I 2019 og 2021 vil kirkelig konfirmasjon får et lite, forbigående oppsving, spår Knut Anders Berg. Foto: Hans Olav Lien, 2012

Snåsa-Knut ser inn i krystallkulen:

Positive kirkenyheter kan ventes i 2019 og 2021

– Konfirmasjonstallene i Den norske kirke vil fortsette å synke, spår Knut Anders Berg. Han har tatt en titt på hvor ille det kan gå når en «stabil og trygg» utvikling fortsetter.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.10.2015 kl 11:20

Det finnes et engelsk uttrykk: «Waiting for the other shoe to drop». Seint på kvelden kommer naboen i etasjen over hjem, du høre ene skoen falle på gulvet, og venter på den neste. Om ikke naboen er enbeint sjørøverkaptein, vil du høre den andre skoen falle.

Denne situasjonen kan overføres til norsk religionssosiologi og kirkestatistikk. Saken er den at i den kirkelige statistikk, hvor kurver peker opp og ned, men nok dessverre for Den norske kirke mest ned, er det noe som viser en stor grad av stabilitet. Det er så påtagelig at det pleier å bli bemerket år etter år i tall fra kirken og i rapporter fra KIFO - Stiftelsen kirkeforskning -om kirkens årlige utvikling.

Hvert år er nemlig antallet kirkelige konfirmanter nokså stabilt som prosentandel av antallet døpte 15 år i forveien.

Slik beskrives det i tilstandsrapporten for Den norske kirke 2014:

«På tross av en jevn nedgang i andel medlemmer over mange år må vi fremdeles kunne si at det heller er stabilitet enn kraftig nedgang som er det fremtredende trekket ved konfirmasjonstallene til Den norske kirke. Tendensen bekreftes også om vi ser på oppslutningen om den kirkelige konfirmasjonen blant dem som er døpt i Den norske kirke».

Og slik ser tallene ut:

Slik har andelen konfirmerte i andel av antall døpte utviklet i seg i perioden 2003-2013.


Kilder: Kirkelige konfirmanter: KOSTRA: Kirke, SSB, Statistikkbanken tabell 06929. Antall døpte: Kirken.no Om Den norske kirke/ Statistikk/ Antall døpte 1950-2012.

Min spådom

Så langt institutt for Kirkeforskning KIFO. Tendensen er ingen ny oppdagelse. Den går igjen, år etter år, når kirkestatistikken framlegges. Mellom 82-85 prosent av de som ble døpt 14 år tidligere vil konfirmeres kirkelig.

Dermed kan vi regne oss fram til når skoen kommer til å falle. Om vi legger til grunn at mellom 82 og 85 prosent av de som ble døpt vil konfirmeres kirkelig, og at denne andelen fortsetter å holde seg noenlunde stabil, kan vi sette opp en prognose for oppslutningen om kirkelig konfirmasjon de neste fjorten årene, basert på dåpstallene vi allerede kjenner.

Jeg kan ikke se at så er gjort, eller i hvert fall ikke publisert. Siden Kirkeforskning ikke vil forske mye på kirken, får jeg ta på meg min kirkestatistikknerdete hatt, og gjøre utregningen selv:

Konfirmasjonstallene vil befinne seg mellom den blå og den oransje streken de kommende 14 årene, spår Knut A. Berg.

Prognose på konfirmasjonstall i Den norske kirke 2014-2029, basert på dåpstallene 1999-2014.

Nå har jo 2014 for lengst passert. I følge prognosen skulle antallet kirkekonfirmanter bli mellom 39 400 og 40 481, og fasit ble 40.253. Som vi ser er jo dette et relativt godt resultat for kirken, og prognosen treffer ganske bra.

Når vi ser på tabellen videre, er det alt mulig å gjøre seg noen spådommer.

I 2016 vil antallet sannsynligvis falle under 40 000. I årene 2019 og 2021 er det mulig antallet kirkekonfirmanter vil vise en forbigående stigning, (og begge årene vil Vårt Land proklamere at trenden har snudd) men i årene etterpå, vil tallet falle igjen. Seinest 2027 vil tallet for første gang falle til under 35.000 (Tabellen sier 2026, men det står på 57 konfirmanter, og jeg har en avsky for veddemål med usikkerhet), og allerede i 2029, blir det for første gang under 30.000 kirkekonfirmanter i Norge.

Størrelsen på ungdomskullet for årene framover er vanskeligere å beregne, men alt tyder på at innenfor beregningens rammer vil kirkelig konfirmasjon falle til under 50% av ungdomskullet

Hva vil få utviklingen til å bli annerledes?

Nå er det som kjent vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Derfor ville jeg bli veldig overrasket om utregningen slår til for hele 15 årsperioden. (Men de som vil ta et veddemål om tallet vil være innenfor rammene de neste 5 årene, bes ta kontakt).

Men tallene forandrer seg ikke av seg selv. Det er høyst levende, individuelle gutter og jenter som fatter sine avgjørelser om tanker, tro og livssyn, men de gjør det ut fra de de forutsetninger som foreligger.

Det finnes et element som teoretisk sett kan gi et høyere kirkelig konfirmasjonstall, men det finnes langt flere elementer som kan gi et langt raskere fall i antallet.

Takket være et internasjonalt forskningsprosjekt vet vi litt om beveggrunnene til de som velger kirkelig konfirmasjon. I rapporten heter det at konfirmantenes motivasjon for å delta i konfirmasjonen kan deles inn i fire typer:

  • det materielle
  • det sosiale
  • det tradisjonsspesifikke
  • det religiøse

Det sosiale fellesskapet med jevnaldrende i konfirmasjonstiden og konfirmasjonsfesten med familie og venner er det som nevnes av flest. Kategorier som «det er en god tradisjon» og «Jeg ble døpt som barn» er også grunner som fremheves av mange, heter det i rapporten.

Det jeg ser som faktorer som kan gi et lavere kirkelige konfirmasjonstall enn i beregningene, er som følger:

  • Etter hvert som «KrFs sistegangsvelgere» faller fra, og vi får en besteforeldregenerasjon av gamle 68’ere, vil det neppe øke den eldre generasjons press for kirkekonfirmasjon.
  • Når den kirkelige konfirmasjonens andel av det totale ungdomskullet synker, vil ikke det sosiale fellesskapet med andre gi det samme gruppepresset for å delta.
  • Konfirmasjonsundersøkelsen til KIFO viste at vel 16 -17 prosent av det kirkelige konfirmasjonskullet regent seg som ikke troende og/eller egentlig ville foretrukket humanistisk konfirmasjon. Kirkelig konfirmasjon har med andre ord fallhøyde.
  • Paradoksalt nok kan det som ofte omtales som positivt for kirkelig konfirmasjon, nemlig udøpt ungdom som lar seg døpe for å kunne bli konfirmert, virke negativt for disse beregningene. Det vil gi et feilaktig inntrykk av andelen som blir døpt som spedbarn. Dette gir 15 år senere et oppustet antall døpte 15 åringer å beregne ut fra.
  • Den vedvarende sekulariseringen av samfunnet vil føre til at faktorene «Rettferdighet og ansvar for andre», «Vennskap», samt «Meningen med livet» ikke lenger vil være noe som i samme grad nødvendigvis forbindes med kirkelig konfirmasjon.
  • Teoretisk kan det tenkes at avskallinger på kirkens høyrefløy vil føre til at de som sikrest ville ha valgt kirkelig konfirmasjon, foretar det i egne kirkesamfunn. Men dette er lite trolig, da den konservative fløyen etterhvert har blitt veldig vant til å bli overkjørt uten å bryte ut, og nøyer seg med å skrive sinte leserbrev til «Dagen».

Når det gjelder ting som kan trekke kirkelige konfirmasjonstall oppover, er det en ting som er innlysende.

Andelen barn født av kirkemedlemmer, og som blir døpt, er fallende. Man må kunne anta at udøpte barn av kirkemedlemmer vil ha større sannsynlighet enn udøpte uten familietilknytning til kirken til å velge kirkelig konfirmasjon, og la seg døpe i den sammenheng.*

Ellers er det ikke lett å se hva som står i veien av ytre forutsetninger for at konfirmasjonstallet over tid vil falle ned til svenske tilstander, hvor selv fristende kultisk aktivitet ikke har hindret at under 30 prosent av svenske ungdomskull konfirmerer seg i kirken.

Vi kan følge med hvordan det går

Mens jeg skriver dette slår det meg at dette er en artikkel som kan ha interesse i år, men langt større interesse om tre, fem, sju år hvor vi kan sjekke i hvilken grad utviklingen har fortsatt, og hvilke utslag det gir.

Det vil også gi anledning til oppdatering av beregningen justert for de forandringer som kan ha funnet sted.

---------

  • Som kirkestatistisk snurrepiperi er det å merke seg at et udøpt barn som har en minst en av foreldrene som er kirkemedlem, som lar seg døpe før fylte 18 år, ikke vil bli regnet som +1 i kirkens medlemsregister Det vil stå der allerede som «tilhørende». Slik er den mengden udøpte barn av kirkemedlemmer noe som først vil gi utslag i kirkestatistikken 18 år på etterskudd.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

Trumps nulltoleranse og barna som forsvant

BAKGRUNN/KOMMENTAR: Over 2000 barn er skilt fra foreldrene på USAs grense mot Mexico de siste månedene. Men hvorfor? Hvor er de? Og hva vil skje med dem?

Har dyr moral?

Har dyr moral?

Har dyr moral – eller bare noe som ligner? Erik Tunstad ser nærmere på moralens evolusjon.

Det evige jødehat

Det evige jødehat

LANGLESNING/KOMMENTAR: Bård Larsen om antisemittismen som ikke ville dø

Den største endringen i livssyns-Norge

Den største endringen i livssyns-Norge

KOMMENTAR: Norge har fått en liten andel muslimer, men det er ikke den mest dramatiske endringen når det gjelder tro og livssyn i Norge.

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

Konspirasjonsteoriar hemmar samfunnskritikk

KOMMENTAR: – At folk byter ut samfunnskritikk eller systemkritikk med konspirasjonsteoriar er eit sjukdomstrekk, skriv Øyvind Strømmen.

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

Av og til bør vi forby det vi ikke liker

DEBATT: Vi står overfor en utfordring når foreldre og de som skal ivareta oppdragerrollen ikke har sammenfallende interesser med samfunnet, konstaterer Mahmoud Farahmand.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon