De ferske tallene fra SSB viser at stadig færre ungdommer velger kirkelig konfirmasjon. Foto: Even Gran

Oppslutningen rundt Den norske kirke fortsetter å synke

De endelige kirketallene for 2017 ble offentliggjort i dag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 11:17

Medlemstallet går ned, prosentandelen i befolkningen går ned, og det samme kan man si om seremoniene også. Ingen av dem viser positive tall. Medlemsandelen i befolkningen er nå nede på 70.6 prosent.

De endelige 2017-tallene for Den norske kirke, som ble offentliggjort i dag, viser at antall konfirmanter er nede på 35.519. Det er 5667 færre enn for fem år siden (2012) – en nedgang på 14 prosent. Også når det gjelder antall døpte, antall vigsler og kirkelige gravferder bekrefter tallene en nedadgående tendens.

Utmeldingstallet for 2017 ligger på drøyt 15.000, mot bare 2443 innmeldinger. Toppåret for utmeldinger er 2016. Da lanserte kirken den nettbaserte utmeldingssiden sin.

Øvrige tall kan leses ut av denne tabellen:

Litt flere i kirken på julaften

Man skal lete godt for å finne tall som peker oppover for kirken. Men ett tall peker litt oppover.

SSB rapporterer om færre arrangerte julaftengudstjenester, men oppmøtet på julaften øker litt fra 2016. Nær 560.000 personer gikk i kirken på julaften, en økning på nesten 7000 fra året før (ca. 10,5 prosent av befolkningen).

Antallet oppmøtte til julaftengudstjenester viser ingen klar tendens de siste fem årene. Tallet varierer mellom 550- og drøye 560.000.

Ut over dette peker alle piler nedover. Det arrangeres færre gudstjenester og færre møter opp.

I fjor ble det rapportert om en liten økning i folk som deltar i nattverd, men nå er også det tallet lavere enn året før. Fra og med 2013 har imidlertid nattverdgang vært mer populært enn i bunnåret 2012.

Du finner flere detaljer om statistikken hos SSB.

Les også vår sak om de foreløpige 2017-tallene da de ble offentliggjort i mars

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...