Det finnes et engelsk uttrykk: «Waiting for the other shoe to drop». Seint på kvelden kommer naboen i etasjen over hjem, du høre ene skoen falle på gulvet, og venter på den neste. Om ikke naboen er enbeint sjørøverkaptein, vil du høre den andre skoen falle.

Denne situasjonen kan overføres til norsk religionssosiologi og kirkestatistikk. Saken er den at i den kirkelige statistikk, hvor kurver peker opp og ned, men nok dessverre for Den norske kirke mest ned, er det noe som viser en stor grad av stabilitet. Det er så påtagelig at det pleier å bli bemerket år etter år i tall fra kirken og i rapporter fra KIFO - Stiftelsen kirkeforskning -om kirkens årlige utvikling.

Hvert år er nemlig antallet kirkelige konfirmanter nokså stabilt som prosentandel av antallet døpte 15 år i forveien.

Slik beskrives det i tilstandsrapporten for Den norske kirke 2014:

«På tross av en jevn nedgang i andel medlemmer over mange år må vi fremdeles kunne si at det heller er stabilitet enn kraftig nedgang som er det fremtredende trekket ved konfirmasjonstallene til Den norske kirke. Tendensen bekreftes også om vi ser på oppslutningen om den kirkelige konfirmasjonen blant dem som er døpt i Den norske kirke».

Og slik ser tallene ut:

Kilder: Kirkelige konfirmanter: KOSTRA: Kirke, SSB, Statistikkbanken tabell 06929. Antall døpte: Kirken.no Om Den norske kirke/ Statistikk/ Antall døpte 1950-2012.

Min spådom

Så langt institutt for Kirkeforskning KIFO. Tendensen er ingen ny oppdagelse. Den går igjen, år etter år, når kirkestatistikken framlegges. Mellom 82-85 prosent av de som ble døpt 14 år tidligere vil konfirmeres kirkelig.

Dermed kan vi regne oss fram til når skoen kommer til å falle. Om vi legger til grunn at mellom 82 og 85 prosent av de som ble døpt vil konfirmeres kirkelig, og at denne andelen fortsetter å holde seg noenlunde stabil, kan vi sette opp en prognose for oppslutningen om kirkelig konfirmasjon de neste fjorten årene, basert på dåpstallene vi allerede kjenner.

Jeg kan ikke se at så er gjort, eller i hvert fall ikke publisert. Siden Kirkeforskning ikke vil forske så mye på kirken, får jeg ta på meg min kirkestatistikknerdete hatt, og gjøre utregningen selv:

Nå har jo 2014 for lengst passert. I følge prognosen skulle antallet kirkekonfirmanter bli mellom 39 400 og 40 481, og fasit ble 40.253. Som vi ser er jo dette et relativt godt resultat for kirken, og prognosen treffer ganske bra.

Når vi ser på tabellen videre, er det alt mulig å gjøre seg noen spådommer.

I 2016 vil antallet sannsynligvis falle under 40 000. I årene 2019 og 2021 er det mulig antallet kirkekonfirmanter vil vise en forbigående stigning, (og begge årene vil Vårt Land proklamere at trenden har snudd) men i årene etterpå, vil tallet falle igjen. Seinest 2027 vil tallet for første gang falle til under 35.000 (Tabellen sier 2026, men det står på 57 konfirmanter, og jeg har en avsky for veddemål med usikkerhet), og allerede i 2029, blir det for første gang under 30.000 kirkekonfirmanter i Norge.

Størrelsen på ungdomskullet for årene framover er vanskeligere å beregne, men alt tyder på at innenfor beregningens rammer vil kirkelig konfirmasjon falle til under 50% av ungdomskullet

Hva vil få utviklingen til å bli annerledes?

Nå er det som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Derfor ville jeg bli veldig overrasket om utregningen slår til for hele 15 årsperioden. (Men de som vil ta et veddemål om tallet vil være innenfor rammene de neste 5 årene, bes ta kontakt).

Men tallene forandrer seg ikke av seg selv. Det er høyst levende, individuelle gutter og jenter som fatter sine avgjørelser om tanker, tro og livssyn, men de gjør det ut fra de de forutsetninger som foreligger.

Det finnes et element som teoretisk sett kan gi et høyere kirkelig konfirmasjonstall, men det finnes langt flere elementer som kan gi et langt raskere fall i antallet.

Takket være et internasjonalt forskningsprosjekt vet vi litt om beveggrunnene til de som velger kirkelig konfirmasjon. I rapporten heter det at konfirmantenes motivasjon for å delta i konfirmasjonen kan deles inn i fire typer:

• det materielle
• det sosiale
• det tradisjonsspesifikke
• det religiøse

Det sosiale fellesskapet med jevnaldrende i konfirmasjonstiden og konfirmasjonsfesten med familie og venner er det som nevnes av flest. Kategorier som «det er en god tradisjon» og «Jeg ble døpt som barn» er også grunner som fremheves av mange, heter det i rapporten.

Det jeg ser som faktorer som kan gi et lavere kirkelige konfirmasjonstall enn i beregningene, er som følger:

• Etter hvert som «KrFs sistegangsvelgere» faller fra, og vi får en besteforeldregenerasjon av gamle 68’ere, vil det neppe øke den eldre generasjons press for kirkekonfirmasjon.
• Når den kirkelige konfirmasjonens andel av det totale ungdomskullet synker, vil ikke det sosiale fellesskapet med andre gi det samme gruppepresset for å delta.
• Konfirmasjonsundersøkelsen til KIFO viste at vel 16 -17 prosent av det kirkelige konfirmasjonskullet regent seg som ikke troende og/eller egentlig ville foretrukket humanistisk konfirmasjon. Kirkelig konfirmasjon har med andre ord fallhøyde.
• Paradoksalt nok kan det som ofte omtales som positivt for kirkelig konfirmasjon, nemlig udøpt ungdom som lar seg døpe for å kunne bli konfirmert, virke negativt for disse beregningene. Det vil gi et feilaktig inntrykk av andelen som blir døpt som spedbarn. Dette gir 15 år senere et oppustet antall døpte 15 åringer å beregne ut fra.
• Den vedvarende sekulariseringen av samfunnet vil føre til at faktorene «Rettferdighet og ansvar for andre», «Vennskap», samt «Meningen med livet» ikke lenger vil være noe som i samme grad nødvendigvis forbindes med kirkelig konfirmasjon.
• Teoretisk kan det tenkes at avskallinger på kirkens høyrefløy vil føre til at de som sikrest ville ha valgt kirkelig konfirmasjon, foretar det i egne kirkesamfunn. Men dette er lite trolig, da den konservative fløyen etterhvert har blitt veldig vant til å bli overkjørt uten å bryte ut, og nøyer seg med å skrive sinte leserbrev til «Dagen».

Når det gjelder ting som kan trekke kirkelige konfirmasjonstall oppover, er det en ting som er innlysende.

Andelen barn født av kirkemedlemmer, og som blir døpt, er fallende. Man må kunne anta at udøpte barn av kirkemedlemmer vil ha større sannsynlighet enn udøpte uten familietilknytning til kirken til å velge kirkelig konfirmasjon, og la seg døpe i den sammenheng.*

Ellers er det ikke lett å se hva som står i veien av ytre forutsetninger for at konfirmasjonstallet over tid vil falle ned til svenske tilstander, hvor selv fristende kultisk aktivitet ikke har hindret at under 30 prosent av svenske ungdomskull konfirmerer seg i kirken.

Vi kan følge med hvordan det går

Mens jeg skriver dette slår det meg at dette er en artikkel som kan ha interesse i år, men langt større interesse om tre, fem, sju år hvor vi kan sjekke i hvilken grad utviklingen har fortsatt, og hvilke utslag det gir.

Det vil også gi anledning til oppdatering av beregningen justert for de forandringer som kan ha funnet sted.

---------

• Som kirkestatistisk snurrepiperi er det å merke seg at et udøpt barn som har en minst en av foreldrene som er kirkemedlem, som lar seg døpe før fylte 18 år, ikke vil bli regnet som +1 i kirkens medlemsregister Det vil stå der allerede som «tilhørende». Slik er den mengden udøpte barn av kirkemedlemmer noe som først vil gi utslag i kirkestatistikken 18 år på etterskudd.