Sankt Olav domkirke i Ullevålsveien i Oslo, er hovedkirken til Oslo katolske bispedømme. FOTO: Google street view

Oslo katolske bispedømme saksøker staten – nekter å betale tilbake 40 millioner

Katolikkene gir seg ikke. Mener «kanonisk rett» gir dem krav på statsstøtte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.05.2016 kl 14:55

Fritanke.no - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund
Se bildet større

Se stevningen fra Oslo katolske bispedømme.

Oslo katolske bispedømme (OKB) går til sak mot Kulturdepartementet. Det offentliggjorde de på sitt eget nettsted i går kveld.

OKB registrerte i perioden 2011 – 2015 i overkant av 67.000 personer i sitt medlemsregister uten å spørre dem først. Deretter har katolikkene søkt og fått offentlig støtte for disse personene. Dette er i strid med departementets lovhjemlede krav om at alle medlemmer man får offentlig støtte for i Norge, må ha meldt seg aktivt inn og at denne aktive innmeldingen må kunne dokumenteres.

Ettersom OKB har meldt inn intetanende mennesker uten å informere dem, kan de naturlig nok ikke dokumentere noen innmelding.

Staten krever derfor at OKB betaler tilbake det de har fått utbetalt urettmessig på grunn av dette, beregnet til 40,5 millioner kroner. OKB har klaget på vedtaket om tilbakebetaling, men Kulturdepartementet har avslått denne.

Det er på dette grunnlaget OKB nå til sak mot staten.

Mener «kanonisk lov» skal styre

Sentralt i klagen fra katolikkene ligger en påstand om at hele verdens katolikker er medlem i samme verdensomspennende katolske kirke. Hvis en person som er døpt katolsk flytter for eksempel fra Spania til Norge, så skal det regnes som om den samme katolikken flytter fra Lillehammer til Hamar. Den katolske kirke kjenner med andre ord ingen grenser.

I stevningen til Oslo tingrett argumenterer Oslo katolske bispedømme med at dette følger «kanonisk rett» som er bestemt av paven og har universell gyldighet innen Den katolske kirke.

«De enkelte bispedømmene som for eksempel OKB kan ikke lage sine egne rettsregler som står i strid med disse universelle reglene», heter det i stevningen.

De argumenterer videre med at denne måten å definere medlemskap på beskyttes av Trossamfunnslovens §9 der det står at «trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

Et annet argument katolikkene bruker, er at den finske, islandske og svenske majoritetskirkene registrerer medlemmer etter samme prinsipp, og at det er diskriminerende hvis ikke katolikkene ikke skal få lov til å føre opp medlemmer på samme måte.

Men nasjonale grenser gjelder for norsk lov

Staten har ikke svart på søksmålet ennå, men har tidligere kommentert at medlemskapet slik det er definert etter «kanonisk rett» må skilles klart fra medlemsbegrepet slik det er definert i norsk lov som grunnlag for offentlig støtte.

Katolikkene må gjerne definere medlemskapet som de vil i teologisk forstand, mener staten, men hvis de ønsker offentlig støtte for medlemmene, er det norsk lov som gjelder.

– Å medlemsføre mennesker uten å kontakte dem og be om godkjennelse i et register som utløser direkte statlig støtte, det kan ikke være riktig. Både fordi det direkte påvirker støttebeløpet, og fordi man kan komme i skade for å føre opp medlemmer av andre trossamfunn, eller personer som ikke er religiøse. Det er kjernen i denne saken, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H) til Aftenposten i dag.

Kravene til aktiv, personlig innmelding og at dette må kunne dokumenteres, er ifølge staten hjemlet i Trossamfunnsloven §§ 3, 6 og 10, samt presisert i rundskrivet «Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 2016» punkt 4. I tillegg gjelder Personopplysningslovens §§ 19 g 20.

Fylkesmannen vil finne ut om nordiske avtaler er gyldige

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har for øvrig satt i gang en granskning av særavtalene til de finske, islandske og svenske majoritetskirkene for å finne ut om disse er lovlige.

Avtalene er som nevnt et viktig argument for katolikkene, som mener de har krav på likebehandling (en viktig forskjell er imidlertid at katolikkene, i motsetning til de nordiske kirkesamfunnene, ikke får overført detaljerte medlemslister fra morkirken i utlandet).

Straffesak og krav om tilbakebetaling

Saken rundt medlemsrotet til Oslo katolske bispedømme er todelt. For det første er biskop Bernt Eidsvig og økonomisjef Pham Cong Thuan siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Dette er en straffesak som har vært under etterforskning siden februar 2015. I løpet av de kommende månedene vil det bli kjent om statsadvokaten kommer til å ta ut tiltale, skriver Aftenposten.

Det andre hovedsporet i saken, er at staten vil ha tilbake pengene sine. Det er dette kravet Oslo katolske bispedømme nå har sendt til retten.

Fritanke.no har skrevet en lang rekke artikler om katolikkenes tvilsomme medlemspraksis. Se lenkene under:

Siste nytt i Nyheter

Skolegudstjeneste stod på timeplanen som vanlig undervisning

Fram til nå har skolegudstjeneste ganske enkelt blitt satt opp på ukeplanen på barneskolen i Surnadal. Nå lover de bot og bedring.

– Vanskelig å finne helter i ungarsk politikk

I sin nye bok «Ungarn» beskriver Øyvind Strømmen landet som sterkt preget av en turbulent historie og mistro til det liberale demokratiet. Men bildet er mer nyansert enn det norske medier forteller oss, mener han.

KrF fikk ikke gjennomslag for å pålegge skolene å si ja til gudstjeneste

Flertallspartiene har tatt en prat og blitt enige om at de ikke har noen sanksjonsmuligheter hvis skolene ikke vil følge den planlagte veiledningen fra staten om skolegudstjeneste.

 
Humanistisk Ungdom delt på midten når det gjelder omskjæring

HU-leder Kristoffer Stokkeland måtte bruke dobbeltstemme for at sentralstyret skulle konkludere.

Speideren har blitt mer inkluderende når det gjelder religion

Før måtte man være «åpen for Gud og Hans ord». Nå holder det å «søke sin tro og respektere andres».

– Han ønsker opplagt å gi den katolske kirke en spesiell status

Frankrikes president Emmanuel Macron vil «reparere» forholdet mellom stat og kirke. Franske sekularister er bekymret for om han vil utfordre laïcité, mens menneskerettighetsekspert Ingvill Thorson Plesner ser andre tolkningsmuligheter.

ANNONSE
Annonse
ANNONSE
Annonse