Høyesterett i Russland besluttet i forrige uke at Jehovas Vitner er en «ekstremistisk organisasjon», at de må oppløse seg selv og overlevere alle sine eiendeler til staten.
Russiske myndigheter har tidligere forbudt mange av Jehovas vitners bøker og publikasjoner, samt klassifisert dem som en ekstremistisk organisasjon som ødelegger familier, skaper hat og truer liv.
Dommen i Høyesterett kom etter at det russiske justisdepartementet ba om tillatelse til å stenge Jehovas vitners hovedkvarter i nærheten av St. Petersburg. Det er ca. 175.000 medlemmer av Jehovas vitner i Russland. Høyesterettsdommen kom torsdag i forrige uke etter en seks dager lang rettssak.
I samme bås som nazister
Russland fjernet i 2006 kravet om at en gruppe må spre hat og være voldelig for å kunne klassifiseres som ekstremistisk. Ifølge den russiske definisjonen holder det at en gruppe «oppfordrer til religiøs uenighet». Dermed havnet Jehovas vitner i samme kategori som voldelige islamister og nazister.
Nettsiden til Jehovas vitner i Russland har vært blokkert i over to år på grunn av ekstremistanklagene, og en lokal leder ble fengslet i to år for å inneha «ekstremistisk litteratur» i 2010, melder The Independent.
Kommer til å anke
Til tross for at dommen mot Jehovas vitner ble avsagt av Høyesterett, er det en ankemulighet. Ankefristen er 30 dager. Den ønsker selvsagt vitnene å benytte seg av, melder advokaten deres, Sergej Sjerepanov til Interfax.
Går ikke det, vil saken gå videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier han.
Der vil de ha gode sjanser. I 2010 ble en lignende dom mot Jehovas Vitner i Russland kjent i strid med menneskerettighetene.
– Over 20 år med trakassering
Dommen har ført til skarp kritikk mot Russland fra en rekke internasjonale aktører. OSSE fordømmer Russland for statlig trakassering av Jehovas vitner som har pågått siden 90-tallet med politirazziaer, brannstiftelse, hærverk, tyveri og vilkårlige arrestasjoner.
– Vi er svært skuffet over dommen og bekymret over hvordan dette vil påvirke den religiøse aktiviteten vår. Vi vil selvsagt anke og håper vår rett til å drive fredelig religiøs aktivitet blir gjenopprettet så fort som mulig, sier Jaroslav Sivulski, talsperson for Jehovas vitner i Russland.
Det religiøse livet i Russland er dominert av den russisk-ortodokse kirken. De ser på Jehovas vitner som en «totalitær sekt». Den russisk-ortodokse kirken har betydelig politisk innflytelse og støttes blant annet av president Vladimir Putin. Se tv-innslag om saken på BBC
Human-Etisk Forbund: – Norge må protestere overfor Russland
Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagerer sterkt på at Russland med dette i praksis har forbudt Jehovas vitner.
– Dette er et grovt angrep på religionsfriheten, og et klart brudd på menneskerettighetene. Jehovas vitner har rett til å dyrke og fremme sin tro som de vil, uten statlig innblanding. Jeg håper både for Jehovas vitner og Russlands skyld at saken blir anket og omgjort. Hvis ikke håper jeg de tar saken videre, sier hun.
Mile mener norske myndigheter bør ta opp saken med Russland.
– Ja, dette er så alvorlig at jeg vil anmode Norge om å protestere overfor russiske myndigheter. Vi kan ikke sitte stille og se på at våre russiske naboer krenker religionsfriheten på denne måten, sier hun.
– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres i 90 dager etter at abonnementet er utløpt eller til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
