Det sittende hovedstyret: Fra venstre, økonomileder Kjersti Øyslebø Brataas, Andreas Heldal-Lund, tidligere HU-leder Lars-Petter Helgestad er siden bildet ble tatt i 2009 byttet ut med nåværende HU-leder Dan-Raoul Miranda, Anja Jergel Vestvold, Lillian Hjorth, Leonid Rødsten,Baard Thalberg,Randi Hermanrud,ansattes representant Reidar Thorsen og Åse Kleveland. Foto: Even Gran

Hovedstyrevalg i Human-Etisk Forbund:

Valgkomiteen snart klar med innstilling

Human-Etisk Forbunds landsmøte siste helg i mai skal velge nytt hovedstyre til organisasjonen. Hvem skal lede organisasjonen da? Valgkomiteen holder fortsatt kortene tett til brystet, men avslører hva de mener er et godt styre.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.03.2011 kl 13:56

Styreleder Åse Kleveland tar gjenvalg, og det ønsker også flere av dagens styremedlemmer å gjøre. Samtidig har valgkomiteen i Human-Etisk Forbund (HEF) sittet ringside og fulgt hovedstyrets arbeid siden forrige valg. Komiteen skal snart levere sin innstilling til landsmøtet, men hva medlemmene der er kommet fram til, er fortsatt hemmelig. De har snakket med alle, konferert med tillitsvalgte landet over og fått inn mange forslag på kandidater – gamle og nye navn.

– Vi nærmer oss noe, sier leder i komiteen, Grethe Brunæs, hemmelighetsfullt når Fritanke.no møter tre av komitémedlemmene til en prat. Etter at dette intervjuet ble gjort, har Tom Hedalen trukket seg fordi han er fremmet som kandidat til hovedstyrevalget og har takket ja. Valgkomiteen består nå av Grethe Brunæs, Helga Alver og Einar Morten Lassesen. Steinar Nilsen trakk seg tidligere i perioden.

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund (HEF) er det øverste valgte organet i organisasjonen mellom landsmøtene. Det tar beslutningene og skal legge visjonene for hvor organisasjonen beveger seg. Valgkomiteen har intervjuet alle de sittende styremedlemmer. Ut fra hvem som har sagt at de vil fortsette og hvem som har sagt at de ikke tar gjenvalg, har de vurdert hvilke grep de synes bør tas for at kabalen skal gå opp på den måten de synes er best.

Så siden vi ikke får innsyn i hvilke navn valgkomiteen har på blokka, spør vi hvordan de som skal innstille overfor landsmøtet tenker rundt arbeidet med å innstille et best mulig hovedstyre for organisasjonen.

– Når vi skal sette opp et forslag til styresammensetning, er det for oss en kabal man må se langsiktig på. Det vi er veldig opptatt av er å få et mangfold i sammensetningen, både på kompetanse og i forhold til hva de er engasjert i. Vi har fått mange forslag, men kan for eksempel ikke ha tre innenfor samme kategori. Vi må passe på at vi supplerer med ulike typer kompetanse osv, poengterer Einar Morten Lassesen.

I en landsdekkende organisasjon som HEF er det nemlig mange hensyn å ta når personer skal innstilles til forbundets øverste organ. De ulike landsdelene skal representeres, det skal være kjønnsbalanse og spredning i alder, blant annet.

– Det er en stor kabal som skal gå opp, men vi begynner på fagligheten og det de er opptatt av, og deretter tenker vi kjønn, geografi osv., men dette er en utfordring å kommunisere overfor landsmøtet. Hvis vi skulle foreslå sju kvinner i styret, vil man veldig tydelig se kjønnsskjevheten, men ikke umiddelbart hvordan de sju ivaretar ulik kompetanse, sier Lassesen.

Kompetansen hovedstyret må besitte er blant annet organisasjonskompetanse og kunnskap om organisasjonen, samt forståelse for hovedstyrets rolle i organisasjonen.

– Hovedstyret er det øverste styret mellom landsmøtene, så det er viktig at det er bevisst sin oppgave. Som det at det er styret som skal styre og ikke administrasjonen, sier Grete Brunæs.

Landsmøtet har siste ord, selvfølgelig

Det har vært år der valgkomiteens innstilling har skapt hurlumhei på landsmøtet. Denne valgkomiteen er veldig klar over at landsmøtet har siste ord, og at det ikke er sikkert de vil følge valgkomiteens innstilling. Men de håper selvsagt på å få til et oppsett som landsmøtet vil bifalle.

– Det er ikke noe poeng for oss å provosere landsmøtet. Vi har jo ikke noe annet å tjene enn å få et velfungerende og bra styre. Både for administrasjonen og for styret.

– Så hva vil et velfungerende styre si?

– Det er et styre som tørr å ta beslutninger, som tørr å ta politiske valg, sier Lassesen.

– Er det også viktig at styret er humanistisk visjonært? Kan det blir for mange organisasjonsmennesker?

– Åja, ja ja, svarer valgkomiteen samstemte.

– Det er viktig med noen som kan løfte blikket, sier Lassesen.

– Det er jo ikke et forretningsministerium vi er ute etter, sier Hedalen.

– Men det blir feil hvis man bare har folk med vyer som ikke klarer å trekke det ned i praksis. Det blir lett for luftig, sier Lassesen.

– Vi må ha med grasrota, vi må ha noen visjonære, og vi må ha noen som ser forretningsmessig framover, fordi vi er store, understreker Brunæs.

Ifølge valgkomiteen er dagens styre velfungerende, men med rom for forbedring.

– Det vil være mer enn to utskiftninger i vårt styre. Vi legger opp til mye kontinuitet, men det må jo også komme nye krefter til. Og når noen utskiftninger skjer, kan det få konsekvenser for andre igjen for at helhetskabalen skal gå opp.

– Hvor lenge er det sunt at et styremedlem sitter?

– Det handler ikke nødvendigvis om år, men om motivasjon og engasjement, om hvorvidt du har guts og kampviljen inne, mener Lassesen.

– Har dere fått mange forslag på navn fra organisasjonen?

– Åja, det har vi, sier Brunæs.

– Vi ser for eksempel at opprettelsen av Humanistisk Ungdom har gitt avkastning. Mange forslag med bakgrunn derfra, og det er veldig spennende, sier Hedalen.

Valgkomiteens innstilling er klar i midten av mars.

Les også:
Styreleder Åse Kleveland tar gjenvalg
Valgkomitémedlem ble styrekandidat

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...