Komiker og sosiolog Harald Eia snakket om den sekulære bekymringen for at religionen skal sive ut i samfunnsstrukturene igjen, da han holdt forelesning i religonshistorie. Foto: Aslaug Olette Klausen

Hvorfor er vi redde for religion?

Det var spørsmålet komiker Harald Eia stilte og besvarte på semesterets første forelesning i religionshistorie ved Universitet i Oslo.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Det var et fullsatt auditorium på Sofus Bugge, Blindern, som tok imot komikeren og sosiologen Harald Eia onsdag denne uken. Han var invitert til å kaste et skjevt blikk på «den skumle religionen».

Tittel for årets første forelesning i teori og metode for religionshistoriestudentene var: «Hvorfor er vi så redde for religion?»

Ikke verdensmestre i toleranse

Eia snakket fra ståstedet til en ikke-troende. Han åpnet med å konstatere at nordmenn ikke er verdensmestre i religiøs toleranse, blant annet eksemplifisert gjennom Grunnlovens opprinnelige paragraf 2, den såkalte «Jødeparagrafen». Grunnloven var videre forelesningens røde tråd.

– Mange er redde for at de gamle holdningene skal hentes frem når det røyner på. En ting er hva som sies offisielt, noe annet er det som tenkes, sa Eia, før han viste hva folk egentlig «tenker» under såkalt politisk korrekte utsagn.

Moralsk barbari

For å svare på sitt hovedspørsmål, tok han så omveien om spørsmålet: «Hvorfor har de religiøse blitt opptatt av religiøs toleranse?»

– Det at troende tolererer andre troende har ikke vært det vanlige, om vi ser på historien. I dag ser vi på det å forfølge annerledestroende som barbarisk. Men for disse religiøse var det en dypt moralsk handling. Når du tror alternativet er evig pinsel er det ikke like ulogisk å drepe vantro.

Påstanden ble understøttet av så vel bibel- som koransitat. I tillegg til mindre hyggelige illustrasjoner fra den gang 200 000 katarer ble brent eller på annet vis drept for sin tro, og med det ble opphavet til ordet kjetter på norsk.

Moderne hykleri

Eia trakk frem Opplysningstiden som vendepunktet. Før 1700-tallet gjennomsyret religionen alt, men med opplysning gikk mennesket over til å bli et eget individ. Religionen bestemmer etter hvert heller ikke over økonomi, giftemål eller samfunnsstyre. Den er forvist til en parentes innenfor kirken, eller som en boks blant mange mentale bokser, i et slags moderne hykleri.

– Vi ikke-troende vil at de religiøse skal bli i hykleriet. Vi vil at religionen skal bli i boksen, fordi vi er redde for at den skal sive ut i samfunnet. Det er kanskje irrasjonelt, men slik er det. Grunnloven kan endre seg, men hellige skrifter endres ikke. De bare pyntes på med nye oversettelser.

– Vi sekulære er redde for det vi ikke kjenner. Og vi lurer på hvor de religiøses lojalitet ligger. Ligger den hos mennesker eller ligger den hos en størrelse utenfor oss?

Usynlig tro

Etter forelesningen fortalte Eia til Fritanke.no hvordan han selv kunne oppleve det overraskende å møte kolleger i TV-bransjen som plutselig viste seg å ha en religiøs overbevisning, og hvordan dette understreket poenget med at religionen forvist fra offentligheten. Samtidig understreket han at han stolte hundre prosent på sin troende makker Bård Tufte Johansen.

– Det er ikke så lett å se i resten av folks livsførsel at de er troende. Men plutselig trekker altså dyktige, skarpe folk frem at de er troende.

Han understreker videre at det han la frem for studentene, ville han ikke skrevet i Samtiden. Og selv om han ser at frykten i seg ikke er konstruktiv, mener han at uro ikke nødvendigvis er så uklokt.

– Det jeg gjør er å gi et uttrykk for en halvdum anti-religiøs følelses. Jeg liker at det er noe udannet.

Ikke farlig å tulle med faget

Professor i Religionshistorie Torkel Brekke var dagens innleder. Til Fritanke.no forteller han at bakgrunnen for Eias skråblikk-inngang på semesteret er mer enn et stunt for å gjøre fagets teori og metode-del morsommere og hyggeligere. Selv om det også var det.

– Forelesninger som dette er en mulighet til å mykne litt opp på feltet så ikke alle bli anspente. Det er ikke nødvendigvis farlig å tulle litt med religion og religionshistorien.

Temavalget mener han videre ligger helt opp i dagen. Rett nok ble avtalen med Eia inngått allerede i høst, men den siste tids hendelser har reaktualisert temaet.

– Det skjer dessverre slike ting som det som skjedde med Charlie Hebdo hele tiden. Så det er en pågående problemstilling, sier Brekke.

Det vil ifølge Brekke også bli flere slike underholdende forelesninger i religionshistorie fremover. Selv om det fortsatt vil bli flest vanlige, alvorligere forelesninger.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...