Harald Hegstad under et debattmøte om den nye tros- og livsynsloven i slutten av februar. Foto: Even Gran

– Feil å si at kirkens holdning er et tilbakeskritt

Men nestleder i Kirkerådet, Harald Hegstad, kan forstå at noen er skuffet i forhold til forventningene som ble skapt av Stålsett-utvalget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2018 kl 15:43

Fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig, gikk ut mot Den norske kirke sist onsdag og kritiserte dem for å være usolidariske overfor de andre tros- og livssynssamfunnene.

Sandvig framstiller det som om Den norske kirke, i den pågående prosessen med ny tros- og livssynslov, har endret kurs og ofret målet om likebehandling til fordel for særbehandling og privilegier til seg selv.

Hun kritiserer Den norske kirke for å støtte en rekke forslag som gir kirken fordeler, i strid med holdningen til alle de andre tros- og livssynssamfunnene.

Kjenner seg ikke igjen

Nestleder i Kirkerådet og professor ved Menighetsfakultetet, Harald Hegstad, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Sandvig.

– For det første må jeg si at jeg ikke kjenner meg igjen i at det skal ha blitt så vanskelige samarbeidsforhold mellom oss og de andre i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges kristne råd. Ja, vi er saklig uenige på en del punkter, men det betyr jo ikke at samarbeidet «knaker i sammenføyningene», som Sandvig skriver, sier han.

Det samme gjelder uenighetene Sandvig skisserer mellom KA – Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon og Kirkerådet.

– Vi legger vekt på en del ulike ting i våre høringsuttalelser, men er enige om det vesentlige. På mange punkter deler vi de samme innvendingene mot lovforslaget som andre tros- og livssynssamfunn, sier han.

– Kirkens særstilling er en realitet

Hegstad understreker også at Den norske kirke ikke har levert sin endelige høringsuttalelse ennå. Den blir først vedtatt i april av Kirkemøtet – kirkens øverste organ. Så her kan det bli endringer.

– Vi lytter selvsagt til debatten. Argumenter gjør inntrykk, og vi skal ikke se bort fra at høringsuttalelsen Kirkemøtet vedtar i april vil være litt annerledes enn den Kirkerådet leverte i desember, sier han.

I motsetning til en del kirkevennlige politikere, vil ikke Hegstad bruke begreper som kulturarv og nasjonal identitet når han skal forklare hvorfor Den norske kirke fortsatt må ha noen særordninger i sitt forhold til staten.

– Det følger ganske enkelt av Den norske kirkes faktiske størrelse og rolle i samfunnet, og av den realiteten at Den norske kirke er det eneste tros- og livssynssamfunnet som i praksis har vært ett med staten i veldig lang tid. Det har gitt en organisasjonskultur som det tar tid å endre på. Koblingene til stat og kommuner ligger i ryggraden til hele organisasjonen. Etter hvert som kirken er blitt mer selvstendig, er dette i ferd med å endres, men det skjer gradvis. Forslagene i den nye loven må sees som ledd i en langsiktig prosess, som neppe er avsluttet ennå. Hvor vi bør ende opp til slutt, er det ulike meninger om i Den norske kirke. Selv har jeg lenge ment at Den norske kirke på sikt bør fristilles i enda større grad enn det det nå legges opp til, sier han.

Loven som «vedtekter» for kirken

Ett eksempel på nødvendig særbehandling, som han mener Bente Sandvik og andre ikke helt tar inn over seg, er at loven også fungerer som en slags overordnede vedtekter for Den norske kirke. Den foreslåtte formålsformuleringen om at Den norske kirke skal være «demokratisk og landsdekkende» er et godt eksempel.

– Det blir feil å tolke dette som en et statlig direktiv om hva kirken skal være. For oss er dette en nødvendig indrekirkelig bestemmelse, basert på kirkens egen selvforståelse. I den nåværende kirkeloven er kirkens organisasjon fastsatt i detalj. Nå foreslås det mer overordnede bestemmelser, mens detaljene overlates til Kirkemøtet å bestemme. Det mener jeg er et stort fremskritt. På et senere tidspunkt kan slike bestemmelser reduseres ytterligere eller helt falle bort. Men inntil da trenger vi denne lovkraften, sier Hegstad.

Poenget hans er at det er nødvendig med lovbestemmelser som sikrer kontinuiteten mellom den tidligere statskirken og Den norske kirke som selvstendig trossamfunn.

Samlokalisering sikrer kontinuitet

Et annet eksempel på gamle ordninger som bør videreføres inntil videre er forslaget om at Den norske kirke fortsatt skal holde valgene sine på samme tid og sted som offentlige valg.

– Jeg skjønner selvsagt at det er problematisk å samkjøre kirkelige og offentlige valg, men igjen må dette oppfattes som en måte å sikre kontinuiteten. Husk at inntil nå har medlemmene våre vært vant til å øve innflytelse på kirken via de politiske partiene. Det er det slutt på nå, og da må man finne måter å sørge for at kirken ikke blir styrt av et bitte lite mindretall. Denne ordningen har ført til langt større oppslutning om kirkevalgene. Når det kirkelige demokratiet i større grad har «satt seg», vil en slik samlokalisering ikke være like nødvendig eller naturlig, sier han.

Hegstad kan forstå at Bente Sandvig og andre som er tilhengere av et fullstendig skille, oppfatter departementets lovforslag og Den norske kirkes støtte til mange av forslagene der, som et tilbakeskritt sammenlignet med det som kom i Stålsett-utvalget.

– Det er feil å si at dette er et tilbakeskritt, men i forhold til forventningene som ble skapt av Stålsett-utvalget kan jeg forstå at noen er skuffet. Men det er ingen tvil om retningen. Loven som foreslås nå er langt mindre omfattende enn den eksisterende Kirkeloven. Dette er en rammelov, og den er felles for alle tros- og livssynssamfunn, sier han.

Skeptisk til millimeterrettferdighet

Noe av det som provoserer Human-Etisk Forbund og andre som ønsker et raskt skille, er at kirken i høringsprosessen støtter mange av statens forslag for å knipe inn på hvor mye av kirkebevilgningen som skal danne grunnlag for utbetalinger til de andre.

På denne måten blir det lettere for staten å bevilge penger til kirken uten å måtte utbetale tilsvarende til de andre tros- og livssynssamfunnene.

– Hvorfor støtter kirken staten på disse punktene, i strid med holdningen til de andre tros- og livssynssamfunnene? Dette har jo ikke noe med kirkens organisasjonskultur å gjøre?

– Spørsmålet om hvilke utgifter som skal regnes med, kan ikke avgjøres med millimeternøyaktighet, men må være gjenstand for et visst skjønn. Vi har i stor grad lagt departementets skjønn til grunn i disse spørsmålene. Men det har ikke gått bare en vei. Kirkerådet mente det var riktig at den økte prestelønnen burde inn i beregningsgrunnlaget i 2015, men støttet at opptjente pensjonsforpliktelser ikke ble tatt med året etter. På den andre siden mener vi det er feil at bevilgninger fra OVF skal inngå i beregningsgrunnlaget, siden det er kirkens fond. Ikke staten sitt, sier han.

Vil se bort fra medlemtall

Et av de mer kontroversielle forslagene i loven er at alle bevilgninger som følger av «kirkens særlige stilling» skal unntas fra beregningsgrunnlaget. Kirkerådet støtter formuleringen, men Hegstad understreker at det ikke må bli en sekkebestemmelse som kan brukes til å unnta nærmest hva som helst.

Den norske kirke støtter også et annet kontroversielt forslag fra departementet, nemlig at kirkens medlemstall ikke lenger skal regnes med når støtten til de andre skal beregnes. Les mer om dette her.

Hegstad poengterer at den nåværende modellen også har svakheter.

– I dag får de andre tros- og livssynssamfunn mer penger hvis Den norske kirke får færre medlemmer. Dette er urimelig og bidrar til å svekke legitimiteten til modellen. Den nye ordningen vil rette på dette, sier han.

Samtidig ser han at modellen har potensial til å bli usaklig diskriminerende hvis Den norske kirke mister mange medlemmer uten at bevilgningene reduseres.

– Derfor må likebehandling ikke bare være et fromt ønske, men sikres gjennom de konkrete elementene i finansieringsmodellen, sier han.

Ikke enige om formulering

Et viktig kritisk punkt Bente Sandvig tar opp, er at Den norske kirke stemte imot et forslag i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Norges kristne råd om å ta Grunnlovens bestemmelse om likebehandling (§16) inn i den nye loven.

«Dette kan vanskelig oppfattes som annet enn at kirken vil ha en lov som nedtoner likebehandlingsprinsippet i Grunnloven, til fordel for særbehandlingen av Den norske kirke», skriver Sandvig.

Hegstad sitter ikke selv i noen av de nevnte organene, men har undersøkt saken og funnet ut at det ikke er så enkelt som Sandvig vil ha det til.

– Dette kan ikke utlegges som at vi ønsker å nedtone likebehandlingsprinsippet. Så vidt jeg har forstått, er årsaken til at kirkens representanter stemte imot dette at vi ikke ble enige om en formulering som også inkluderte at loven også skal ivareta Den norske kirkes rolle som folkekirke, slik Grunnloven foreskriver. Da endte vi opp med hver vår versjon, sier han.

#– Kirken er et lokomotiv for de andre

– Tror du departementet foreslår å redusere beregningsgrunnlaget og ta ut kirkens medlemstall av formelen for å spare penger?

– Hvordan departementet har tenkt vet jeg ikke. Det må du nesten spørre dem om. Men det er definitivt ikke en motivasjon fra vår side. Vi er helt klare på at det ikke er legitimt å bruke økonomiske hensyn for å svekke likebehandlingen, sier Hegstad.

– Hva tenker du om en løsning der tilskuddet per person fryses på for eksempel 1000 kroner per medlem, som er omtrent dagens tilskudd fra stat og kommuner, og så deretter gjøres medlemsavhengig, også for Den norske kirke?

– Jeg er skeptisk til en slik løsning. Dagens finansiering av Den norske kirke på basis av innsendte budsjettforslag skaper en forpliktelse mellom kirken og stat/kommune. I neste omgang fungerer dette som et lokomotiv som sikrer offentlig støtte også til de andre. Jeg tror en løsning med et fast beløp vil svekke den politiske viljen til å finansiere hele sektoren på sikt. Det vil alle tape på.

– Flink til å omstille oss

– Du argumenterer med at Den norske kirke trenger tid på å omstille seg, men vi ser jo ofte at store organisasjoner må omstille seg på mer dyptgripende måter enn for eksempel det å skulle å lage sine egne vedtekter istedenfor å ha dem i offentlig lov. Er det vanskeligere for Den norske kirke å omstille seg enn for andre?

– Nei. det er det ikke. Jeg mener at vi er flinke til å omstille oss, men det må ikke skje på en måte eller i et tempo som gjør det vanskelig å være kirke for medlemmene våre, sier Hegstad.

– Hva tenker du om at også andre tros- og livssynssamfunn har særbehov, som for eksempel at det er en ulempe å betjene hele landet når man er liten, eller at katolikker og muslimer med flere, eier bygninger som også kan sies å være en del av kulturarven?

– Det har jeg stor forståelse for. Det er jo ikke bare vi som eier bygninger med kulturhistorisk verdi, så her bør det likebehandles, sier han.

Mener Sandvig blander kortene

Hegstad synes ikke Bente Sandvig har noe godt poeng når hun slår fast at saklig forskjellsbehandling i menneskerettslig sammenheng først og fremst handler om å løfte en svakere stilt part, og at det å gi kirken særbehandling, er som å kvotere menn inn i bedriftsstyrer dominert av menn.

– Kvinner og menn er jo i utgangspunktet like. Den norske kirke er veldig forskjellig fra de andre. Jeg synes ikke sammenligningen holder. Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn har svært ulike behov, og det er ikke i strid med likebehandling å ta hensyn til dette, sier han.

Hegstad synes ellers Bente Sandvig roter sammen diskusjonen om hva hun synes burde ha stått i Grunnlovens §16 og hva som faktisk står der.

– Vi jobber først og fremst med utgangspunkt i paragrafen slik den står. Kampen om hvordan paragrafen skal se ut er over i denne omgang.

– Men Sandvig argumenterer jo først og fremst for at likebehandlingsprinsippet, som jo står der, ser ut til å ha blitt glemt?

– Ja, det skjønner jeg, men denne debatten handler jo om hvordan hensynene skal balanseres. Man kan ikke late som om formuleringen om Den norske kirke som Norges folkekirke nærmest ikke står der. Jeg synes Sandvig går for langt i den retningen, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...