Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad har frafalt den tidligere lovnaden om at saken skulle være avklart før sommeren 2019.
 Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad har frafalt den tidligere lovnaden om at saken skulle være avklart før sommeren 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Ny lov om tro og livssyn forsinket igjen

Planen var stortingsvedtak nå i vår. Nå blir det kanskje ikke vedtak før neste vår, i 2020.

Publisert:

Sist oppdatert: 14.02.2019 kl 12:08

Den nye samlede tros- og livssynsloven, som skal erstatte Kirkeloven og de to lovene som styrer utbetalingene til de andre tros- og livssynsamfunnene, har blitt forsinket igjen.

– Lovproposisjonen om tro og livssyn oversendes Stortinget tidsnok til behandling i Stortinget under vårsesjonen 2019, var meldingen Fri tanke fikk av Kulturdepartementet i april i fjor.

Saken har vokst ettersom årene har gått. Først snakket departementet bare om den nye loven. Så ble den brede stortingsmeldingen om tros- og livssynspolitikk, oppfølgingen av Stålsett-utvalget, lagt til.

Senere har Kulturdepartementet signalisert at de også, i samme runde, ønsker å komme med en avklaring på hvem som skal eie og disponere Opplysningsvesenets fond – et annet omdiskutert spørsmål som krever sine egne lovendringer.

Legges fram før sommeren

Etter Krfs inntreden i regjeringen i januar har tros- og livssynspolitikken blitt flyttet over til Barne- og likestillingsdepartementet. Kjell Ingolf Ropstad (Krf) har tatt over som livssynsminister.

Intensjonen om at saken skal komme «tidsnok til behandling i Stortinget under vårsesjonen 2019», er nå forlatt, får vi vite fra det nye departementet. Det eneste de lover for vårsesjonen 2019, er at lovproposisjonen og stortingsmeldingen skal legges fram for Stortinget.

«Lovproposisjonen og melding om tros- og livssynspolitikken vil bli oversendt Stortinget før sommeren 2019, men ikke tidsnok til at det kan behandles i vårsesjonen», skriver kommunikasjonsrådgiver Sandra Mørkestøl i Barne- og likestillingsdepartementet i en epost til Fri tanke.

Så når kan vi vente at saken kommer til behandling i Stortinget? Avisa Vårt Land skrev i går at det neppe vil skje til høsten, for da har statsbudsjettet forrang. De mener i tillegg å vite at saken vil få lang behandlingsfrist.

Hvis dette stemmer betyr det at Stortinget ikke vil fatte noen vedtak i denne saken før vårsesjonen 2020, altså om ett år og vel så det.

Avisa melder også om at opposisjonspartiene ønsker at saken skal behandles i et bredt forlik. Det vil si at det helst ikke skal være noen kampvotering om saken og at så mange partier som mulig må være enig.

Kan være bra med modning

Leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, sukker litt over nyheten, men er ikke overrasket.

– Nå blir det altså enda ett år å vente. Vi har jo ventet på dette siden 2013, så vi vi begynner jo å bli vant til det, sier han med et smil.

Når det er sagt, er han ikke entydig negativ til at saken nok en gang er forsinket. Helgestad tror at hvis departementet hadde fulgt planen Skei Grande lovet i fjor, nemlig å legge fram saken før den 12. april slik at den kunne behandles i vårsesjonen 2019, så hadde man risikert en forhastet beslutning i en sen nattetime for å få den ferdig til sommeren.

– Det hadde vært uheldig fordi forslagene kommer til å være omfattende og berøre svært mange ulike fagfelt samtidig. Livssynspolitikk er et saksfelt der politikerne generelt sett har lite kunnskap og partiene har få avklarte standpunkter. Derfor kan det være bra med modning og debatt rundt saken i et ekstra år, sier han.

– Hvordan tolker du signalene i Vårt Land om at opposisjonspartiene ønsker et bredt forlik i saken?

– Det høres fint ut, men det vil jo ikke gjøre det lettere å bli fort ferdig med saksbehandlingen akkurat.

Når saken nå blir forsinket enda et år, råder Helgestad politikerne til å behandle den brede tros- og livssynsmeldingen først, og så den mer spesifikke loven etterpå.

– Det ryddigste er å bli enig om prinsippene først, for så å finne ut hvordan man skal løse ting i praksis etterpå, sier han.