Kontakt
Lars-Petter klager på at Ap blander seg borti hvordan valget i et frittstående trossamfunn skal gjennomføres. – Her viderefører Ap en del av statskirkeordningen, sier han. Foto: Even Gran
Det er dessverre langt mellom lyspunktene i Aps forslag til partiprogram, sier Lars-Petter Helgestad.
Even Gran
Publisert: 16.02.2017 kl 16:05
Sist oppdatert: 22.02.2017 kl 08:19
Vi fortsetter vår gjennomgang av partiprogrammene, og denne gangen har turen kommet til det store og mektige:
Som vanlig er det livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad som synser og analyserer det han finner i programutkastet.
Det første han trekker fram, er et litt skuffende punkt i Aps programforslag, nemlig at de har fjernet det som tidligere stod om livssynsnøytrale seremonirom som kan brukes av alle.
– Synes ikke Ap dette er en god ide lenger? Hvorfor ikke i så fall? De har jo stått i front for å få til dette. Behovet for å bygge livssynsnøytrale seremonirom var nevnt i plattformen til den rødgrønne regjeringen der Ap satt i førersetet. De rødgrønne satte i gang en tilskuddsordning for kommuner som ønsket å bygge livssynsnøytrale seremonirom.
Han synes det er synd hvis Ap ikke lenger vil jobbe for dette.
– Arbeiderpartiet har kanskje ikke fått med seg at bare halvparten av de som lever i dag ønsker begravelse i Den norske kirke. Da må myndighetene finne gode praktiske løsninger for framtida. I lys av det, er det underlig at de har tatt bort dette fra programmet, sier han.
På samme temaområde savner Lars-Petter en avklaring i Aps programforslag om det er kommunene eller kirken som skal ha enerett på å forvalte gravplasser og krematorier i Norge. Dette er en sak som skal avgjøres i neste stortingsperiode.
– Det er litt rart at de ikke tar stilling til dette helt konkrete spørsmålet, sier han.
– Ap har vært mot navneskifte og endringer i RLE-faget hele tiden. Navnet KRLE er kort og godt ikke vår politikk, sa stortingsrepresentant for Ap, Marianne Aasen, til Vårt Land i januar 2015.
Lars-Petter henleder så oppmerksomheten over på et annet punkt som kanskje ikke ser så oppsiktsvekkende ut, men som han mener har alvorlige konsekvenser som partiet kanskje ikke har tenkt godt nok gjennom.
Aps programkomite ønsker nemlig at «skolens tilbud og aktiviteter skal være felles, og at det ikke gjøres unntak fra felles svømmeundervisning og felles undervisning».
– For det første er det dårlig formulert. Men det er ikke hovedproblemet. Forslaget er i strid med Opplæringslovens §2-3a som sier at elever kan melde fritak fra undervisning de opplever som utøvelse av et annet livssyn, eller som de opplever som støtende eller krenkende. Det er denne paragrafen som sikrer fritaksrett fra forkynnelse i KRLE og fra skolegudstjenester, samt religiøst begrunnede fritak fra felles svømmeundervisning, sier Lars-Petter.
Les mer om fritak fra religion i skolen
– Det er en ganske vidtrekkende fritaksregel?
– Ja, absolutt. Legg også merke til at lovteksten sier at man kan melde fritak – altså ikke søke – og at denne meldingen ikke trenger noen begrunnelse. Hvis skolen får en slik melding, må de sørge for at det samme kunnskapsinnholdet blir formidlet på en annen måte, for loven sier også at elever ikke kan be seg fritatt fra selve kunnskapsinnholdet, sier han.
Hvis Ap virkelig mener at «alle aktiviteter i skolen skal være felles», må de derfor også gå inn for å endre opplæringsloven.
Lars-Petter forteller at Human-Etisk Forbund nylig har blitt kontaktet at to ulike skolejenter som ikke ville være med på utflukt til en moske fordi de da måtte dekke til håret.
– De lurte på om de har krav på fritak, og svaret er opplagt ja. Jentene kan ikke be seg fritatt fra kunnskap om moskeer og islam, men skolen kan ikke tvinge dem til å bruke et religiøst hodeplagg hvis de ikke vil. Jeg tror vel heller ikke Ap ønsker å tvinge skolejenter til å bruke hijab, så dette bør de tenke gjennom en gang til, sier Lars-Petter.
Ifølge Ap er ikke hijab greit på barn, mens niqab og burka ikke er greit i utdanningsinstitusjoner.
Og mens vi snakker om hijab; Ap vil ifølge et annet programpunkt «utarbeide føringer for skolens arbeid mot barnehijab og innføre felles retningslinjer i utdanningssektoren som sikrer at ansiktet er fullt synlig i undervisningssituasjoner».
Lars-Petter mener det er en generell trend i flere partier at man skjerper inn på denne fronten. Han kommenterer likevel at Aps holdning til barnehijab er spesiell.
– Forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg som niqab og burqa i utdanninginstitusjoner er ikke så oppsiktsvekkende lenger. Det begynner å bli ganske innarbeidet at det er greit med slike forbud. Men Ap går lenger enn de andre partiene når det gjelder dette med barnehijab.
– På hvilken måte? De vil jo ikke ha et forbud?
– Nei, men de sier klart at dette handler om skolens arbeid mot barnehijab. De gir et klart signal om at barnehijab er noe de ikke ønsker, samtidig som de ikke sier noe om sikhguttenes patka. Forslaget er klart inspirert av Tankesmien Agendas rapport Ti bud for en bedre integrering som kom i fjor høst, der det nettopp foreslås nasjonale føringer for skolens arbeid mot barnehijab.
– Hva mener Human-Etisk Forbund om dette egentlig?
– Tiltak for å motarbeide religiøse hodeplagg i grunnskolen har vi ikke tatt stilling til, men når det gjelder forbud ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstitusjoner er vi omtrent på linje med Ap. I utdanningsinstitusjoner kan man argumentere for at ansiktstildekking er et praktisk problem, og da er det mindre problematisk å forby det enn hvis man for eksempel skulle foreslå et generelt forbud i det offentlige rom.
Les mer om HEFs syn på religiøse plagg og symboler.
Men så til den kanskje mest oppsiktsvekkende endringen i Aps programforslag. Partiet som tydelig protesterte mot KrFs endring av RLE-faget til «KRLE» i 2013, har nå plutselig selv blitt tilhengere av KRLE.
Det går fram i en dissens fra AUF-leder Mani Hussaini og tidligere kulturminister Anniken Huitfeldt. De to ønsket et punkt i programmet om at religions- og livssynsfaget bør bli mer inkluderende og at K-en i KRLE-faget skal fjernes.
Men resten av programkomiteen var ikke enig. Dagsavisen skrev en sak om dette i forrige uke.
– Dette er veldig rart. Ap var sterkt imot å innføre K-en i 2013. Og nå synes liksom Ap det er helt greit? Det kan jo tenkes at de prøver å gjøre seg lekre for KrF? Jeg vet ikke. Det er i hvert fall sterkt beklagelig at Ap endrer kurs, sier Lars-Petter.
– Kanskje de bare vil ha «ro rundt faget»?
– Kanskje, men problemene med KRLE-faget blir jo ikke borte fordi Ap begynner å støtte det. Det kommer ikke til å bli ro, for i neste stortingsperiode er det varslet endringer i alle fag (Ludvigsen-utvalget). Dette er altså en sak som kommer opp igjen, og da hadde det vært fint å ha Ap på riktig side i kampen for mer livssynslikestilling i skolen, sier han.
Det Ap bruker mest plass på under temaet tro og livssyn, er hvordan tros- og livssynssamfunn skal finansieres.
Først skriver de at «hovedlinjene i finansieringsordningen av tros- og livssynssamfunn skal sikre forutsigbarhet og vil være som i dag».
Deretter kommer en presisering om at de «vil se nærmere på beregningsgrunnlaget for støtten og vurdere om kriteriene er tilstrekkelige og relevante».
Lars-Petter synes ikke signalet om at «hovedlinjene vil være som i dag» er noe å rope hurra for.
– Vi kommer ikke langt i de nødvendige forbedringene av finansieringssystemet hvis Ap får gjennomslag for dette. Samtidig er det bra at de vil se nærmere på beregningsgrunnlaget. Da håper jeg de vil oppdage at man ikke kan holde sentrale deler av kirkens driftsutgifter, som pensjon, utenfor beregningsgrunnlaget, noe Ap selv stemte for før jul.
– Kanskje de heller mener at mer av kirkebevilgningen bør holdes utenfor, slik at de andre tros- og livssynssamfunn får mindre? – Jeg vet ikke, men det er jo litt beroligende når de skriver at de vil se på «finansieringsordningen av tros- og livssynssamfunn». Det tolker jeg til at de vil se på det i bred forstand, og at dette ikke bare handler om å sikre Den norske kirke, sier han.
Lars-Petter er ellers skuffet over at Ap ikke nevner likebehandling av tros- og livssynssamfunn i programutkastet.
– I dagens program står det at Ap vil «sikre likebehandling av tros- og livssynssamfunn», men dette er tatt bort nå, slik også Høyre har gjort. Samtidig stemte Ap for at likebehandling skal være et grunnleggende prinsipp da Stortinget vedtok å utrede finansiering av tros- og livssynssamfunn i fjor, så vi får håpe de fortsatt mener det, sier han.
– Hvilken signaleffekt gir det når våre to største partier fjerner prinsippet om likebehandling fra partiprogrammene sine?
– Det er definitivt et uheldig signal når både Ap og Høyre fjerner det grunnlovsfestede prinsippet om likebehandling fra partiprogrammene sine. Og her kan det jo ikke være snakk om noe frieri til KrF, for de er jo svært opptatt av likebehandling, sier Lars-Petter.
Ap vil videre gjennomføre «en vesentlig økning av minimumskravet til antall medlemmer for å få økonomisk støtte, fra dagens krav om 10 medlemmer».
Lars-Petter mener dette punktet avslører at Ap ikke har helt greie på politikkfeltet
– Det er litt flaut for dem, for det finnes ikke noe krav om minst ti medlemmer. Trossamfunn får støtte fra første medlem. Når det gjelder livssynssamfunn, som reguleres etter en annen lov enn trossamfunn, er det et krav om minst 500 medlemmer. Så her er det jo en opplagt forskjellsbehandling i dagens lovverk.
– Hva tenker du ellers om det politiske signalet om å øke grensen?
– Det er nok nødvendig å øke grensen. Stålsett-utvalget foreslo 100 medlemmer som minstegrense. Samtidig er det vanskelig å avgjøre akkurat hvor grensen bør gå. Hvis man stiller et krav om minst 500 medlemmer, vil for eksempel en del kristne migrantkirker ikke få støtte, og da må man spørre seg om man ivaretar religionsfrihet og likebehandling. Human-Etisk Forbund har tidligere foreslått en grense på minst 100 medlemmer for å få støtte.
Videre kommer Ap med to andre krav for å betale ut støtte til tros- og livssynssamfunn: De krever minst 40 prosent kvinner i styrende organer, og at de som forvalter den statlige støtten må være demokratisk valgt.
Lars-Petter tror dette kan bli vanskelig for noen.
– Jeg har sansen for likestilling og demokratisering, men dette forslaget kan komme i konflikt med religionsfriheten. Katolikkene har ikke demokratisk valgte representanter for eksempel, og andre trossamfunn opererer med «eldsteråd» og slikt, der det ofte bare er menn som ikke er demokratisk valgt. Å overstyre dette kan bli vanskelig, fordi det finnes en FN-deklarasjon som gir trossamfunn full rett til å utnevne sin egen ledelse.
Han synes likevel det er positivt at Ap er tydelige på hva de vil.
– Ap står her for klassisk likestillingspolitikk med tallfestede krav til kjønnsrepresentasjon og krav om demokratiske valg. Det er konkret politikk som er lett å forholde seg til, sier han.
– Men hva mener Human-Etisk Forbund om dette?
– Vi har ikke konkludert hvor grensen bør gå mellom fellesskapets behov for lik tilgang til alle på den ene siden, og religionsfriheten på den andre. Som de fleste andre organisasjoner har også Human-Etisk Forbund ulike syn på dette internt, sier han.
Ap foreslår videre en likestillingspott der tros- og livssynssamfunn kan søke om penger til likestillingsarbeid.
– Tommel opp fra meg her. Det er fint at Ap også foreslår noen positive virkemidler for å nå målet om mer likestilling i trossamfunn, sier Lars-Petter.
Deretter foreslår Ap de at det skal stilles krav religiøse ledere om at de må skaffe seg kunnskap «om den religiøse rådgivningsrollen i møte med vold i nære relasjoner, eksilerfaringer og sentrale verdier i det norske samfunnet».
– I praksis vil dette si å ta det kurset vi har snakket om før. Det er gode grunner til at ledere i tros- og livssynssamfunn bør ha denne kompetansen. Det ligger jo mellom linjene her at Ap mener denne kompetansen ikke er god nok i dag. Det er jo helt rimelig å mene, men samtidig kan det tenkes at et slikt krav vil gripe inn i trossamfunnenes rett til å utnevne egne ledere som jeg nettopp nevnte, sier han.
Så har Ap et punkt om at de vil åpne opp samtaletjenesten på sykehus, sykehjem og i fengsler for andre enn bare prester.
– Dette er selvsagt veldig bra. Erfaringen fra de forsøkene som har vært gjort, er at det er nødvendig å ha folk tilstede for at disse tilbudene skal bli brukt. Vi får håpe Ap følger opp erfaringene som er gjort ved sykehusene, og går inn for fast ansatte samtalepartnere også fra andre livssyn enn kristendommen.
Ap nevner ikke Forsvaret, men Lars-Petter antar at Ap har samme syn her.
Les mer om samtaletjenester i det offentlige.
Videre går Ap inn for at valg til Den norske kirke skal «gjennomføres samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet til, kommune- og fylkestingsvalgene».
– Dette er sterkt beklagelig. Her viderefører Ap en del av statskirkeordningen, der de blander sammen offentlige valg med interne valg i ett trossamfunn. Etter den påståtte «løsrivelsen» nå ved nyttår, blander de seg strengt tatt også borti hvordan valgene i det de nå bør betrakte som et frittstående trossamfunn bør foregå. Dette har ikke staten noe med lenger. Slikt hører ikke hjemme i et samfunn med livssynslikestilling, slår Lars-Petter fast.
For å avslutte på en litt hyggeligere måte, roser Lars-Petter Ap for at de ønsker å «legge til rette for midler til lokale dialogtiltak tros- og livssynssamfunn i mellom, og mellom disse fellesskapene og samfunnet for øvrig.»
– Dette er veldig positivt. Dialogarbeid er viktig, for verden trenger at flere klarer å være uenige med innestemme. Jeg håper dette også betyr at Ap vil lytte til de rådene som tros- og livssynssamfunnene og dialogorganisasjoner som STL gir om tros- og livssynspolitikk, sier Lars-Petter, som også er nestleder i STL - Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.