Sturla Stålsett under framleggingen av Stålsett-utvalgets rapport i januar 2013. Foto: Even Gran

Sturla Stålsett fornøyd med regjeringens forslag

Sturla Stålsett er uenig med Human-Etisk Forbund. – Regjeringens lovforslag bryter ikke med prinsippet om likebehandling, mener han. Bente Sandvig er skuffet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.12.2017 kl 10:48

Regjeringen har sendt ut et forslag til ny lov om alle tros- og livssynssamfunn i Norge, inkludert Den norske kirke. Human-Etisk Forbund er sterkt kritisk til forslaget, og mener det er et klart tilbakeskritt fra utredningsarbeidet som ligger til grunn for lovforslaget, nemlig Stålsett-utvalget som ble lagt fram i januar 2013.

Utvalgets leder, Sturla Stålsett, er ikke enig med Human-Etisk Forbund i at regjeringens lovforslag er et tilbakeskritt.

– Lovforslaget følger opp hovedintensjonen fra vårt utvalg. Det er noen ulikheter, men generelt sett mener jeg vår hovedanbefaling er ivaretatt. Vi ga råd om å legge til rette for et livssynsåpent samfunn med en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk, og der likebehandling og ikke-diskriminering ligger i bunnen. Dette mener jeg regjeringen har fulgt opp, sier han.

– Human-Etisk Forbund mener særbehandlingen av Den norske kirke utvides i lovforslaget, sammenlignet med rådene som ditt utvalg ga, og at dette svekker likebehandlingen. Hva tenker du om det?

– Dette er vanskelige avveininger. Utgangspunktet er ulikt, historisk og juridisk. Det gjenspeiles i Grunnlovens paragraf 16 som ikke er endret, eller vil bli det med det første. Der gis Den norske kirke en egen status og ansvar som Norges folkekirke. Hva det betyr, må nødvendigvis følges opp politisk. Gitt dette utgangspunktet, gjelder det å finne det rette balansepunktet, der man sikrer at likebehandlingen blir reell selv om utgangspunktet og rollene er forskjellige. Jeg kan se at noen av regjeringens forslag kan leses som at likebehandlingen svekkes, men jeg synes likevel at regjeringen holder seg godt innenfor.

Skeptisk til stor grad av skjønn i lovtolkningen

En av hovedinnvendingene til Human-Etisk Forbund er at departementet først stiller en del særkrav til Den norske kirke i lovs form som ingen andre utsettes for, for deretter bruker de samme kravene til å legitimere særbehandling av kirken.

Stålsett er ikke enig i at dette er et sirkelargument.

– Lovformuleringene utdyper hva som menes med at Den norske kirke er Norges folkekirke. Det tar utgangspunkt i det lovgiver oppfatter som å ivareta noen faktiske behov i befolkningen, gitt kirkens historiske og samtidige rolle. At man så legger til rette for at Den norske kirke reelt kan ivareta det ansvaret den får, er da rimelig. Når det ansvaret er annerledes enn det som gis andre trossamfunn, skaper det forskjeller. Men disse forskjellene er ikke uforenlige med rimelig likebehandling. Vårt utvalgsarbeid anbefalte tiltak for å gjøre likebehandlingen bedre, gitt det ulike utgangspunktet. Det står ved lag.

– Hva tenker du om at regjeringen foreslår en lovformulering om at alle penger som bevilges til Den norske kirke som en følge av «dens særlige stilling» skal unntas fra beregningsgrunnlaget? Ser du en fare i at dette kan åpne for en bred tolkning som igjen kan svekke likebehandlingen?

– Jeg er enig i at denne formuleringen i stor grad åpner for av skjønn. Det kan være grunn til å følge med på hvordan bestemmelsen blir brukt, hvis den skulle bli vedtatt. Likebehandlingen skal være reell. Det bør være klare regler for hva som skal være med i beregningsgrunnlaget, og hva som bør holdes utenfor. I rådene vårt utvalg ga til regjeringen om dette, prøvde vi i så stor grad som mulig å unngå skjønn.

Mener fortsatt gravplassene bør bli kommunale

Stålsett mener det er praktisk og fornuftig at all pengestøtte til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke foreslås lagt til staten, og at kommunene ikke lenger skal ha noe med dette å gjøre. Når det gjelder Den norske kirke selv, er han mer i tvil.

– Kirkens lokale forankring har en lang og viktig tradisjon i Norge. Det handler om deltakelse og medbestemmelse, også for dem som ikke er de mest kirkelig aktive. Samtidig ser jeg at det kan være fordeler med statliggjøring også her. Jeg heller mot at det fortsatt bør være et todelt ansvar mellom stat og kommune å utbetale tilskudd til Den norske kirke, men dette gjenstår det i tilfelle å få en mer presis utredning av. Flere modeller er tenkelige, sier han.

Regjeringen går inn for at gravplassforvaltningen fortsatt bør være et kirkelig ansvar, mens Stålsett-utvalget gikk inn for at den bør gjøres kommunal. Sturla Stålsett er fortsatt enig med sitt eget utvalg.

– Jeg mener det prinsipielt riktige er at gravforvaltning er en offentlig tjeneste som det offentlige bør ta seg av, som vi gikk inn for i utredningen.

Regjeringen foreslår en slags mellomløsning der kirken ikke lenger skal ha en lovpålagt rett til å forvalte gravplassene på vegne av alle, men der kommunen kan overta det hvis de ønsker, i samråd med fylkesmannen.

– Vi får si det er et skritt i riktig retning, kommenterer Stålsett.

– Forslaget underkjenner barns trostilhørighet

Stålsett er ellers skeptisk til regjeringens forslaget om at det skal være en aldersgrense på 15 år når det gjelder tilskudd.

– Jeg ser at departementet understreker at det bare handler om hva som utløser tilskudd, og at det ikke er ment som en underkjennelse av barns trostilhørighet. Men likevel, poenget er hva som signaliseres. Her sier regjeringen at de ikke anerkjenner barns selvstendige tilhørighet til tros- og livssynssamfunn. Det er i strid med utgangspunktet for den aktivt støttende tros- og livssynspolitikken, nemlig å gi materielt grunnlag for tros- og livssynsfriheten. Den gjelder som kjent også barn og unge.

Regjeringen foreslår også at det skal være en nedre grense på 500 medlemmer for hvem som skal få støtte. Dette er ikke Stålsett like kritisk til.

– Jeg mener det bør være en nedre grense, men 500 er kanskje litt høyt. Flertallet i utvalget foreslo en grense på 100 medlemmer. Så er det viktig å få med at trossamfunn som kommer under denne grensen kan slå seg sammen og søke støtte sammen. Jeg mener dette sikrer ordningen, slik at den ikke blir diskriminerende. Det skulle ikke være nødvendig å være enig teologisk for å gå sammen i et slikt samarbeid, sier han.

Bente Sandvig (t.v.) og Sturla Stålsett var mer enige da de framla utvalgsrapporten i 2013, enn de ser ut til å være i dag. Foto: Even Gran

Sandvig: – Jeg hadde ventet en mer prinsipiell støtte fra Stålsett

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, som også satt i Stålsett-utvalget, er skuffet over holdningene til sin utvalgsleder.

– Jeg må innrømme at jeg hadde ventet en klarere, mer prinsipiell støtte fra Sturla Stålsett i denne saken, sier Sandvig etter å ha lest hans kommentarer.

Sandvig er overrasket over Stålsetts holdning siden et enstemmig utvalg, særlig i kapittelet der de så ut over kirkeforliket, ifølge henne vektla likebehandling sterkere enn hensyn til tradisjon og majoritet.

– Vi skrev at det «ved en aktivt støttende stat stilles større krav til gjennomføringen av likebehandlingsprinsippet enn ved en mer passiv tilnærming». I tillegg vektla vi at ved konflikt mellom likebehandlingsprinsippet og argumenter basert på historiske forhold bør likebehandlingsprinsippet være overordnet, sier Sandvig.

Hun mener dette mildt sagt ikke er tilfelle i det foreliggende lovforslaget.

– I stedet for å likebehandle, legges det opp til forskjellsbehandling på langt flere områder enn rimelig er, selv om man tar hensyn til mantraet «Den norske kirkes særlige stilling som folkekirke».

Sandvig legger til at utvalget var enig i at den dagen Den norske kirke ble et selvstendig rettssubjekt, ville behovet for en særlig lovregulering av kirken forsvinne, og at også Den norske kirke burde få støtte fra staten etter medlemstall.

– Men nå foreslås at altså ny lovregulering av det særegne ved Den norske kirke, framfor å utvikle like ordninger for finansiering og felles formål, sier hun.

Hun mener regjeringens lovforslag i beste fall er en totalt unødvendig omvei til utvalgets ambisjon om likebehandling, mens det i verste fall er kroken på døra for ambisjonen om reell likebehandling.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...