Kontakt
Human-Etisk Forbunds internasjonale paraplyorganisasjon IHEU la mandag fram sin statusrapport om diskriminering av ikke-troende for FNs menneskerettighetsråd.
Ikke-religiøse og ateister utsettes for alvorlig diskriminering i mange land, hevder IHEU. Mandag presenterte de tallene for FNs menneskerettighetsråd.
Even Gran
Publisert: 27.02.2013 kl 14:28
Sist oppdatert: 27.02.2013 kl 14:46
Den internasjonale humanistunionen IHEU la mandag fram sin rapport om diskriminering av ateister, humanister og andre ikke-religiøse for FNs menneskerettighetsråd. Under framleggelsen kritiserte de sterkt de muslimske landenes gjentatte forsøk på å stemple legitim religionskritikk som «nedvurdering av religion» som FN, ifølge disse landene, bør forby for å verne religionene.
De muslimske landene fra sammenslutningen Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC), mener det er en konflikt mellom ytringsfriheten og religionsfriheten, der sistnevnte må gå foran. IHEU er sterk uenige i dette.
– Det er ingen konflikter her. Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent. Dette er forbudt i mange land i dag, noe som åpenbart er i strid med menneskerettighetene, heter det i uttalelsen fra IHEU.
IHEU nevner en rekke land som har problematiske lovbestemmelser som i praksis forbyr å gi uttrykk for ateisme. Diskrimineringen kan komme som et direkte lovforbud mot ateisme, som i Afghanistan, Iran, Maldivene, Mauritania, Pakistan, Saudi Arabia og Sudan, eller den kan komme indirekte som et forbud for eksempel mot religiøst frafall eller omvendelse. Slike lover finnes blant annet i Bahrain, Komorene, Maldivene, Mauritania, Saudi Arabia, og Sudan.
Andre land igjen tvinger innbyggerne sine til å oppgi hvilken religion de tilhører på offentlige identitetspapirer. I Iran kan du for eksempel velge mellom fire religioner. Lignende systemer finnes i Egypt og Indonesia. I Burma, Djibouti og Maldivene blir man nektet stemmerett og rett til ansettelse hvis man ikke tilhører bestemte religiøse retninger, skriver IHEU.
IHEU peker også på at antallet blasfemisaker har skutt i været etter framveksten av sosiale medier.
– Mellom 2007 og 2011 registrerte vi bare tre blasfemianklager mot folk på sosiale medier, alle i Egypt. I 2012 ble det rapportert om rundt femten saker i ti ulike land. Dette er en svært bekymringsfull økning, og det er først og fremst i land der muslimer er en majoritet at vi ser dette, skriver IHEU.
De nevner videre saken til den egyptiske ateisten Alber Saber, samt 17-år gamle Gamal Abdou Massoud som ble fenglset i tre år for å ha postet «blasfemiske» tegninger på Facebook. De nevner også saken til Bishoy Kamel som fikk en dom på seks år på samme grunnlag. Alle disse sakene er fra Egypt.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
