Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Politikerne vet ikke hva "kristen og humanistisk" betyr

- Det later ikke til at politikerne vet hvordan "vår kristne og humanistiske arv" skal forstås. Likevel skriver de det inn i Grunnloven, skriver Lars Petter Helgestad.

Publisert:

Sist oppdatert: 19.11.2008 kl 11:29

I helga var jeg på seminar på Lillehammer om Grunnlovens § 2. Seminaret var det siste offisielle arrangementet i "Wergelandåret 2008", og ble holdt på Nansenskolen på Lillehammer.

Tilfeldigvis hadde stortingspartiene blitt enige om skolens formålsparagraf nøyaktig en uke før seminaret. Dette ble et viktig tema fordi de nye formuleringene i Grunnlovens § 2 (om at vi skal bygge på "vår kristne og humanistiske arv") har blitt kopiert inn i skolens nye formålsparagraf (se faktaboks nederst).

Politikere fra alle syv stortingspartier var invitert til Lillehammer for å svare på tre spørsmål:


  • Hvilke verdier ligger i "den kristne og humanistiske arv"?

  • Hvilke personer i historien har båret disse verdiene fram?

  • Hva er det motsatte, hvilke verdier er ikke kristne og humanistiske?

Det varierte i hvilken grad politikerne hadde tatt utgangspunkt i disse spørsmålene når de forberedte sine innlegg, for spørsmålene ble i stor grad stående ubesvart.


Som man kunne vente var det
kun vage uttalelser omkring temaet, og politikerne konsentrerte seg om å forsvare de to "forlikene" om Grunnloven og formålsparagrafene fra hvert sitt ståsted. De få forsøkene på å nærme seg en definisjon fremhevet "alle gode verdier fra Europas historie" som kristne og humanistiske, mens tortur og andre ting som ingen liker ble brukt som eksempler på det motsatte.

Hverdagsmennesket - læreren, naboen, familien - ble trukket frem av KrFs nestleder Inger Lise Hansen som bærere av "den kristne og humanistiske arv". Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Torfinn Opheim innrømmet at "ikke alt med kristendommen er kjekt å se tilbake på", mens Venstres Odd Einar Dørum pekte på at "arven er spennings- og konfliktfylt". Han mente at dagens verdier og samfunn har vokst frem i spenningsfeltet mellom kristendom og humanistiske tanker.

Stortingsrepresentant for SV, Akhtar Chaudhry (som også satt i Bostad-utvalget som utredet formålsparagrafen), anklaget sine stortingskollegaer for å sette en spesifikk kristen merkelapp på fellesmenneskelige verdier. Han la til at skolens nye formålsparagraf allerede i dag var utdatert, men forklarte at SV ble med på forliket selv om de helst ville ha reist lengre. Men reisefølget, de andre partiene, ville ikke like langt.

Hva er så de kristne og humanistiske verdiene som partiene er så opptatt av? Nei, se det ble stående ubesvart. Eller sagt med andre ord: Politikerne skriver inn formuleringen "Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv" i Norges grunnlov uten å vite hvordan dette skal forstås.


Etterhvert som politikerne og de andre som tok ordet
presenterte sine syn, ble én ting klart: Skolens formålsparagraf har blitt veldig uklar etter å ha vært gjennom et stortingskompromiss. Alle partier har fått med sine kjepphester, og paragrafen kan nå tolkes i alle mulige retninger. Inger Enger, Senterpartiets kirketalskvinne, presiserte at man kan lese inn sin egen forståelse i nesten alle tekster, også i skolens nye formålsparagraf.

Men det Enger ikke la til, er at lovgiverne på Stortinget dermed neppe har laget noe godt styringsdokument til landets skoleledere. Er det slik med andre lover også, tro? Hensikten var vel ikke å lage et formål som kan tolkes fritt fra rektor til rektor?

Nansenskolens rektor, Dag Hareide, satt også i Bostadutvalget og mente at den nye formålsparagrafen har et stempel på seg hvor det står "Best før år 2025". Varigheten er begrenset for fremtidens samfunn, mente han. Inger Enger kikket på sine politikerkollegaer og repliserte: "Mange i denne forsamlingen er nok best før 2025."

I mellomtiden avslutter elevene året med bønn og salmesang på gudstjeneste i skoletida.

Lars-Petter Helgestad studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og er leder i Humanistisk Ungdom.

FAKTA:

Forslag til ny paragraf 2 i Grunnloven
Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.

Fritanke.nos uthevinger

Forslag til ny formålsparagraf for skolen

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon,

HTML .fb_share_link {
PADDING-RIGHT: 0px; PADDING-LEFT: 20px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-TOP: 2px; HEIGHT: 16px
}

Del på Facebook