Svenska kyrkans hovedkvarter i Norge er Margaretakyrkan i Oslo sentrum.

Må ha bekreftelse fra 36.000 personer innen nyttår, ellers ryker støtten

De nordiske majoritetskirkenes avdelinger i Norge får kniven på strupen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.08.2016 kl 20:16

Tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken får bare statsstøtte for medlemmer de kan dokumentere at har meldt seg inn selv, eller som aktivt har bekreftet sitt medlemskap. Dette har blant annet vært sentralt i medlemsjuksesaken mot Oslo katolske bispedømme.

De norske avdelingene til majoritetskirkene i Sverige, Finland og Island har imidlertid hatt unntak fra denne regelen. De tre er:

  • Svenska Margaretaförsamlingen
  • Den Finländska Evangelisk-Lutherske Forsamlingen
  • Den Islandske Lutherske-Evangeliske Menigheten

De tre trossamfunnene har så langt fått offentlig støtte i Norge for folk som er medlemmer av kirken i hjemlandet, og som flytter til Norge. De nordiske trossamfunnene har bare kunnet føre dem opp. Det har ikke vært noe krav om at den enkelte skal informeres. Det har skjedd automatisk.

Dette skjedde blant annet med Lars Bævre Johansson i 2008.

– Å flytte til Oslo blir som å flytte fra Stockholm til Gøteborg. Man forblir medlem i samme organisasjon – Svenska kyrkan, forklarte prest i Svenska Margaretaförsamlingen, Per Anders Sandgren, da Fritanke.no snakket med ham om dette i fjor.

Slutt på særordningen

I mai ble det klart at særordningen faller bort.

Særordningen for de nordiske majoritetskirkene har kommet på dagsorden etter bråket rundt medlemsjukset i Oslo katolske bispedømme. Katolikkene har nemlig brukt ordningen til nordiske trossamfunnene til å argumentere for at de også må få lov til å føre opp medlemmer uten å spørre først. Ellers blir det urettferdig.

Det fikk staten til å se nærmere på ordningen til de tre nordiske kirkesamfunnene, og i mai fikk de altså beskjed; Slik kan dere ikke holde på lenger.

Må kontakte alle i løpet av høsten

Den 30. juli kom et brev fra Kulturdepartementet som svarte på en rekke spørsmål fra trossamfunnenes advokat, Knut Rognlien, om hvordan den nye ordningen skal forstås og gjennomføres.

Den viktigste avklaringen i brevet er at de tre nordiske trossamfunnene er nødt til å kontakte alle sine medlemmer og få en aktiv bekreftelse på medlemskapet før nyttår. For det svenske trossamfunnets del gjelder det 24 524 medlemmer. Finnene har 4604 medlemmer i Norge, mens islendingene har 7176. Til sammen over 36 000 personer.

Sist vi skrev om denne saken, var dette bare noe fungerende fylkesmann i Oslo og Akershus, Rannveig Bjerkmo, trodde ville bli løsningen. Nå har svaret fra departementet kommet.

Et viktig avklaring fra departementet er at Norge ikke skiller mellom trossamfunn som inngår i en internasjonal organisasjon, og de som er avgrenset til Norge. Skal man få offentlig støtte i Norge, må man dokumentere medlemmene sine overfor norske myndigheter. Det spiller med andre ord en rolle at det er en nasjonsgrense mellom Gøteborg og Oslo. Det blir ikke det samme som å flytte mellom Stockholm og Gøteborg, som den svenske presten Per Anders Sandgren har hevdet.

Dette dokumentasjonskravet gjelder alle tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Av hensyn til likebehandling må derfor særordninger som den de nordiske majoritetskirkene har hatt, avvikles, mener departementet.

Ber om å få utsette omleggingen med ett år

Den 5. juli var det et møte mellom Fylkesmannen i Oslo og Akershus og de tre trossamfunnene om hvordan dette skal løses i praksis.

Departementet krever at alt må komme i orden i løpet av høsten, og at den nye ordningen med dokumentert medlemskap skal gjelde fra og med 2017.

Dette mener de nordiske trossamfunnene er alt for kort frist. De skjønner ikke hvordan de skal greie det, leser vi i referatet fra møtet.

Svenskene konstaterte i møtet det ville bli veldig vanskelig å komme i kontakt med alle, fordi rundt 15 prosent av de som melder tilflytting til Norge endrer adresse innen tre måneder. Islendingene oppga at de er en liten menighet med få folk til å gjøre en så stor jobb, mens finnene kunne fortelle at de ikke en gang har et eget medlemsregister.

Mener staten bryter loven og menneskerettighetene

De tre nordiske trossamfunnenes advokat, Knut Rognlien, mener staten bryter både loven og menneskerettighetene i saken. Hovedargumentet for det siste er at de tre nordiske trossamfunnene underlegges strengere dokumentasjonskrav når det gjelder medlemskap enn Den norske kirke. Når det gjelder lovbrudd følger Rognlien opp argumentasjonen til Oslo katolske bispedømme og konstaterer at Trossamfunnslovens §9 sier at trossamfunnet selv bestemmer på hvilken måte innmeldingen skal foregå.

Departementet svarer i brevet den 30. juni at Den norske kirke ikke får tilskudd etter den samme loven som de andre tros- og livssynssamfunnene, og at det nettopp er likebehandling med andre tros- og livssynssamfunnene (dvs. utenom Den norske kirke) som er årsaken til endringen.

Det er fortsatt uavklart hva resultatet blir av dette. Advokat Rognlien lover i et brev den 6. juli, som Fritanke.no har fått innsyn i, å «komme tilbake til dette».

Vi har ikke fått kontakt med advokat Knut Rognlien for en kommentar til saken.

– Gjør hva vi kan for å greie det før nyttår

Prest i Svenska Margaretaforsamlingen, Per Anders Sandgren, melder på sms til Fritanke.no at de jobber hardt for å få orden på dette i løpet av høsten.

– Myndighetene har valgt å endre forutsetningene for de nordiske folkekirkene. De nærmeste månedene vil vi arbeide så fort vi kan for å tilpasse oss myndighetenes krav, skriver han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...