I boka Min krig med Putin beskriver Bill Browder sitt møte med det korrupte russiske samfunnet og kampen for rettferdighet for den drepte advokaten Sergej Magnitskij.

Ber alle gjøre som USA:

– Innfør visumnekt for russiske overgripere

Bill Browder sørget for at USA ga Putin en stor smekk. I går var han på Litteraturhuset i Oslo. Det var Trine Skei Grande også.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.03.2015 kl 22:02

Det var nærmest full sal på Litteraturhuset i går da Den norske Helsingforskomité og Bazar forlag inviterte til boklansering og debatt. Bill Browder kom først til Russland som investor i 1996. Browder fortalte at han pussig nok er sønnesønn av Earl Browder, tidligere leder for det amerikanske kommunistpartiet.

– Bestefaren min var den største kommunisten i USA, og jeg ville bli den største kapitalisten i Øst-Europa, fortalte han spøkefullt.

I Russland ble han snart klar over den omfattende korrupsjonen, som han forsøkte å bekjempe. Dette førte til at han ble utvist fra landet i 2005. Samtidig førte en razzia mot kontoret hans i Moskva til at han ble anklaget for skatteunndragelse. For å renvaske seg fra anklagene leide han en ung advokat, Sergej Magnitskij.

I forbindelse med saken dokumenterte Magnitskij store tyverier av offentlige midler som skjedde med velsignelse fra elementer høyt oppe i systemet.

– Sergej hadde den uhørte forestillingen at Russland burde være et normalt land, der politiet ikke skulle underslå skattepenger, forteller Browder.

Sørget for at USA ga Russland en smekk

Magnitskij avslørte politiet, noe som førte til at han ble varetektsfengslet i 358 dager. Syv dager før han etter russisk lov måtte løslates, døde han i fengselet etter å ha blitt nektet legebehandling. Flere har også hevdet at Magnitskij døde etter å ha blitt mishandlet av politi eller fangevoktere.

– Han ble torturert, og til slutt drept, sier Browder.

I ettertid har myndighetene fortsatt å lyve om hva som skjedde og hvordan han døde. De har nektet for at det var vold med i bildet og til og med forsøkt å benekte hele saken han vitnet i.

Siden Magnitskijs død har Browder kjempet for å få straffet de ansvarlige. I den forbindelse tok han i 2012 initiativ til den såkalte Magnitskij-loven i USA, som nekter de ansvarlige for Magnitskijs død innreise til USA og fratar dem muligheten til å bruke amerikanske banktjenester. Arbeidet ble kronet med seier i desember 2012, da Kongressen vedtok en lov som rammet 18 personer, heriblant flere høytstående embetsmenn.

– Putin hadde aldri fått en så stor smekk før, sa Browder. De russiske myndighetene og personer nært knyttet til det har drept flere mennesker, og har vært vant til slippe unna konsekvensene. Å si at disse personene er en gjeng torturister som bør straffes, var et slag i ansiktet på hele regimet.

Browder understreket at dette bare er en begynnelse, og at man på sikt bør innføre tilsvarende lover i flere land som ikke bare skal gjelde Russland eller Magnitskij-saken og utveksle lister over personer ansvarlige for menneskerettsbrudd slik at disse ikke lenger skal kunne bevege seg fritt eller flytte penger.

– Ingen har noen automatisk rett til visum hverken til Norge, USA eller andre land. Dette er en naturlig respons på globalisering, der mennesker og kapital flytter mer og mer på seg. På denne måten vil vi ramme dem der det virkelig svir, ved å gå etter pengene deres og muligheten deres til å reise utenlands.

Russland svarte med adopsjonsnekt

Russlands svar på Magnitskijloven har blant annet vært å vedta et forbud mot adopsjon av russiske barn til USA, offisielt som reaksjon på en tragisk sak der en to år gammel gutt døde av heteslag etter at adoptivforeldrene hadde glemt ham igjen i bilen.

Ifølge Browder har dette imidlertid bare rammet russiske foreldreløse.

– Mange av barna som har blitt adoptert har vært syke, som dermed har fått legebehandling og blitt friske i USA. Så det de russiske myndighetene i praksis nå gjør, er å la disse barna dø for å beskytte sine egne stjålne penger!

Browder mente at lister over russere ansvarlige for menneskerettighetsbrudd også kunne være en god måte å reagere på Russlands overgrep i Ukraina. Dagens Russland er preget av et sterkt samrøre mellom politikk og finansoligarker, samtidig som det er en utstrakt korrupsjon som går helt til topps i samfunnet.

– Det meste av pengene i Russland har blitt stjålet av tusen mennesker, forklarte Browder.

President Vladimir Putin er selv en av verdens rikeste menn, samtidig som han ikke holder pengene i sitt eget navn. Ved å ta fra disse menneskene pengene deres, som de holder for ham, kan man ramme Putin og de russiske makthaverne uten å skade folket.

Ikke glem Guantanamo

I panelet satt også Venstre-leder Trine Skei Grande, tidligere nasjonal statsadvokat Siri Frigaard, stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (AP) og seniorrådgiver Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen.

Trine Skei Grande spurte hvorfor det generelt var såpass vanskelig å innføre sanksjoner mot grove menneskerettsbrudd.

– Russland er en stor og mektig nabo, samtidig som utgangspunktet for norsk utenrikspolitikk oftest er at vi er et lite land som ikke skal være først ute med noe. Og dessverre er det slik at det er opposisjonspartier som er pådrivere for menneskerettslovgivning, mens de samme partiene blir skeptiske straks de kommer i regjering, sa hun.

Siri Frigaard, som har arbeidet med krigsforbrytelser, terror og folkemord i mange år, var positiv til at Norge også kunne innføre en Magnitskij-lov, men påpekte at noe slikt ville kreve store ressurser å etterforske.

– I tillegg vil jo det å nekte personer visum også bety at man ikke kan pågripe og straffe dem når de reiser ut av landet. Dette er et dilemma, mente Frigaard.

På spørsmål om ikke det å innføre en slik lov i Norge ville kunne skape problemer i forhold til USA selv, som fortsatt driver fangeleiren på Guantanamo - eller føre til anklager om dobbeltmoral dersom USA ikke ble inkludert i en eventuell liste over menneskerettighetsforbrytere - mente Browder at det uansett var et steg i riktig retning i første omgang å opprette slike lister fra amerikansk og vestlig side og bedre enn det motsatte alternativet som har vært en realpolitisk linje der man har ignorert det som ikke angår amerikanske interesser.

Trine Skei Grande var enig i dette, men mente også at Guantanamo nettopp var et godt eksempel på noe som burde rammes av denne typen lovgivning.

– Guantanamo er kanskje den tingen som har skadet vår egen sikkerhet mest. Jeg har snakket en del med muslimske ungdommer som befinner seg i faresonen i forhold til ekstremisme, og som stadig bruker det som eksempel på vestlig dobbeltmoral. Det er en dobbel standard som undergraver vår egen sikkerhet, mente Trine Skei Grande som la til at ettersom Magnitskij-loven alt hadde ført til litt bedre behandling av fanger i Russland, kunne en slik liste som også omfattet amerikanere kanskje forhindre et nytt Guantanamo.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...