Kontakt
Leder av Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, la fram organisasjonens syn overfor Stortinget sist fredag. Hopp rett til HUs innlegg her.
Det er større grunn til å feire endringene som kom senere. Grunnloven, slik den ble vedtatt i 1814, er ikke noe å være stolt av når det gjelder religionsfrihet, mener HEF og HU.
Even Gran
Publisert: 05.03.2014 kl 15:17
Sist oppdatert: 05.03.2014 kl 15:39
Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig og leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, fikk drøye ti minutter sist fredag til å fortelle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite hva livssynshumanistene mener om endringsforslagene til Norges grunnlov som skal behandles i løpet av jubileumsåret 2014.
Bente Sandvig åpnet med å slå fast at Human-Etisk Forbund støtter å få menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dette er viktig fordi menneskerettigheter i større grad bør bli noe Norge selv tar ansvar for. Det skal ikke bare være noe vi overlater til internasjonale domstoler og FN-organer, slo hun fast.
Sandvig advarte også mot tendensen til ukritisk hyllest Grunnloven av 1814. Hun slo fast at det er større grunn til å legge vekt på alle endringene som har kommet til senere.
– Grunnloven fra 1814 var ikke spesielt fremtidsrettet når det gjaldt religion, forholdet mellom konge og kirke, samt synet på annerledes troende, konstaterte Sandvig.
Og vi er fortsatt ikke i mål.
– Ennå er det for mange diskriminerende elementer i Grunnloven til at vi kan bruke vår egen konstitusjon som et forbilde for andre, poengterte hun.
De grunnlovsbestemmelsene Human-Etisk Forbund i størst grad reagerer på er paragrafene 2, 4 og 16 (se boks til høyre). Disse slår i korthet fast at Norges verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arv, at Kongen må bekjenne seg til evangelisk-luthersk kristendom samt at Den norske kirke er Norges «folkekirke».
– Human-Etisk Forbund er selvsagt fortsatt mot disse paragrafene og ønsker å avskaffe det vi ser som en statskirkeordning, poengterte Sandvig.
Hun nevnte ellers at Human-Etisk Forbund støtter grunnlovsforslag 15 om at frimodige ytringer om religion bør inn som en av de tingene som skal beskyttes i §100 - ytringsfrihetsparagrafen.
Forbundet er imot forslag nr. 16, der tre representanter fra Krf har foreslår å grunnlovsfeste «retten til liv fra unnfangelse til død». Forslaget vil blant annet slå beina under dagens abortlovgiving.
Sandvig støttet også forslagene om å øke lesbarheten, slik at Grunnloven blir så tilgjengelig og forståelig som mulig for befolkningen.
Etter at Sandvig hadde snakket i rundt sju minutter brøt komiteleder Martin Kolberg (Ap) inn og foreslo at Sandvig også måtte slippe ungdommen til. Dermed var det klart for leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe.
Han overtok der Sandvig slapp, og fortsatte å kritisere de tre «statskirkeparagrafene», 2, 4 og 16 (se boks til høyre).
– Først i 1845 ble det tillatt å være kristen på en annen måte enn den evangelisk-lutherske. Jøder var utestengt fram til 1851, munkeordener fram til 1897 mens jesuitter var utelukket fra riket helt fram til 1956. Først ved 150-årsjubileet i 1964 ble religionfrihet tatt inn, og i 2012 kvittet vi oss med statsreligion, sa Garbom Backe.
Men selv om statsreligionen formelt ble fjernet i 2012, er det fortsatt et langt stykke igjen før Norge har full livssynlikestilling, konstaterte han.
– Paragraf 2 nevner «kristen og humanistisk arv» som felles verdigrunnlag. Dette er ekskluderende. Begrepene er også mangetydige. Paragraf 16 slår klart fast at Den norske kirke fortsatt har en privilegert posisjon i samfunnet ved at den kalles «folkekirke» , sa Garbom Backe.
Han synes også det er pinlig at politikerne ga etter da Kongen personlig presset på for at monarkens bekjennelsesplikt i paragraf 4 skulle bestå.
– Vi er for religionsfrihet for alle – også for kongefamilien. Paragraf fire bør fjernes, spesielt siden Kongen ikke lenger er Den norske kirkes overhode, poengterte Garbom Backe.
Han mente at siste setning i paragraf 2 hadde greid seg godt alene som verdiparagraf for Norge: "Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne".
– Koblingen mellom nasjonal identitet og religion er svært uheldig og henger dårlig sammen med formuleringene i andre ledd av paragraf 2 om menneskerettigheter og demokrati. Begrepene kristen og humanistisk arv er ikke bare ekskluderende. De er også vage og tvetydige, konstaterte HU-ledern.
Se opptaket fra Stortingshøringen her
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
