Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU la mandag fram sin statusrapport om diskriminering av ikke-troende for FNs menneskerettighetsråd.

Krever vern mot diskriminering av ateister

Ikke-religiøse og ateister utsettes for alvorlig diskriminering i mange land, hevder IHEU. Mandag presenterte de tallene for FNs menneskerettighetsråd.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.02.2013 kl 14:46

Den internasjonale humanistunionen IHEU la mandag fram sin rapport om diskriminering av ateister, humanister og andre ikke-religiøse for FNs menneskerettighetsråd. Under framleggelsen kritiserte de sterkt de muslimske landenes gjentatte forsøk på å stemple legitim religionskritikk som «nedvurdering av religion» som FN, ifølge disse landene, bør forby for å verne religionene.

De muslimske landene fra sammenslutningen Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), mener det er en konflikt mellom ytringsfriheten og religionsfriheten, der sistnevnte må gå foran. IHEU er sterk uenige i dette.

– Det er ingen konflikter her. Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent. Dette er forbudt i mange land i dag, noe som åpenbart er i strid med menneskerettighetene, heter det i uttalelsen fra IHEU.

Direkte eller indirekte lovforbud

IHEU nevner en rekke land som har problematiske lovbestemmelser som i praksis forbyr å gi uttrykk for ateisme. Diskrimineringen kan komme som et direkte lovforbud mot ateisme, som i Afghanistan, Iran, Maldivene, Mauritania, Pakistan, Saudi Arabia og Sudan, eller den kan komme indirekte som et forbud for eksempel mot religiøst frafall eller omvendelse. Slike lover finnes blant annet i Bahrain, Komorene, Maldivene, Mauritania, Saudi Arabia, og Sudan.

Andre land igjen tvinger innbyggerne sine til å oppgi hvilken religion de tilhører på offentlige identitetspapirer. I Iran kan du for eksempel velge mellom fire religioner. Lignende systemer finnes i Egypt og Indonesia. I Burma, Djibouti og Maldivene blir man nektet stemmerett og rett til ansettelse hvis man ikke tilhører bestemte religiøse retninger, skriver IHEU.

Sosiale medier har gitt kraftig økning

IHEU peker også på at antallet blasfemisaker har skutt i været etter framveksten av sosiale medier.

– Mellom 2007 og 2011 registrerte vi bare tre blasfemianklager mot folk på sosiale medier, alle i Egypt. I 2012 ble det rapportert om rundt femten saker i ti ulike land. Dette er en svært bekymringsfull økning, og det er først og fremst i land der muslimer er en majoritet at vi ser dette, skriver IHEU.

De nevner videre saken til den egyptiske ateisten Alber Saber, samt 17-år gamle Gamal Abdou Massoud som ble fenglset i tre år for å ha postet «blasfemiske» tegninger på Facebook. De nevner også saken til Bishoy Kamel som fikk en dom på seks år på samme grunnlag. Alle disse sakene er fra Egypt.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...