Mange har i dag fortalt historier om gjentatte mislykkede forsøk på å melde seg ut av Den norske kirke. Dette er fra diskusjonen under VGs sak om Terje Forsberg.

Mange historier om medlemsrot

VG har intervjuet en person som gjentatte ganger har forsøkt å melde seg ut av statskirken, uten å greie det. Artikkelen har ført til et ras av lignende historier.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.10.2015 kl 08:33

VG fortalte i går om Terje Forsberg som gjentatte ganger har forsøkt å melde seg ut av Den norske kirke. Han meldte seg ut for første gang i 1983 og deretter i 1998. Sistnevnte utmelding har han attest for. I 2009 fikk han likevel valgkort fra kirken, og fikk vite at han fortsatt er medlem.

Importerte hele folkeregisteret i 1998

Det har vært mye rot med medlemsregisteret til kirken. Hovedårsaken er at da kirkens elektroniske medlemsregister skulle opprettes i 1998, valgte staten å legge til grunn at alle norske statsborgere var medlemmer i kirken. Folkeregisteret ble derfor importert og lagt til grunn for det nye kirkeregisteret. Deretter ble alle registrerte medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken trukket fra.

Det betydde at alle som hadde meldt seg ut av Den norske kirke, uten å melde seg inn noe annet sted, ble ført opp som kirkemedlemmer på nytt. Men også mange av de som faktisk var medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn før 1998 ble ført inn i kirkeregisteret igjen. Det var mye som ikke fungerte som det skulle.

En annen faktor som har bidratt til at folk lett havner inn i kirkeregisteret, er at alle barn som fødes i Norge regnes som «kirketilhørige» hvis minst en av foreldrene er medlem. De kirketilhørige regnes som fullverdige medlemmer i all statistikk. Tilhørige som ikke blir døpt, skal strykes fra registeret når de blir 18 år.

Tror ikke flytting kan være årsaken

Hver gang denne saken får oppmerksomhet i offentligheten, kommer det en rekke historier fra folk som har forsøkt å melde seg ut av kirken, men som har hatt problemer. Det har det gjort denne gangen også. I kommentarfeltet under VG-saken, og på Human-Etisk Forbunds Facebook-side, forteller mange om sine gjentatte mislykkede utmeldinger av Den norske kirke. Se boksen til høyre for et utdrag.

Enkelte skriver at flytting fører til at man blir gjenoppført som kirkemedlem. Kan det stemme? Fritanke.no tok en telefon til avdelingsdirektør i Kirkerådet, Ole Inge Bekkelund. Han vil nødig framstå avvisende, men kan ikke forstå hvordan dette kan ha foregått.

– Slik jeg kjenner medlemssystemet ser jeg ikke hvordan flytting innenlands eller utenlands kan føre til at folk blir feilaktig innmeldt. Jeg vil ikke benekte at det kan skje, eller kan ha skjedd, men jeg forstår ikke hvordan. Det er ingen grunn til å tro at det kan finnes noen slik slik systemfeil, sier Bekkelund.

Han beklager naturlig nok at folk som ikke ønsker å være medlem i kirken, likevel står oppført. – Det er ikke slik det skal være, sier han.

Menneskelig svikt?

I 2009 gravde Fritanke.no litt i årsakene til at så mange tilsynelatende prøver å melde seg ut av kirken uten å lykkes. Den gangen kom kritikken fra en av kirkens egne.

- Bare her på Elverum har vi opp mot tjue personer som gang på gang, etter 1998, har sagt fra at de ikke vil stå som kirkemedlemmer. Vi har rapportert inn dette til sentralt hold på den foreskrevne måten. Likevel dukker de stadig opp i kirkeregisteret igjen, sa prost i Sør Østerdal prosti, Sevat Lappegard til Fritanke.no i 2009.

Lappegard trodde det måtte være en eller annen systematisk feil, og ikke bare tilfeldigheter.

Har ikke funnet nye systematiske feil

Bekkelund avviste systematisk feil i 2009, og mente feilene måtte skyldes personsvikt enten på lokal- eller sentralnivået. Heller ikke nå kan han se hvordan dette kan ha foregått.

– Jeg benekter ikke at de skjer feil, men jeg klarer ikke etter beste evne å se hvordan dette kan skyldes systematiske tekniske feil, sier han.

Han forteller forøvrig at det er langt færre som tar kontakt om feiloppføringer nå, enn i 2009 da det første valgkortet gikk ut. Det tyder på at kvaliteten på registeret er i ferd med å bedre seg, sier han.

Det digitale registeret er nå formelt

Fram til 31.12.2012 var det kirkebøkene på papir som formelt sett utgjorde kirkens medlemsregister. Det vil si at folk som hadde meldt seg ut av kirken, men likevel stod i det digitale registeret ble kalt "feiloppført" av kirken. Så lenge det stod i en kirkebok et sted at du var utmeldt, så var du utmeldt juridisk, hevdet kirken, og ble beskyldt for formalisme av HEFs Kristin Mile.

Dette er endret etter nyttår. Nå har en ny forskrift trådt i kraft som sier at det sentrale elektroniske registeret er kirkens formelle medlemsregister. Står du der, så er du medlem og ikke bare "feiloppført". Kirkebøkene har ikke lenger noen formell status som medlemsregister.

Les mer om det gamle kirkeboksystemet

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...