkjenninger, begynner hun.

– Resiliens er en mekanisme som hindrer et negativt utfall av en veldig negativ hendelse. Hvis man klarer å håndtere frykt og usikkerhet på en god måte, kan det hele få et positivt utfall.

Bjørnebekk trekker fram det norske samfunnets reaksjoner etter 22. juli i fjor som eksempel på «samfunnsresiliens»:

– Man kan få økt solidaritet og samhold mennesker imellom. I tillegg kan man få styrket tillit til samfunnsinstitusjoner, og til hverandre.

Hun tilbakeviser medias påstander om svekket tillit til politiet etter terrorangrepet.

– Studier viser riktignok at tilliten til politiet er litt lavere nå, enn den var rett etter 22. juli. Men den er høyere i dag enn forut for angrepet. Dette er karakteristisk for samfunnsresiliens.

– Det norske samfunnet kan svømme

Bjørnebekk mener at evnen til å restitueres etter påkjenninger, er helt essensielt for et godt og velfungerende samfunn.

– Det medfører at fellesskapet styrkes, omsorg for andre styrkes. Dette er sentralt for å utvikle humanistiske verdier, som gjør at vi får det godt med hverandre.

Ulike samfunn har imidlertid ulik evne til resiliens – ulik evne til å reise seg etter store belastninger.

– I likhet med den personlige kategorien resiliens, handler det om ressurser, forklarer Bjørnebekk.

– Velferdssamfunn, som Norge, er bedre rustet til å takle påkjenninger enn samfunn med begrensede ressurser. Vi har en form for indre beskyttelse, slik som demokrati.

I etterkant av 22. juli i fjor, uttalte Utøya-overlevende Frida Holm Skoglund: «Vi vant. Han tapte. Norsk ungdom kan svømme.» Bjørnebekk tilføyer:

– Det norske samfunnet kan også svømme.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...