Den norske kirkes andel av befolkningen svekket med ti prosentpoeng på ti år

På onsdag kom kirketallene for 2015 fra Statistisk sentralbyrå.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2016 kl 09:09

Statistikken for Den norske kirke i 2015 ble offentliggjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) på onsdag.

Tallene er nedslående lesning for Den norske kirke. Medlemsandelen av befolkningen fortsetter å gå nedover. Den er nå på 72,9 prosent. For ti år siden, i 2006, lå andelen nesten ti prosentpoeng høyere, på 82,7 prosent.

Både antall gudstjenester og deltakere på gudstjenestene har gått ned de siste årene. Fra 2014 til 2015 var det 2,1 prosent færre deltakere på gudstjenestene. Gudstjenestebesøkene har gått ned hvert år siden 2005, bortsett fra i 2011. Sammenliknet med 2005 representerer 2015-tallene en nedgang på nær 1 million deltakere.

Nedgang for dåp, konfirmasjon og vigsel

34 100 personer ble døpt i Den norske kirke i 2015. Det er 2,7 prosent færre enn året før. Nedgangen fra 2014 til 2015 er imidlertid litt svakere enn året før. Andelen døpte sammenlignet med totalt antall nyfødte har sunket hvert år siden 2005.

Det var 700 færre kirkekonfirmanter i 2015 enn i 2014. Konfirmasjonstallene har dermed ikke gått ned i samme grad som dåpstallene, skriver SSB. I 2015 utgjorde kirkens konfirmanter 62 prosent av årskullet, mens 66 prosent av 15-åringene konfirmerte seg kirkelig i 2005.

I 2015 giftet litt over 7 800 par seg i Den norske kirke. Det er en svak nedgang i absolutte tall fra 2014. Fra 2014 til 2015 har også andelen kirkelige vielser av alle vielser gått ned med 0,5 prosentpoeng: fra 35 prosent til 34,5.

Antall kirkelige gravferder av totalt antall døde ligger noenlunde stabilt.

Se flere kirketall hos SSB.

Utskrift av utviklingen for fem sentrale variabler de siste ti årene. Andelen av befolkningen er 0,2 prosentpoeng lavere her i 2015 fordi folk uten registrert bostedsadresse ikke er regnet med.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...