Bladet "Vakttårnet" som deles ut på gata av Jehovas vitner i Norge kommer ut på russisk også. Men i Russland er bladet forbudt.

Human-Etisk Forbund protesterer mot undertrykking av Jehovas Vitner

– Et grovt overtramp mot religionsfriheten. Dette bør Norge ta opp med Russland, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.04.2017 kl 10:24

Høyesterett i Russland besluttet i forrige uke at Jehovas Vitner er en «ekstremistisk organisasjon», at de må oppløse seg selv og overlevere alle sine eiendeler til staten.

Russiske myndigheter har tidligere forbudt mange av Jehovas vitners bøker og publikasjoner, samt klassifisert dem som en ekstremistisk organisasjon som ødelegger familier, skaper hat og truer liv.

Dommen i Høyesterett kom etter at det russiske justisdepartementet ba om tillatelse til å stenge Jehovas vitners hovedkvarter i nærheten av St. Petersburg. Det er ca. 175.000 medlemmer av Jehovas vitner i Russland. Høyesterettsdommen kom torsdag i forrige uke etter en seks dager lang rettssak.

I samme bås som nazister

Russland fjernet i 2006 kravet om at en gruppe må spre hat og være voldelig for å kunne klassifiseres som ekstremistisk. Ifølge den russiske definisjonen holder det at en gruppe «oppfordrer til religiøs uenighet». Dermed havnet Jehovas vitner i samme kategori som voldelige islamister og nazister.

Nettsiden til Jehovas vitner i Russland har vært blokkert i over to år på grunn av ekstremistanklagene, og en lokal leder ble fengslet i to år for å inneha «ekstremistisk litteratur» i 2010, melder The Independent.

Kommer til å anke

Til tross for at dommen mot Jehovas vitner ble avsagt av Høyesterett, er det en ankemulighet. Ankefristen er 30 dager. Den ønsker selvsagt vitnene å benytte seg av, melder advokaten deres, Sergej Sjerepanov til Interfax.

Går ikke det, vil saken gå videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier han.

Der vil de ha gode sjanser. I 2010 ble en lignende dom mot Jehovas Vitner i Russland kjent i strid med menneskerettighetene.

– Over 20 år med trakassering

Dommen har ført til skarp kritikk mot Russland fra en rekke internasjonale aktører. OSSE fordømmer Russland for statlig trakassering av Jehovas vitner som har pågått siden 90-tallet med politirazziaer, brannstiftelse, hærverk, tyveri og vilkårlige arrestasjoner.

– Vi er svært skuffet over dommen og bekymret over hvordan dette vil påvirke den religiøse aktiviteten vår. Vi vil selvsagt anke og håper vår rett til å drive fredelig religiøs aktivitet blir gjenopprettet så fort som mulig, sier Jaroslav Sivulski, talsperson for Jehovas vitner i Russland.

Det religiøse livet i Russland er dominert av den russisk-ortodokse kirken. De ser på Jehovas vitner som en «totalitær sekt». Den russisk-ortodokse kirken har betydelig politisk innflytelse og støttes blant annet av president Vladimir Putin.

Se tv-innslag om saken på BBC

Human-Etisk Forbund: – Norge må protestere overfor Russland

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på at Russland med dette i praksis har forbudt Jehovas vitner.

– Dette er et grovt angrep på religionsfriheten, og et klart brudd på menneskerettighetene. Jehovas vitner har rett til å dyrke og fremme sin tro som de vil, uten statlig innblanding. Jeg håper både for Jehovas vitner og Russlands skyld at saken blir anket og omgjort. Hvis ikke håper jeg de tar saken videre, sier hun.

Mile mener norske myndigheter bør ta opp saken med Russland.

– Ja, dette er så alvorlig at jeg vil anmode Norge om å protestere overfor russiske myndigheter. Vi kan ikke sitte stille og se på at våre russiske naboer krenker religionsfriheten på denne måten, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...