Dagsavisen slo opp rotet i kirkeregisteret den 4. august. Flere medier fulgte opp.

Avviser medlemskap i statskirken

#Staten mener at 2500 av HEFs medlemmer også er medlemmer i andre tros- eller livssynsamfunn. Medlemmene selv rister på hodet over påstandene. Tekst...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 12.08.2008 kl 06:50

Staten mener at 2500 av HEFs medlemmer også er medlemmer i andre tros- eller livssynsamfunn. Medlemmene selv rister på hodet over påstandene.

Tekst: Even Gran
Publisert: 12.8.2008

Rett før sommerferien fikk HEF beskjed fra staten om at rundt 2500 HEF-medlemmer også er registrert som medlem et annet tros- eller livssynsamfunn, og at forbundet kan miste statsstøtte for disse. Dette kan innebære et tap på rundt 700.000 kroner.

Forbundet har derfor sendt en epost til 755 av disse. Dette er for det meste personer som har meldt seg inn i HEF i løpet av det siste året.

Så langt har alle disse svart at det bare ønsker å være medlemmer hos HEF. Mange stiller seg uforstående til at de skal være oppført som medlemmer andre steder, forteller HEFs medlemsrådgiver Per Hansen.

Årsaken til at forbundet ikke har sendt ut brev til alle de 2500 påstått dobbeltregistrerte, er at resten (ca. 1800) fikk brev av forbundet i en tilsvarende runde i fjor.

- Vi kan ikke plage medlemmene våre med slike brev hvert år. Når man så sent som i fjor høst bekreftet at man kun ønsker å være medlem i HEF, så får det holde i år også, sier Hansen.

Feilmeldinger forklarer ikke alt

I fjor opplevde HEF altså det samme. Tallet på påståtte dobbeltmedlemmer var da rundt 3500, altså ca. 1000 flere enn i år. HEF sendte da et brev hvor alle disse ble bedt om å oppgi hvor de ønsket å være medlem. 99,6 prosent svarte at de bare ønsket å være medlem av HEF.

For de som ikke svarte, lette HEF fram papirdokumentasjon på at de var innmeldt, samt egenmeldingen om at de var utmeldt av statskirken. Resultatet ble at HEF fikk statsstøtte for de aller fleste.

Nå gjentar altså historien seg. 1800 av de som fikk brev i fjor, står også på årets liste over dobbeltmedlemmer.

- Når man får dette problemet i år også, kan det jo skyldes at mange, spesielt de nyinnmeldte HEF-medlemmene, faktisk er medlemmer av statskirken, selv om de oppgir ikke å være det?

- Ja, det kan tenkes at dette forklarer noe. Men samtidig vet vi at det er veldig mye rot i kirkeregisteret. Vi får stadig inn historier om at folk har meldt seg ut både to og tre ganger uten at det har hatt noen virkning, sier Per Hansen.

Kan ikke leve med årlige oppryddingsrunder

Da statens påstander om 2500 nye dobbeltmedlemmer ble kjent rett før sommerferien, antydet HEFs generalsekretær Kristin Mile at det kunne bli aktuelt å søke staten om erstatning for tapene HEF blir påført på grunn av rotet.

- Vi kan ikke finne oss i at andres rot fører til at vi taper penger. Vi har orden i vårt medlemsregister, noe gjennomgangen i fjor viste klart, sa Mile i midten av juni.

Mile sier at det ikke skjedd noe avgjørende med dette i løpet av sommeren.

- Vi har sendt klage til departementet og jobber med saken. Når vi får et klart svar, må vi ta stilling til et eventuelt erstatningssøksmål og hvordan vi skal gå videre. Det viktigste må være å unngå at dette skjer igjen. Vi kan ikke leve med årlige oppryddingsrunder av denne typen, sier Mile.

HEF-brev ga presseoppslag
Brevet HEF i sommer har sendt til de 755 nye dobbeltmedlemmene, førte til at en rekke aviser og etermedier tok opp medlemskaos-saken. Det startet med et førstesideoppslag i Dagsavisen som senere ble fulgt opp en rekke andre steder.

Per Hansen poengterer at framstillingen i enkelte av mediene ble litt for enkel.

- I Dagsavisen kunne man for eksempel få inntrykk av at alle gamle utmeldinger av kirken ble annullert i 1993, og at dette er årsaken til rotet. Men så enkelt er det ikke. Jeg meldte meg for eksempel ut av statskirken lenge før det, og er både døpt og har foreldre som er kirkemedlemmer. Men jeg er ikke "tvangsinnmeldt" igjen. Samtidig er det mange som har blitt det på ulike tidspunkt, så hva som egentlig skjedde da kirkeregisteret ble opprettet er fortsatt en gåte, sier han.

Tidligere saker:

FAKTA:
Kirken får ikke penger etter medlemstall
Mange som har kontaktet HEF i denne saken er opprørt over at "Kirken har fått statsstøtte for meg, mens pengene heller burde ha gått til HEF".

Dette er en misforståelse.

I realiteten fungerer det slik: Det er et politisk spørsmål hvor mye penger statskirken skal få. Pengene kommer direkte fra statsbudsjettet, og er uavhengig av hvor mange medlemmer kirken har.

Alle de andre tros- og livssynsamfunnene får imidlertid penger ihht. medlemstall. Dette beregnes på følgende måte:

Etter at kirken har fått sin bevilgning, deles potten på antall kirkemedlemmer. Det tallet man da kommer fram til, blir den summen de andre tros- og livssynssamfunnene får pr. medlem.

Denne prosedyren gjøres både i staten og i samtlige av landets kommuner. For 2008 er denne summen 339 kroner for staten, og 331 kroner i gjennomsnitt fra kommunene. HEF får dermed 670 kroner i offentlig tilskudd samlet pr. medlem (fra stat og kommuner).

Kirkens medlemstall er dermed vktigere for bevilgningen til de andre tros- og livssynsamfunnene, enn for kirken selv. HEF og de andre er økonomisk tjent med at kirken får så høye bevilgninger som mulig, fordelt på så få medlemmer som mulig.

HEF har derfor tapt penger på at kirkens medlemstall har vært oppblåst, men bare fordi dette har ført til at resultatet av regnestykket kirkebevilgning delt på kirkemedlemmer har blitt lavere enn den ellers ville ha vært.

Denne tildelingsmodellen er lovfestet i "Lov om trudomssamfunn og ymist anna" fra 1969.

Les mer om Kirkens medlemsregister her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...