68 norske sigøynere prøvde å komme seg fra Tyskland tilbake til Norge i 1934, men ble nektet adgang til landet av norske myndigheter. Statsborgerskapet deres var erklært ugyldig på 1920-tallet, med hjemmel i fremmedlovens sigøynerparagraf. 56 menn, kvinner og barn fra den norske rombefolkningen ble drept i konsentrasjonsleirer. Bildet viser noen av dem rett før deportasjonen fra Danmark tilbake til Tyskland. Foto: Klok Foto, København. Fra boken En for hverandre: sigøynerne Milos Karoli og Frans Josef forteller, Gyldendal 1978.

Norske rom venter fortsatt på en beklagelse

Det norske rommiljøet ble nær utslettet i nazistenes dødsleir, men det som skjedde er viet lite oppmerksomhet her i landet. Først nå – 70 år senere – er antall ofre kjent.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Til sammen 66 personer ble deportert til Auschwitz-Birkenau, og bare fire av dem overlevde krigen, viser en rapport fra Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteter som ble lagt fram torsdag.

– Min bestefar, Milos Karoli, var en av dem. Han var 16 år gammel, men veide bare 36 kilo da krigen sluttet, forteller Natalina Jansen fra historieprosjektet Le Norveganongi Romengi Historia (norske roms historie).

Hun har bistått historikerne som har gått gjennom tidligere forskning, lest dokumenter og konsultert rommiljøene for å få oversikt over hva som skjedde med denne gruppen før og under andre verdenskrig.

– Dette var på tide. Jeg er veldig glad for at vi blir hørt, at vår historie endelig kommer fram, sier hun til NTB.

– Ingen heltemodig historie

Rapporten beskriver hvordan de norske romfamiliene ble utsatt for overgrep også fra norske myndigheter. Det var enighet om at rom ikke kunne regnes som norske statsborgere, og et uttalt mål at alle rom skulle utvises fra landet. Med bakgrunn i den såkalte sigøynerparagrafen, ble de fratatt statsborgerskap og nektet innreise til landet.

Forskerne har også dokumentert hvordan Norge betalte Nazi-Tyskland for kostnadene tyskerne hadde med å frakte dem videre.

De fleste romfamiliene endte i Belgia, hvor de deretter ble deportert til sigøynerleiren i Auschwitz-Birkenau. Noen tok seg også over grensen til Frankrike, og overlevde krigen i leirsystemet der.

– Dette er dessverre ingen heltemodig historie. Norge var del av et Europa som hadde klart rasistiske holdninger overfor rom, sa kommunalminister Jan Tore Sanner (H) da han mottok rapporten om.

– De ble sett på som en belastning. Norske myndigheter tøyde lover og regler for å unngå økonomisk og sosialt ansvar, sa han.

Først i 1956 ble sigøynerparagrafen fjernet. Selv da kan man stille spørsmål ved om fjerningen i praksis var mer enn en kosmetisk endring, mener historiker Maria Rosvoll, en av forskerne bak rapporten.

Beklaget ikke

Lite har hittil vært kjent om de norske ofrene, og det har vært liten interesse for temaet. Rommiljøet har i en årrekke bedt om at norske myndigheter må beklage.

Sanner tok ikke ordet beklage i sin munn da han mottok rapporten med historien om den norske rombefolkningens skjebne.

– Jeg har forståelse for det kravet, men det er et så alvorlig og seriøst spørsmål at vi er nødt til å vurdere grundig hvordan vi skal følge opp overfor norske rom. Det betyr vi må gå grundig gjennom rapporten, sier han til NTB.

Natalina Jansen er skuffet over at det heller ikke denne gangen kom noen beklagelse.

– Jeg synes det var fælt. Jeg forventet meg det, jeg så fram mot beklagelsen, sier hun.

Fortsatt debatt

Den dagsaktuelle debatten om tilreisende rom og spørsmål om tiggeforbud er et tema også i det norske rommiljøet, sier Jansen.

– Mange ganger snakker vi om det og synes det er fælt. En gang i tiden var det vi som satt sånn. I dag sitter de sånn, sier hun.

Sanner vil ikke kommentere om myndighetene fortsatt har et anstrengt forhold til romfolk, nå de tilreisende.

– Det er egentlig et annet spørsmål. Denne rapporten handler om hvordan norske rom ble behandlet i forkant og under andre verdenskrig. Jeg synes det er viktig at vi har fått den på bordet, og diskuterer hvordan vi kan gjøre den delen av norsk historie mer kjent for det store flertallet, sier han. (©NTB)

Anne.Marjatta.Goystdal@ntb.no

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...