I dag la Menneskerettighetsutvalget ledet av Inge Lønning fram en rekke grunnlovsendringer for Stortinget. Hovedgrepet i endringsforslagene, er at menneskerettighetene skal grunnlovsfestes. Det skal komme et nytt kapittel om menneskerettigheter, der en rekke konkrete menneskerettigheter skal grunnlovsfestes.

Hvilke rettigheter det dreier seg om kan du lese i denne pressemeldingen.

Human-Etisk Forbund fornøyd

– Dette lover godt. Innstillingen kan bidra til å gi oss en grunnlov som ikke er et tilbakeskuende symbol, men gi oss et nytt og mer nåtidig og framtidsrettet perspektiv, sier generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile.

Hun mener det er viktig at de sentrale menneskerettighetene er nedfelt i konstitusjonen og ikke bare i alminnelig lovs form.

- Først da er de på riktig nivå, sier hun.

Særlig fornøyd med religionsfrihet

Human-Etisk Forbund (HEF) trekker særlig fram forslaget til ny paragraf 99 som lyder: ”Enhver har Frihed for Tanke-, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.”

– Her er de sentrale elementene i livssynsfriheten fanget opp, sier Mile.

Forbundet er spesielt glad for at det endelig er gjennomslag for å ta inn livsanskuelse og livssyn på lik linje med religion i Grunnloven.

Mile er fornøyd med at både lovgiver og rettssystem skal ha og ta et større ansvar for å ivareta menneskerettighetene i all sin gjøre og laden. Hun er enig med utvalget i at dette ikke er en rettsliggjøring på bekostning av demokratiet, men snarere en sikring av de mest grunnleggende rettighetene et demokrati må ivareta for enkeltindivider og minoriteter – for å kunne kalle seg en demokratisk rettstat.

– Sånn sett oppfatter jeg forslaget først og fremst som en betimelig utvidelse av demokratiet, sier Mile.

– Arbeidsuhell må rettes opp

Mile mener det nå gjenstår å rydde opp i det hun kaller et arbeidsuhell, nemlig grunnlovsforslagene som ble vedtatt i kampens hete i innspurten av stat-kirkeforliket og som nå ligger klart til vedtak i Stortinget i løpet av 2012.

Det gjelder formuleringer som ”Kongen skal stedse bekjende sig til den evangelisk-lutherske Religion i paragraf 2, og ”Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere om dens Ordning fastsættes ved lov".

– Slike formuleringer er et tilbakeskritt både i forhold til gjeldende grunnlov og ikke minst i forhold til den grunnlov Lønning-utvalget nå har foreslått, sier Kristin Mile.

Hun uttrykker også glede over at barns rettigheter så klart blir slått fast.

– Dette bør bli en viktig begrunnelse for egen klageadgang etter Barnekonvensjonen – noe Norge hittil har stemt i mot, sier hun.

Noe annet enn statskirkeforliket

Det er viktig å presisere at de grunnlovsendringene som ble foreslått i dag, er en annen prosess enn grunnlovsendringene knyttet til statskirkeforliket. Disse ble behandlet første gang i 2008, og skal behandles endelig i løpet av 2012.