Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Trond Enger mener det er uredelig å late som om OVF er et «kirkelig fond». Det tilhører folket! mener han. Foto: HEF/Erik Fosheim Brandsborg

Opplysningsvesenets fond:

HEF: – En storstilt privatisering av fellesskapets eiendom

Den norske kirke beholder all avkastningen fra Opplysningsvesenets Fond.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2019 kl 08:45

I tillegg til forslag til ny tros- og livssynslov, la Barne og familieminister Kjell Ingolf Ropstad i dag fram et forslag til løsning for det omstridte Opplysningsvesenets Fond, OVF.

Opplysningsvesenets fond er et statlig eid fond verdt rundt fire milliarder kroner (verdifastsettelsen er usikker). Ifølge Grunnlovens §116 skal fondet bare anvendes til «geistlighetens beste og til opplysningens fremme». Paragrafen har stått uforandret siden 1814.

Regjeringen foreslår nå å dele eiendommene i OVF mellom kirken og staten. Den norske kirke skal få eiendommene som har en «særskilt verdi for Den norske kirke», mens staten skal eie resten. Det konkrete booppgjøret kommer senere.

Kirken beholder avkastningen

Det er imidlertid ikke slik at verdiene staten overtar kan brukes på hva som helst. Den statlige delen av OVF skal også brukes på kirken, og da særskilt på vedlikehold av kulturhistorisk viktige kirkebygg.

På spørsmål fra Fri tanke, antydet Kjell Ingolf Ropstad i dag at den praktiske løsningen kan bli at den gjenværende statlige andelen fortsatt forvaltes av OVF som i dag, og at overskuddet fortsatt går til Den norske kirke som i dag, men da øremerket til kulturhistorisk viktige kirkebygg.

Hvis dette blir løsningen betyr det for eksempel at Universitetet i Oslo fortsatt må betale festeavgift til OVF for tomta på Blindern (som OVF eier), selv om denne tomta skulle blir definert som «statlig eid».

Redd for å gi hele OVF til kirken

En av grunnene Ropstad angir for hvorfor han vil at en del av fondet fortsatt skal eies av staten, er at det ville ha blitt vanskelig å argumentere for en videreføring av dagens støtteordning med store bevilgninger til kirken hvis man hadde gitt bort OVFs milliardverdier betingelsesløst til kirken.

– Det ville ha skapt usikkerhet og en debatt som kunne ha satt støtteordningen i fare, argumenterte han på dagens pressekonferanse.

Mister kompensasjonen

I dag får de andre tros- og livssynsamfunnene offentlige tilskudd på grunnlag av pengene som går fra OVF til kirken. Dette foreslås nå fjernet.

Departementet legger her til grunn at fondet «egentlig» har tilhørt kirken hele tiden. For det er jo ingen grunn til å kompensere de andre tros- og livssynsamfunnene hvis kirken bare bruker av sitt «eget fond».

Videre peker departementet på Lovavdelingens utredning som i mai 2017 konstaterte at når det står i Grunnloven at pengene fra fondet skal gå til «geistlighetenes beste», så er dette ment som et privilegium for kirken. Men hvis man kompenserer de andre tros- og livssynsamfunnene, vil jo dette privilegiet falle bort, slik Lovavdelingen ser det. Og det mener de vil være problematisk ut fra intensjonen i Grunnloven.

– Fondet tilhører folket

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er sterkt kritisk til at regjeringen i praksis ønsker å gi hele OVF til kirken.

– OVF er fellesskapets verdier. Fondet tilhører det norske folk. Her legger regjeringen opp til at fellesskapets eiendom skal doneres vederlagsfritt til det som nå er en privat religiøs organisasjon. Det er sterkt kritikkverdig, slår han fast.

Enger peker på at Grunnloven fortsatt slår fast at OVF skal brukes både til «geistligheten» og «opplysningen».

– Vi vet at dette ikke var et rent kirkefond i 142 år. Universitetet i Oslo fikk penger fra fondet fram til 1963. Så har fondet de siste femti-seksti årene sakte men sikkert glidd over til å bli et rent «kirkefond». Men det er historisk feil. Dette er og har alltid vært et statlig fond. Pengene tilhører folket, sier han.

Enger mener det er paradoksalt at Universitetet i Oslo må betale ni millioner i året til OVF, mens en kommune som Lyngen i Troms tvinges til å subsidiere bedrifter som leier lokaler i sentrum, fordi bedriftene ikke har råd til å betale festeavgift til OVF, som Fri tanke har skrevet om tidligere.

– Dette er to eksempler på snikoverføringer til kirken av penger som egentlig skulle gå til kunnskap og kommunal velferdsproduksjon, sier han.

Kan bli endret hvis man søker bredt forlik

Under et intervju med Fri tanke i dag, fortalte Barne og familieminister Kjell Ingolf Ropstad at han, som med den nye loven, vil søke et bredt forlik med opposisjonen i saken om OVF.

I så fall kan det komme endringer på det som i dag ble foreslått. Opposisjonen har nemlig vært tydelig på at det ikke er aktuelt å gi bort OVF til kirken.

– Det er helt urimelig at kirken skal få alle verdiene. Det er ikke aktuell politikk for Arbeiderpartiet. Det er ikke slik at bare kirken egentlig eier dette. Noe bør kanskje kirken få, mens andre ting er det naturlig at staten eller kommunene, sa stortingsrepresentant Marianne Aasen da vi snakket med henne i mai 2017.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...