Konverterte til islam som et sosialt eksperiment... og for kjærligheten

Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 10:29

– Du har nok rett i at det å konvertere til islam ble et slags sosialt eksperiment for meg. Jeg gjorde det for kjærligheten. Det var den viktigste grunnen. Samtidig var dette spennende. Jeg ville sjekke om de religiøse pliktene i islam gjorde noe med meg, sier Atle Evang Reinton.

I kveld kl. 21:40 kan du se dokumentarfilmen Omvendt på TV2. De som ikke har tid til det kan se den på TV2 Sumo.

Filmet hverandre i fem år

Filmen handler om kjærligheten mellom norske Atle Evang Reinton og Erlynee Kardany Reinton fra Singapore. Han fra et typisk norsk liberalt akademikerhjem i Oslo. Hun fra en konservativ muslimsk familie i Singapore.

Erlynee og Atle er spent på reaksjonene etter at filmen sendes på TV2 i kveld. Tidligere har den blitt vist på filmfestivalen Nordic Docs i Fredrikstad i begynnelsen av mai. Foto: Even Gran

I fem år har paret filmet seg selv mens konfliktene tårnet seg opp mellom paret og hennes tradisjonstro muslimske familie. I filmen får vi være fluer på veggen mens familien har intime og følelsesladede diskusjoner rundt omskjæring og sharia-regler.

– Vi jobber begge med filmproduksjon her i Norge og traff hverandre gjennom jobben. Da vi skjønte at det ville bli oss to, forstod vi samtidig hvilken kulturkollisjon vi måtte gjennom for å få hverandre. Vi bestemte vi oss for å filme diskusjonene våre og tenkte at det kanskje kunne bli en dokumentar en gang, sier Atle.

– I starten trodde vi at det skulle handle mest om Atles konvertering til islam, men etterhvert skjønte vi at hovedkonflikten handlet om noe helt annet, legger Erlynee til.

Det er hun som har regissert filmen.

Muslimsk bønn ble en slags meditasjon

For Atle var det et sjokk å finne ut hvilke krav Erlynees familie stilte for å akseptere giftemålet.

– Jeg visste det var strengt, men man klarer liksom ikke helt å forberede seg på at ting vi i Norge oppfatter som veldig ukorrekt, av dem blir oppfattet som helt naturlig. For hennes familie er det helt selvsagt at foreldre kan blande seg inn og stille krav. Slikt blir veldig fremmed for en nordmann, sier han.

Den første gangen de besøkte Singapore sammen, satte svigerfaren seg ned med Atle for å ta en alvorsprat.

– Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte konvertere til islam. Det visste jeg på forhånd, og hadde bestemt meg for å gjøre det. For meg var det en kjærlighetshandling til kvinnen jeg elsker. Det var ikke aktuelt å bryte med familien hennes, så det fikk bare stå til, sier han.

Han så på det som et sosialt eksperiment, men etterhvert begynte han også å få veldig sansen for sine nye muslimske plikter.

– Jeg oppdaget at bønneritualene og fasten gjorde noe med meg. Jeg ble roligere og følte jeg fikk mer kontakt med meg selv. Jeg likte det. Det tror det fungerer litt på samme måte som meditasjon. Det gir overskudd og sjelefred, sier han.

Erlynee er skeptisk til å ha fått en mann som ber fredagsbønn på skitur i Nordmarka. Foto: Fra filmen

Men så fulgte det noen krav med på kjøpet

Erlynee syntes etterhvert han gjorde for mye ut av det. I filmen kan vi se at hun blir stadig mer irritert på Atle som prøver å følge de muslimske pliktene, også etter at de hadde kommet tilbake til Norge.

I en nøkkelscene vasker han seg i snø og ber fredagsbønn mens familien er ute på skitur i Nordmarka.

– For ham var det en slags lek – et eksperiment, men for meg er det alvor. Dette er oppveksten min –kulturen jeg kommer fra. I tillegg irriterte det meg at foreldrene mine hadde så lave forventninger til ham. Atle fikk skryt for alt, mens jeg måtte leve med mye høyere forventninger og fikk kritikk hvis jeg gjorde noe feil, sier Erlynee.

– Atle, er det ikke litt naivt å konvertere til islam som et slags sosialt eksperiment?

– Jo, til en viss grad er det nok det. Jeg gjorde det av kjærlighet som sagt, og syntes det var spennende. Men så skjønte jeg at det ikke var så enkelt. Når du konverterer, er familien forpliktet til å lære deg opp til å bli en god muslim. Med på lasset følger det en rekke krav til livsførsel og barneoppdragelse. Sosial kontroll av denne typen har jo egentlig ingen støtte i Koranen, men religionen blir likevel brukt for å rasjonalisere den, sier Atle.

– Erlynee, advarte du Atle om at han kanskje ville få mer med på kjøpet enn han trodde?

– Nei, egentlig ikke. Jeg så konverteringen som et tegn på kjærlighet, og var selvsagt glad for det. Samtidig var jeg litt nysgjerrig også, på hvordan det ville gå. Jeg var hele tiden klar på at han selv fikk ordne opp, og oppdage hvor vanskelig det egentlig er.

– I begynnelsen så jeg mest på konverteringen som et sosialt eksperiment, sier Atle Evang Reinton. Foto: Fra filmen

Familien kan gi moren et ultimatum

Etterhvert begynte filmprosjektet å handle om mer enn bare Atles konvertering. Foreldrene krevde for eksempel at barna måtte omskjæres. I filmen kan vi se hva som skjedde da Atle og Erlynee fortalte foreldrene at de slett ikke hadde planer om noe slikt.

– På mange måter handler filmen om mitt oppgjør med familien min, og spesielt moren min. Det er hovedkonflikten. Hun er nok den mest tradisjonelle av de to, sier Erlynee.

Paret har ikke vist filmen til foreldrene ennå, men har tenkt å gjøre det. Erlynee tror det kommer til å bli vanskelig.

– Moren min kommer til å bryte sammen og gråte når hun får se den. Det blir hardt for henne, men hun kommer ikke til å bryte kontakten med oss. Vi er ferdig med det nå. De har akseptert at vi er annerledes. Likevel mener jeg de fortjener å se den, sier hun.

Resten av familien kan bli et større problem, tror Atle.

– Familien i Singapore kan komme til å stille foreldrene til Erlynee overfor et valg om at de enten må bryte med oss, eller bryte med resten av familien. Her kan det bli stor dramatikk, sier han.

– Er det noen grunn til at resten av familien skal få se filmen?

– Kanskje får de aldri vite om den. Samtidig kan ryktene gå og så finner de den på nettet. Det kan vi ikke garantere oss mot, sier Erlynee.

Hun vurderer om hun skal ta tyren ved hornene og vise filmen for familien før de eventuelt finner den på nettet.

– Jeg tror kanskje det er bedre at jeg tar grep og viser den til dem. Kanskje kan jeg få dem til å forstå. Men da må jeg se den sammen med dem, og det er en stund til vi skal til Singapore neste gang. Så det er jo en fare for at ryktene går og at de finner den før vi kommer. Vi får se, sier hun.

Erlynee er innstilt på å ta en kamp om dette.

– Det er feil at folk skal støte ut og legge bånd på hverandre. Jeg vil bidra til å få en slutt på at folk kontrollerer hverandre på den måten. Den kampen ønsker jeg å ta selv om det blir vanskelig, sier hun.

Atle og Erlynee giftet seg humanistisk i Hunderfossen Iskatedral i januar 2016. Viglser var Egil Bjørsland fra Human-Etisk Forbund. Foto: Fra filmen

Valgte Humanistisk vigsel

Atles konvertering til tross – det ble ikke muslimsk bryllup da de to skulle gifte seg. Valget falt på Human-Etisk Forbund der de begge er medlemmer.

– Humanistisk vigsel er det som best formidler det vi står for – at livet først og fremst handler om hva som skjer her og nå, og at man ikke skal la livet sitt bli styrt av troen på eventuelle guder, sier de to.

Den humanistiske seremonien ble holdt i Hunderfossen iskatedral i januar 2016 med Egil Bjørsland som vigsler.

– Det er ikke slik en muslim gifter seg, sier moren skarpt i filmen etter å ha sett opptak fra vigselen, og vi blir vitne til en følelsesladet konfrontasjon mellom foreldre og datter om sharia-lover og hva som forventes av en muslim.

Hvis du vil vite hvordan det utartet, kan du slå på TV2 i kveld kl. 21:40.

Se traileren her:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...