Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
«Ordningen med eksklusjon beskytter den rene, kristne menighet» heter det i artikkelen «Hvorfor eksklusjon er en kjærlig ordning».

«Ordningen med eksklusjon beskytter den rene, kristne menighet» heter det i artikkelen «Hvorfor eksklusjon er en kjærlig ordning».

Jehovas vitner overprøver rettsvesenet og dømmer folk for vold, bedrageri og upassende sexliv

Straffen kan bli utestengelse. Da må alle medlemmer bryte kontakten med deg.

Publisert:

Sist oppdatert: 11.01.2019 kl 12:45

– Man kan ikke ha domstoler utenom politi og påtalemyndighet i Norge, sier Knut B. Kaspersen, fagdirektør i Datatilsynet, til Fædrelandsvennen.

på nyåret, og i fjor, har Fædrelandsvennen avslørt deler av det indre livet i det sterkt konservative kristne trossamfunnet Jehovas vitner. Bakgrunnen er blant annet en intern veiledningsbok som er lekket på internett.

Kutt kontakt med ekskluderte

Boka heter «Vær hyrder for Guds hjord» og er ment å være en veiledning til «eldsterådet» – de som bestemmer i trossamfunnet. Boka beskriver inngående hva som regnes som lovbrudd i trossamfunnet, og hvordan menighetens ledelse skal forholde seg ved brudd på disse.

Hvis medlemmer gjør seg skyldig i brudd på reglene setter Jehovas vitner ned et domsutvalg, kan vi lese. Det er bare «de eldste» i hver enkelt menighet som er valgbare til et slikt domsutvalg. Straffereaksjonene varierer fra offentlig irettesettelse, eventuelt i kombinasjon med tap av stilling, privilegier eller anseelse.

For grovere overtramp er straffen utestengelse. Da pålegges medlemmer å bryte kontakten med den ekskluderte. Man skal ikke engang si hei til vedkommende på gata. De ekskluderte har lov til å komme på møter, men da må de gjerne sitte bakerst i lokalet og ikke snakke med noen andre i salen. Faktisk er dette noe de må gjøre for å ha noen sjanse til å bli tatt inn i varmen igjen. (Feilretting: I en tidligere versjon av denne artikkelen stod det at de ekskluderte ikke har lov til å komme på møter. Det er feil.)

Jehovas vitner har også en veiledningsbok til trossamfunnets medlemmer. Den heter «Bevar dere selv i Guds kjærlighet» og kan leses og fritt lastes ned fra Jehovas vitners nettsider. Under overskriften «Hvordan bør man behandle den som er ekskludert» står det følgende (side 207-209):

«Bare det å si ’Hei!’ til noen kan utvikle seg til en hel samtale og kanskje til og med til et vennskap. Ønsker vi å ta et slikt første skritt overfor en som er [ekskludert]? (...) Er det virkelig nødvendig å unngå en slik person helt og holdent? Ja, av flere grunner. For det første er dette et spørsmål om å være lojal mot Gud og hans Ord».

Vi leser videre at utstøtte barn kan fortsette å bo med foreldrene i hjemmet, men at de ikke skal delta i åndelig aktivitet sammen med de andre i familien. Hvis den ekskluderte er mindreårig «har foreldrene fremdeles ansvaret for å undervise og tukte ham. De kan derfor vise ham kjærlighet ved å lede et bibelstudium med ham», kan vi lese.

All øvrig kontakt med ekskluderte, også egne barn som har flyttet ut, skal begrenses til et absolutt minimum.

«Selv om det kan være behov for å ha begrenset kontakt en sjelden gang for å ta hånd om nødvendige familiesaker, bør slik kontakt begrenses til et minimum. Lojale kristne familiemedlemmer leter ikke etter unnskyldninger for å ha kontakt med en ekskludert slektning som ikke bor hjemme», heter det i «Bevar dere selv i Guds kjærlighet»side 208.

Medlemmer som fortsetter å pleie unødig kontakt med ekskluderte, risikerer å bli ekskludert selv.

Forbudt med «umoralsk bruk av kjønnsorganene»

Hva er det som kvalifiserer til behandling i domsutvalg og potensiell utestengelse?

Det første som nevnes i «Vær hyrder for Guds hjord», er drap. Hvis en av menighetenes medlemmer skulle gjøre seg skyldig i noe slikt, må de eldste sette seg inn i det som ha skjedd og, om nødvendig, nedsette et domsutvalg for å behandle saken, står det. Det presiseres at utvalget må basere sin avgjørelse «på sikre fakta, ikke bare på en avgjørelse som de verdslige myndigheter kan ha truffet» (s. 59). Det står ingenting om at saken bør meldes til politiet.

Dernest følger en lang rekke overtramp som har med seksuallivet å gjøre. Jehovas vitner har et eget ord for denne typen regelbrudd; «porneia».

Porneia defineres til å være «umoralsk bruk av kjønnsorganene, på en naturlig eller pervers måte, i seksuell hensikt». En enkel forklaring er at «porneia» er alle former for seksualitet, unntatt den som skjer mellom en mann og en kvinne som er gift. For å nyansere, forsikres det om at en flyktig berøring av kjønnsorganene går greit, men hvis det er «manipulasjon av dem» regnes det som porneia. Selv om alle klærne beholdes på.

«Det er ikke nødvendig med nakenhet, kopulasjon (å trenge inn i partneren) eller seksuell utløsning for at handlingen skal være porneia», heter det i formaningene.

Litt senere står det at det er forbudt «å gi seg av med intens, lidenskapelig kjæling eller kjærtegne bryster mange ganger uten at man er gift med hverandre». Eldsterådet kan imidlertid se med noe mildere øyne på dette hvis det bare har skjedd noen få ganger. I så fall er det snakk om «en mindre alvorlig urenhet», særlig hvis det dreier seg om «to som har følge og har tenkt å gifte seg».

Det er selvsagt også forbudt å se på porno, «føre umoralske samtaler over telefonen, i praterom på internett» og så videre. Men når det gjelder porno, er det imidlertid avgrenset på en måte som kan få en til å tolke det som om pornografi der én mann og én kvinne har vanlig sex med hverandre er ok. Ifølge eldsterådets veiledningsbok er det forbudt å se på «avskyelige former for pornografi som er seksuelt fordervelig», slik som «homoseksuelle handlinger, gruppesex, seksuell omgang med dyr, barnepornografi, sadistisk tortur, sadomasochistisk sex, gjengvoldtekt eller brutal behandling av kvinner».

Heldigvis regnes det ikke som «porneia» hvis man har blitt voldtatt, kan vi lese, men uten at det i samme avsnitt – eller noe annet sted i boka – står noe eksplisitt om hva man skal kalle det voldtektsforbryteren foretar seg.

Onani kvalifiserer heller ikke som «porneia», men er definitivt noe man bør unngå. Det «framkaller holdninger som fremmer selviskhet, forderver sinnet og skader ens åndelighet», kan vi lese. Sjekk hvilke råd Jehovas vitner gir til den som vil slutte å onanere.

Pass opp for falsk religion

Man risikerer også utestengelse hvis man har «forsettlig, vedvarende, unødvendig samvær med ekskluderte personer som man ikke er i slekt med, trass i gjentatte formaninger», misbruker barn seksuelt eller gjør seg skyldig i «skamløs oppførsel», forklart gjennom en rekke eksempler.

Utestengelse kan også bli straffen for det Jehovas vitner kaller «grov urenhet», eventuelt «urenhet med griskhet». Blant ting man kan straffes for er:
 

  • Bruk av tobakk
  • Dårlig personlig hygiene
  • Feiring av høytider som har tilknytning til «falsk religion» (for eksempel jul)
  • Deltagelse i interreligiøs virksomhet
  • Å gå bevisst inn for å utbre læresetninger som er i strid med bibelske sannheter, slik de blir forkynt av Jehovas vitner
  • Medlemskap i politisk organisasjon (Jehovas vitner skal ikke engasjere seg politisk. Det frarådes sterkt å stemme i valg.)
  • Å skape splittelse og danne sekter
  • Fråtsing (å spise så mye at man føler seg uvel og blir syk)
  • Tyveri
  • Bevisst, ondsinnet løgn
  • Usømmelig snakk (for eksempel komme med «sexbetonte, slibrige uttrykk»)
  • Hvis en mann nekter å forsørge sin kone og barn
  • Vredesutbrudd og vold
  • Deltagelse i sporten boksing

Det er også strengt forbudt for et Jehovas vitne å få blodoverføring. Hvis det kommer fram at et medlem «frivillig og uten å angre» har tatt imot blod, sees dette på som et tegn på at vedkommende ikke lenger ønsker å være medlem i Jehovas vitner. Hvis man ikke angrer og ber om tilgivelse, blir man ekskludert.

Uansett regelbrudd er det lov til å komme tilbake, angre seg og be om tilgivelse. Faktisk er dette en vesentlig del av poenget med utestengelsen. Målet er å gjøre livet så vondt for dem som er ekskludert at de ber om tilgivelse og spør pent om å bli tatt inn i varmen igjen. Eksklusjon er ingen ondsinnet handling, det er en kjærlig ordning, kan vi lese på Jehovas vitners nettsider.

Vil helst løse ting internt

Jehovas vitner vil helst holde seg unna de «verdslige domstolene». Da er det bedre å få personlige uoverensstemmelser avgjort med hjelp fra de eldste i menigheten, heter det i veiledningsboka til trossamfunnets ledere «Vær hyrder for Guds hjord».

Dette er en direkte konsekvens av Bibelens formaninger om at kristne skal ordne opp seg imellom. «Når en av dere har en sak mot en annen, hvordan kan han da våge å legge den fram for de urettferdige og ikke for de hellige?», heter det i Paulus første brev til Korinterne (Det nye testamentet). «Dette er en skam for dere! Finnes det ikke en eneste forstandig blant dere som kan ordne opp i saker mellom brødre?», tordner Paulus videre i bibelteksten.

Dette følger Jehovas vitner trofast opp. Men også her er det noen unntak. De aksepterer at medlemmene må forholde seg til de «verdslige myndighetene» i visse tilfeller, spesielt hvis saken ikke er konfliktfull.

Et annet unntak er misbruk av barn. De eldste blir instruert om at de ikke skal fraråde medlemmer fra å bringe slike saker inn for politi eller andre myndigheter, og at de ikke skal protestere hvis medlemmer gjør dette. Men det gis ingen råd om at medlemmer bør gå til politiet med slikt.

«Hvis dere blir spurt, kan dere si at det er opp til hver enkelt å avgjøre om man vil melde fra om saken til myndighetene eller ikke», heter det i «Vær hyrder for Guds hjord».

I boka som henvender seg til vanlige medlemmer, «Bevar dere selv i Guds kjærlighet», gjengis grunnregelen om at man som hovedregel bør løse uenigheter internt og ikke gå til politi eller rettsvesen.

Hvis det derimot begås en straffbar handling, som for eksempel voldtekt, legemsfornærmelse, mord eller grovt tyveri, «vil det ikke være ukristent» å anmelde saken til myndighetene, selv om dette kan føre til en rettssak, kan vi lese.

Heller ikke her finner vi noen anbefaling om å melde saken til politiet.

Fædrelandsvennen har den siste tiden, gjennom flere artikler, avslørt det indre livet i Jehovas vitner.

Fædrelandsvennen har den siste tiden, gjennom flere artikler, avslørt det indre livet i Jehovas vitner.

Fikk ikke skille seg fra voldelig mann

Avisa Fædrelandsvennen har i det siste publisert en rekke eksempler på hvordan «de eldste» og domsutvalg i norske menigheter av Jehovas vitner har behandlet saker som involverer medlemmer.

Fædrelandsvennen nevner et eksempel der en kvinne ble kryssforhørt om sin seksuelle debut av «de eldste» domsutvalget. En annen kvinne i Jehovas vitner tok abort, og ble møtt med trusler om utstøtelse og isolasjon. En tredje kvinne i menigheten fikk blodoverføring på sykehus mens hun ikke var i stand til å gjøre rede for seg. Etterpå måtte hun stå til rette for domsutvalget og svare på om hun hadde gjort nok for å motsette seg behandlingen.

Fædrelandsvennen bringer også et anonymt intervju med kvinne i Jehovas vitner som ble grovt mishandlet av mannen sin over mange år – en person som var på vei til å bli tatt opp blant «de eldste». Etter en spesielt grov voldsepisode ringte hun i desperasjon til et offentlig krisesenter. Dermed ble myndighetene koblet inn. Ektemannen ble pågrepet, tiltalt og dømt.

Det å ekskludere en slik person var imidlertid ikke var like enkelt for «de eldste» som å ekskludere folk for å ha hatt sex med feil person eller fått blodoverføring.

Kvinnen Fædrelandsvennen har snakket med forteller at hun og barna fikk svært liten støtte i menigheten mens rettsprosessen pågikk. Mannen ble i menigheten. De trodde på ham, ikke på henne. Mannen ble heller ikke ekskludert etter at han ble dømt i tingretten. Først da dommen ble rettskraftig etter at han tapte på nytt i lagmannsretten, og etter at anken hans hadde blitt avvist av Høyesterett, ble han ekskludert.

Eksklusjonen varte ikke lenge. Før mannen var ferdig med soningen ble han tatt inn i varmen igjen, uten å ha angret. Dette skjedde etter at den lokale menigheten i Norge sendte saken over til Jehovas vitners nordiske hovedkontor i Holbæk, Danmark. Jehovas vitner trodde på ham da han bedyret sin uskyld, til tross for at han altså ble straffedømt i to norske rettsinstanser.

En annen kvinne forteller til Fædrelandsvennen at hun anmeldte mannen sin for mishandling, men at saken ble henlagt etter bevisets stilling. Kvinnen fikk beskjed av de eldste om å tilgi ham, noe hun ikke var klar for. Hun ønsket skilsmisse, men det kunne ikke eldsterådet tillate. Jehovas vitner aksepterer bare skilsmisse hvis det har vært utroskap. Hun var dermed ikke «fri fra ham overfor Jehova». Beskjeden fra eldsterådet var følgelig at hun ikke var fri til å etablere noe nytt forhold.

En stund senere fikk hun seg likevel en ny kjæreste, utenfor menigheten denne gangen. Det var selvfølgelig «porneia». Det ble opprettet et domsutvalg, og hun ble ekskludert. Heller ikke hennes barn fikk lov til å ha kontakt med henne. I ettertid måtte kvinnen behandles på sykehus for angst og depresjoner, melder Fædrelandsvennen.

Blå konvolutter

Avisa forteller også om hvordan Jehovas vitner behandler sensitive personopplysninger. Disiplinærsaker mot enkeltmedlemmer blir oppbevart i såkalte «blå konvolutter» og sendt mellom ulike instanser i trossamfunnet. Avisa snakker blant annet med anonyme «Maria» som opplevde at sensitive opplysninger om henne kom på avveie og ble brukt mot henne i en senere sak.

I fjor kom det nye og strengere EU-regler om hvordan man skal behandle personopplysninger – GDPR. Det forsøker Jehovas vitner å oppheve ved å få medlemmer til signere en kontrakt der de i praksis gir fra seg rettigheter og aksepterer at Jehovas vitner behandler personopplysninger omtrent som de alltid har gjort.

Nekter medlemmene å signere, får dette konsekvenser.

«Hvis en forkynner velger å ikke underskrive skjemaet «Samtykkeerklæring om bruk av personopplysninger», kan det være at Jehovas vitner ikke vil kunne vurdere om han eller hun er skikket til å fylle visse roller i menigheten eller til å delta i bestemte religiøse aktiviteter», heter det på Jehovas vitners nettsted.

– Du kan ikke velge å være et Jehovas vitne og ikke skrive under på dette skjemaet, sier «Maria» til Fædrelandsvennen.

Jehovas vitner samler også inn informasjon om ekskluderte personer, samt kartlegger tilbakemeldinger de får når de går fra dør til dør og misjonerer. Er du en av dem som har gitt dem klar beskjed om at du ikke er interessert når de har ringt på hos deg, er det altså en god mulighet for at de har notert seg dette.

Ikke lov til å notere folks livssynstilhørighet

Knut B. Kaspersen, fagdirektør i Datatilsynet, slår fast overfor Fædrelandsvennen at man ikke kan ha domstoler utenom politi og påtalemyndighet i Norge.

– Slike domstoler har ikke noe eget behandlingsgrunnlag. Det er bare myndighetene som har et behandlingsgrunnlag når det gjelder informasjon som berører straffbare forhold, sier han når avisa forteller om domsutvalgene til Jehovas vitner.

Kaspersen viser ellers til en prinsippavgjørelse fra Finland i fjor, om hvordan de nye europeiske personvernreglene (GDPR) skal tolkes i forhold til Jehovas vitners forkynnervirksomhet. Den finske retten slo fast at Jehovas vitner ikke har lov til å registrere den uttrykte livssynstilhørigheten til folk de ringer på dørene til.

Ingen kommentar

Fædrelandsvennen har over lang tid forsøkt å få Jehovas vitner til å gi et intervju om de interne domsutvalgene og hvordan de fungerer. Det fikk de ikke.

Jehovas vitners norske talsmann Dag-Erik Kristoffersen svarer avisa skriftlig og bekrefter i store trekk det som har kommet fram i artikkelen:

«Vi ønsker ikke å bruke tid på et intervju, fordi dine spørsmål dreier seg om noe helt grunnleggende. Det er tydelig forklart i vår interne håndbok som du referer til, i artikler og i vårt blad Vakttårnet. Det er ikke snakk om noe hemmelig, noe nytt eller ukjent», skriver han.

Kristoffersen viser til at Jehovas vitner er et kristent trossamfunn, som har noen klare bibelske retningslinjer for hvordan man skal oppføre seg for å kunne nyte godt av menighetens fellesskap.

Han viser til boka «Vær hyrder for Guds hjord» og understreker at «hvis noen synder grovt mot den bibelske moral, vil et domsutvalg ta stilling til om vedkommende kan fortsette å være medlem av menigheten».

Kristoffersen skriver videre at hvis det er snakk om personlige uoverensstemmelser, for eksempel økonomiske, vil de eldste i menigheten prøve å hjelpe partene til å bli enige om et forlik:

«Hvis det viser seg at det er begått tyveri eller bedrageri, vil det bli nedsatt et domsutvalg, og hvis nødvendig vil vi også ekskludere vedkommende fra menigheten. Avgjørelser truffet av et domsutvalg kan appelleres og vil deretter bli behandlet av et annet utvalg. Så enkelt er det, og vi har ikke mer å si om saken», avslutter han.

Les mer om hvor viktige sommerstevnene er for Jehovas vitner i denne artikkelen fra tidsskriftet Humanist (2017).