Bare litt over halvparten av barn født i Norge i 2017 ble døpt i Den norske kirke. Foto: Pxhere

Vår spåmann var for optimistisk på kirkens vegne

Oppslutningen om Den norske kirke går fortere nedover enn Fritanke.no trodde for 2,5 år siden, viser de foreløpige kirketallene for 2017.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.03.2018 kl 08:26

Høsten 2015 var anslaget fra vår analytiker Knut Anders Berg at konfirmasjonstallene til Den norske kirke ville ligge på rundt 37.000 i 2017 – en nedgang på ca. 3000 fra 2014.

Nå har vi fasiten, og det viser seg at Berg var for optimistisk på kirkens vegne. 2017-tallene for Den norske kirke, som ble offentliggjort i forrige uke, viser at antall konfirmanter nå er nede på 35.588. Det er 6067 færre enn ni år tidligere siden (2008) – en nedgang på 14 prosent.

58 prosent av alle 15-åringer valgte kirkelig konfirmasjon i 2017. For bare fire år siden, i 2013, var andelen 63,6 prosent. Tilsvarende tall for Humanistisk konfirmasjon i 2017 var 17,4 prosent, en økning fra 15,7 prosent i 2013.

Stadig flere vil la barnet velge selv

Enda verre ser det ut for dåp. Her er tallene redusert med 28 prosent siden 2008, fra 42.599 døpte i 2008 til 30.503 døpte i 2017. I 2017 var det bare litt over halvparten, 53,1%, av barn født i Norge som ble døpt i Den norske kirke.

Det er dåpsnedgangen som bekymrer kirken mest, ettersom det fører til at en stadig større andel av befolkningen mister tilknytningen til kirken.

– Dåp er selve nøkkelen for fremtiden. Inn- og utmeldinger står for promiller. Dåp er prosenter, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, til Vårt Land.

Årsrapporten forklarer dette blant annet med at folk i dag ser ut til å vente med dåp i større grad fordi de ønsker at «barnet må få velge selv».

Samlet utvikling for kirkelige seremonier og gudstjenestedeltagelse i perioden 2008 - 2017.

Medlemsandelen svekkes nok en gang

Samme vei ser det også ut til å gå også for kirkelige vigsler, gravferder, gudstjenester og antall deltagere på gudstjenester. Alle piler peker nedover. For ni år siden, i 2008, hadde Den norske kirke nesten en million flere kirkebesøk enn de hadde i 2017.

Når det gjelder gravferder noterer kirken seg at det i tillegg til færre gravferder, er en merkbar tendens til at flere pårørende ønsker å tone ned det kirkelige ritualet og heller foretrekker en gravferd som bærer mer preg av å være et minnesamvær for den avdøde.

Medlemsandelen i befolkningen svekkes også. I 2016 hadde kirken en medlemsandel på 71,5 prosent. I 2017 har andelen sunket med nesten et helt nytt prosentpoeng til 70,6 prosent. Den norske kirke hadde 17.150 færre medlemmer ved utgangen av 2017 enn året før.

Medlemstallet er her inkludert 133 493 «tilhørige» personer under atten år. Dette er barn som ikke er døpt, og som vil strykes fra kirkeregisteret når de fyller 18. Fjerner vi disse, og bare ser på de som er fullverdige medlemmer i kirken (de som er døpt), ender vi opp med en medlemsandel på 68,1 prosent.

Flere kulturarrangementer og skolegudstjenester

På den positive siden noterer kirken seg at antallet 14- og 15-åringer som velger å døpe seg for å kunne ha kirkelig konfirmasjon har økt fra 847 til 992.

De er også fornøyd med at Den norske kirke har en bred kontaktflate ut mot det norske folk, til tross for at mange piler peker nedover.

Antall kulturarrangement i kirkene gikk opp med sju prosent fra 2016. Antall frivillige i kirken økte med rundt fire prosent. Også antall skolegudstjenester har gått opp med én prosent fra 2016 til 2017, kan vi lese.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...