– I Sverige er det økonomiske årsaker til at folk forlater kirken, samt at de ikke lenger tror, sier Hans Wolfbrandt, kyrkoherde i Lysekil til Svenska Dagbladet.

I Sverige er medlemtallet nå nede i 67,5 prosent på riksplan. Som i Norge ser man også her en klar deling mellom by og land. Mens medlemsandelen i store byer som Göteborg og Stockholm er nede i rundt 50 prosent, er medlemsandelen utenfor byene høyere.

I Norge og Danmark har vi samme situasjon. Tallet for Oslo er nå nede 56,3 prosent mot 75,8 prosent på riksplan, mens i Danmark rapporteres det om lavere andel kirkemedlemmer på det tett befolkede Skjælland sammenlignet med mer spredtbygde Jylland og Fyn.

Homoskepsis en viktig årsak

Også i Danmark og Finland peker pilene nedover for de lutherske statskirkene. I 2000 var 85,1 prosent av danskene medlemmer av Folkekirken, Danmarks statskirke. I 2008 hadde tallet falt til 82,1, mens det sist oppdaterte tallet for 2013 er 79,1 prosent (kilde).

Danmarks statistik melder om en økning av utmeldinger fra Folkekirken. Det er aldersgruppen 30 til 50 år som i størst grad melder seg ut. Biskop i Viborg Stift, Karsten Nissen, sier til Danmarks Radio at Folkekirkens motstand mot å vie homofile kan være en årsak til frafallet.

Også i Finland oppgis negative holdninger til homofili som en viktig årsak til utmeldinger. Ifølge engelsk Wikipedia meldte over 80.000 finner seg ut av den evangelisk-lutherske statskirken i 2010 etter en tv-debatt der kirken viste negative holdninger til homofiles rettigheter.

Medlemsandelen til den finske evangelisk-lutherske statskirken har også gått ned. 85,1 prosent av finnene var medlemmer i 2005 og i den siste statistikken for 2012 er de nede på 76,4 prosent. Som i Norge har altså andelen finske statskirkemedlemmer gått ned med nesten ti prosentpoeng siden 2005.

Sterkt økende de siste årene

På Island er det samme historie. Her har den evangelisk lutherske statskirken svekket seg fra 89,91 prosent i 1998 til 76,2 prosent i 2013 - en svekkelse lik den vi ser i Finland og Norge.

Svekkelsen av statskirkene er også sterkt akselererende. Det ser vi spesielt i tallene fra Finland, ettersom de oppgir medlemsandeler for så lenge tilbake som 1900. I løpet av 50 år fra 1900 til 1950 sank andelen bare med 3,1 prosentpoeng. I de 40 årene mellom 1950 og 1990 sank andelen med drøyt sju prosentpoeng, mens i bare de sju siste årene mellom 2005 og 2012 har andelen svekket seg med mer enn det - nesten ni prosentpoeng.

Det er verdt å merke seg at nedgangen i medlemsandel for statskirkene ikke hovedsaklig trenger å skyldes at folk melder seg ut. I Norge er befolkningsøkning den viktigste forklaringen - en befolkningsøkning som ikke reflekteres av en tilsvarende økning i antall kirkemedlemmer. Det absolutte medlemstallet i kirken er stabilt eller svakt nedadgående. Det samme ser vi i tabellen over utviklingen på Island til høyre. Befolkningen øker, mens kirkemedlemstallet forblir noenlunde stabilt.

Norge og Island bevilger uavhengig av medlemstall

En viktig forskjell mellom Norge og Island på den ene siden, og de andre landene på den andre, er at Norge og Island bevilgninger penger til sine statskirker uavhengig av medlemstall.

I Sverige, Danmark og Finland taper statskirken penger når folk melder seg ut. Folk har også et økonomisk incentiv til å melde seg ut. Da slipper de nemlig å betale den såkalte kirkeskatten.

Omvendt reformasjon?

Mens de nordiske protestantiske statskirkene sliter, peker pilene oppover for katolikkene.

I Norge øker den katolske kirken kraftig, delvis på grunn av innvandring fra katolske land, og da spesielt Polen, men også fordi Den katolske kirken i Norge uanmeldt skriver folk inn i sitt register som er bosatt i Norge og som er døpt i en katolsk kirke.

Også i Sverige har katolikkene vind i seilene, dog ikke så sterk som i Norge. Fra 2011 til 2012 økte den svenske katolske kirken med rundt 3000 medlemmer, skriver Svenska Dagbladet. Samtidig ble det bare i 2011 registrert hele 26.200 flere katolikker i Norge, selv om noen av dem ikke ble registrert av fri vilje.

Ikke-troende i vekst

Også ikke-troende er i vekst. Pew Research Center finner at de som ikke knytter seg til noen spesiell religion nå er verdens tredje største livssynsgruppe.

Det internasjonale gallupnettverket WIN – Worldwide Independent Network of Market Research, finner at det har vært et sterkt fall i religiøsitet nesten over hele verden siden 2005.

I USA blir det stadig flere uten religiøs tilknytning. Det blir flere ikke-troende og færre religiøse.

Les også:

Kirken har fått over 15000 "nye" medlemmer

735 000 av kirkemedlemmene er barn

Svenska kyrkan mer enn halvert uten barneinnmelding

120 000 har meldt seg ut av den finske kirken

Flyttet til Norge, ble automatisk innmeldt i svensk trossamfunn

Ny undersøkelse: Sterkt fall i religiøsitet de siste sju årene