Leder av Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, la fram organisasjonens syn overfor Stortinget sist fredag. Hopp rett til HUs innlegg her.

HEF og HU med klar melding til Stortinget:

– Grunnloven av 1814 var ikke spesielt fremtidsrettet

Det er større grunn til å feire endringene som kom senere. Grunnloven, slik den ble vedtatt i 1814, er ikke noe å være stolt av når det gjelder religionsfrihet, mener HEF og HU.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.03.2014 kl 15:39

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig og leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe, fikk drøye ti minutter sist fredag til å fortelle Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite hva livssynshumanistene mener om endringsforslagene til Norges grunnlov som skal behandles i løpet av jubileumsåret 2014.

Bente Sandvig åpnet med å slå fast at Human-Etisk Forbund støtter å få menneskerettighetene inn i Grunnloven. Dette er viktig fordi menneskerettigheter i større grad bør bli noe Norge selv tar ansvar for. Det skal ikke bare være noe vi overlater til internasjonale domstoler og FN-organer, slo hun fast.

Sandvig advarte også mot tendensen til ukritisk hyllest Grunnloven av 1814. Hun slo fast at det er større grunn til å legge vekt på alle endringene som har kommet til senere.

– Grunnloven fra 1814 var ikke spesielt fremtidsrettet når det gjaldt religion, forholdet mellom konge og kirke, samt synet på annerledes troende, konstaterte Sandvig.

Og vi er fortsatt ikke i mål.

– Ennå er det for mange diskriminerende elementer i Grunnloven til at vi kan bruke vår egen konstitusjon som et forbilde for andre, poengterte hun.

Vil grunnlovsfeste vern av religionskritikk

De grunnlovsbestemmelsene Human-Etisk Forbund i størst grad reagerer på er paragrafene 2, 4 og 16 (se boks til høyre). Disse slår i korthet fast at Norges verdigrunnlag er den kristne og humanistiske arv, at Kongen må bekjenne seg til evangelisk-luthersk kristendom samt at Den norske kirke er Norges «folkekirke».

– Human-Etisk Forbund er selvsagt fortsatt mot disse paragrafene og ønsker å avskaffe det vi ser som en statskirkeordning, poengterte Sandvig.

Hun nevnte ellers at Human-Etisk Forbund støtter grunnlovsforslag 15 om at frimodige ytringer om religion bør inn som en av de tingene som skal beskyttes i §100 - ytringsfrihetsparagrafen.

Forbundet er imot forslag nr. 16, der tre representanter fra Krf har foreslår å grunnlovsfeste «retten til liv fra unnfangelse til død». Forslaget vil blant annet slå beina under dagens abortlovgiving.

Sandvig støttet også forslagene om å øke lesbarheten, slik at Grunnloven blir så tilgjengelig og forståelig som mulig for befolkningen.

– Pinlig at Kongen fikk viljen sin

Etter at Sandvig hadde snakket i rundt sju minutter brøt komiteleder Martin Kolberg (Ap) inn og foreslo at Sandvig også måtte slippe ungdommen til. Dermed var det klart for leder i Humanistisk Ungdom, Anders Garbom Backe.

Han overtok der Sandvig slapp, og fortsatte å kritisere de tre «statskirkeparagrafene», 2, 4 og 16 (se boks til høyre).

– Først i 1845 ble det tillatt å være kristen på en annen måte enn den evangelisk-lutherske. Jøder var utestengt fram til 1851, munkeordener fram til 1897 mens jesuitter var utelukket fra riket helt fram til 1956. Først ved 150-årsjubileet i 1964 ble religionfrihet tatt inn, og i 2012 kvittet vi oss med statsreligion, sa Garbom Backe.

Men selv om statsreligionen formelt ble fjernet i 2012, er det fortsatt et langt stykke igjen før Norge har full livssynlikestilling, konstaterte han.

– Paragraf 2 nevner «kristen og humanistisk arv» som felles verdigrunnlag. Dette er ekskluderende. Begrepene er også mangetydige. Paragraf 16 slår klart fast at Den norske kirke fortsatt har en privilegert posisjon i samfunnet ved at den kalles «folkekirke» , sa Garbom Backe.

Han synes også det er pinlig at politikerne ga etter da Kongen personlig presset på for at monarkens bekjennelsesplikt i paragraf 4 skulle bestå.

– Vi er for religionsfrihet for alle – også for kongefamilien. Paragraf fire bør fjernes, spesielt siden Kongen ikke lenger er Den norske kirkes overhode, poengterte Garbom Backe.

Han mente at siste setning i paragraf 2 hadde greid seg godt alene som verdiparagraf for Norge: "Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne".

– Koblingen mellom nasjonal identitet og religion er svært uheldig og henger dårlig sammen med formuleringene i andre ledd av paragraf 2 om menneskerettigheter og demokrati. Begrepene kristen og humanistisk arv er ikke bare ekskluderende. De er også vage og tvetydige, konstaterte HU-ledern.

Se opptaket fra Stortingshøringen her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...