Bare litt over halvparten av barn født i Norge i 2017 ble døpt i Den norske kirke. FOTO: Pxhere

Vår spåmann var for optimistisk på kirkens vegne

Oppslutningen om Den norske kirke går fortere nedover enn Fritanke.no trodde for 2,5 år siden, viser de foreløpige kirketallene for 2017.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
21.03.2018 kl 08:26

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Gudstjenestedeltagelsen er på vei ned.

Se bildet større

Stadig færre velger å døpe barna sine i Den norske kirke.

Se bildet større

Tabell som viser utviklingen for dåp, vigsler og gravferder.

Se bildet større

I Oslo var det i 2017 bare drøyt 30 prosent av fødte barn som ble døpt i Den norske kirke.

Høsten 2015 var anslaget fra vår analytiker Knut Anders Berg at konfirmasjonstallene til Den norske kirke ville ligge på rundt 37.000 i 2017 – en nedgang på ca. 3000 fra 2014.

Nå har vi fasiten, og det viser seg at Berg var for optimistisk på kirkens vegne. 2017-tallene for Den norske kirke, som ble offentliggjort i forrige uke, viser at antall konfirmanter nå er nede på 35.588. Det er 6067 færre enn ni år tidligere siden (2008) – en nedgang på 14 prosent.

58 prosent av alle 15-åringer valgte kirkelig konfirmasjon i 2017. For bare fire år siden, i 2013, var andelen 63,6 prosent. Tilsvarende tall for Humanistisk konfirmasjon i 2017 var 17,4 prosent, en økning fra 15,7 prosent i 2013.

Stadig flere vil la barnet velge selv

Enda verre ser det ut for dåp. Her er tallene redusert med 28 prosent siden 2008, fra 42.599 døpte i 2008 til 30.503 døpte i 2017. I 2017 var det bare litt over halvparten, 53,1%, av barn født i Norge som ble døpt i Den norske kirke.

Det er dåpsnedgangen som bekymrer kirken mest, ettersom det fører til at en stadig større andel av befolkningen mister tilknytningen til kirken.

– Dåp er selve nøkkelen for fremtiden. Inn- og utmeldinger står for promiller. Dåp er prosenter, sier biskop i Agder og Telemark, Stein Reinertsen, til Vårt Land.

Årsrapporten forklarer dette blant annet med at folk i dag ser ut til å vente med dåp i større grad fordi de ønsker at «barnet må få velge selv».

Se bildet større

Samlet utvikling for kirkelige seremonier og gudstjenestedeltagelse i perioden 2008 - 2017.

Medlemsandelen svekkes nok en gang

Samme vei ser det også ut til å gå også for kirkelige vigsler, gravferder, gudstjenester og antall deltagere på gudstjenester. Alle piler peker nedover. For ni år siden, i 2008, hadde Den norske kirke nesten en million flere kirkebesøk enn de hadde i 2017.

Når det gjelder gravferder noterer kirken seg at det i tillegg til færre gravferder, er en merkbar tendens til at flere pårørende ønsker å tone ned det kirkelige ritualet og heller foretrekker en gravferd som bærer mer preg av å være et minnesamvær for den avdøde.

Medlemsandelen i befolkningen svekkes også. I 2016 hadde kirken en medlemsandel på 71,5 prosent. I 2017 har andelen sunket med nesten et helt nytt prosentpoeng til 70,6 prosent. Den norske kirke hadde 17.150 færre medlemmer ved utgangen av 2017 enn året før.

Medlemstallet er her inkludert 133 493 «tilhørige» personer under atten år. Dette er barn som ikke er døpt, og som vil strykes fra kirkeregisteret når de fyller 18. Fjerner vi disse, og bare ser på de som er fullverdige medlemmer i kirken (de som er døpt), ender vi opp med en medlemsandel på 68,1 prosent.

Flere kulturarrangementer og skolegudstjenester

På den positive siden noterer kirken seg at antallet 14- og 15-åringer som velger å døpe seg for å kunne ha kirkelig konfirmasjon har økt fra 847 til 992.

De er også fornøyd med at Den norske kirke har en bred kontaktflate ut mot det norske folk, til tross for at mange piler peker nedover.

Antall kulturarrangement i kirkene gikk opp med sju prosent fra 2016. Antall frivillige i kirken økte med rundt fire prosent. Også antall skolegudstjenester har gått opp med én prosent fra 2016 til 2017, kan vi lese.

Siste nytt i Nyheter

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

 
Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

David Silverman sparket fra American Atheists

Beskyldes for seksuelle overgrep.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse