– Hvem som helst kan bli radikalisert hvis de kommer i kontakt med ekstreme nettverk og blir utsatt for ensidig påvirkning fra propaganda og lederskikkelser over tid, ifølge terrorismeforsker Petter Nesser (arkivbilde). Foto: FFI

– Hvem som helst kan bli radikalisert

Terrorforsker Petter Nesser advarte mot forenklede forestillinger om hvem som blir radikalisert, da han deltok i Stortingets åpne høring om forebygging av religiøs ekstremisme mandag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Petter Nesser, som forsker på terrorisme ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier det etter de siste terrorangrepene i Europa er dannet et bilde av at terroristene først og fremst er dårlig integrerte menn fra fattige forsteder til de europeiske storbyene.

– Flere i nettverket bak angrepene i Brussel var ressurssterke, hadde utdanning og kunne valgt annerledes, påpekte han.

– Vi har sett at hvem som helst kan bli radikalisert hvis de kommer i kontakt med ekstreme nettverk og blir utsatt for ensidig påvirkning fra propaganda og lederskikkelser over tid. Norges mest kjente al-Qaida-medlem er en middelklassekonvertitt fra Nesodden, og vårt mest kjente IS-medlem er en person med chilenske aner fra Skien, påminnet Nesser under høringen.

Integrering ikke viktigst

Nesser sier forskning på europeiske terrorceller har vist at samfunnsmessige forhold i Europa, som dårlig integrasjon og fattigdom, ikke er de viktigste faktorene for trusselbildet.

Nesser mener den viktigste drivkraften er et samspill mellom væpnede grupper i muslimske land og ekstremistmiljøer i Europa. Disse igjen rekrutterer blant sårbare grupper.

Derfor vil tiltak for bedre integrering neppe ha noen målbar effekt på terrortrusselen i overskuelig fremtid, selv om slike tiltak likevel er viktige og nødvendige, ifølge Nesser.

– Det viktigste antiterrortiltaket er å bryte opp nettverk og miljøer som rekrutterer og manipulerer ungdom, samt å avskjære kontakten mellom ekstremister i Europa og ekstremister i konfliktsoner, sa han.

Usikker nedgang

En rekke eksperter og representanter fra ulike organisasjoner og religions- og livssynssamfunn, samt fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politiet, var invitert av Stortingets religionsfrihetsgruppe til en åpen høring om hvordan man kan forebygge religiøs ekstremisme.

– Vi ønsker å høre hva dere mener vi på Stortinget bør vite og hva vi bør gjøre for å forebygge ekstremisme, sa gruppens leder, Venstres Abid Q. Raja, da han åpnet møtet.

PST kunne fortelle at antallet nordmenn som blir rekruttert til IS ser ut til å synke, men at det er stor usikkerhet om tallene.

Stadig yngre

Leder i tankesmia Minotenk, Linda Noor, uttalte at det er viktig å forstå hvordan jihadismen fungerer som et sosialt og kulturelt fellesskap for å forstå hvorfor europeisk ungdom blir tiltrukket av grupper som IS.

Ekstremistene spiller på fellesskap og identitet, de når fram til ungdom som ofte ikke føler at de er godt nok verdsatt her, uttalte hun.

– Dette kan forklare hvorfor unge som sett utenfra er ressurssterke og kommer fra en ressurssterk familie, likevel lar seg radikalisere. For hvis dette likevel ikke samsvarer med hvor høyt de selv føler de er verdsatt, så kan det være en årsak til radikalisering, sa Noor.

Hun advarte også om at de som radikaliseres i dag, blir stadig yngre – guttene i begynnelsen av 20-årene og jentene enda yngre – og at beslutningsprosessen om å slutte seg til IS ser ut til å gå mye raskere enn for dem som tidligere valgte å slutte seg til al-Qaida tidligere. (©NTB)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Generalsekretær Trond Enger ønsker et tettere samarbeid med organisasjonen Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet.

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...