Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Blant eiendommene Opplysningsvesenets fond eier, er tomta til Universitetet i Oslo på Blindern. Foto: NTB-Scanpix

Opplysningsvesenets fond:

Den norske kirke kan få milliardverdier

Regjeringen foreslår at hele Opplysningsvesenets fond på mellom 10 og 12 milliarder kroner skal komme Den norske kirke til gode.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.06.2019 kl 16:10

I 200 år har det vært omstridt hvem som eier fondet. Noen har hevdet at det er staten, mens andre mener det er Den norske kirke som eier fondet, som kan være verdt mellom 10 og 12 milliarder kroner.

I stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond fastslår regjeringen at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode ved at staten påtar seg ansvaret for at verneverdige kirkebygg blir satt i stand.

– Ved at hele verdien av fondet skal komme Den norske kirke til gode, skal vi sikre de enorme kulturhistoriske verdiene som kirkene våre representerer, og trygge folkekirken for fremtiden, sier tros- og livssynsminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Tar over drift av bygninger

I dag er det slik at kommunene har det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker i Norge.

Regjeringen foreslår videre at like store deler som overføres til staten, skal brukes på å sette i stand og sikre kulturhistoriske viktige kirkebygg, og at kirken får eiendomsretten til eiendommer med særlig kirkelig betydning, som presteboliger. Eiendommer og eiendeler i fondet som ikke har større verdi for kirken, vil staten være eier av.

Hvilke eiendommer dette skal være, vil bli avgjort i dialog med Den norske kirke.

– Vi vil nå forplikte staten til å sette av flere milliarder kroner til å sette i stand og sikre våre kirkebygg. Den økte innsatsen vil måtte gå over mange år. De mest verdifulle kirkebyggene med det mest presserende behovet for vedlikehold og sikring vil bli prioritert først, sier Ropstad.

Enorm formue

Opplysningsvesenets fond ble opprettet i 1821, men fondets historie går helt tilbake til middelalderen.

Fondet var i sin tid den største formuen som staten hadde hånd om. Slik er det ikke lenger, men fondet forvalter fortsatt store verdier som historisk har vært knyttet til kirken.

I Grunnloven heter det at fondets inntekter bare skal anvendes til geistlighetens beste og opplysningens fremme.

Fri tanke kommer tilbake med mer om både stortingsmeldingen om Opplysningsvesenets fond og framlegget av ny lov om tros- og livssynssamfunn, inkludert intervju med ansvarlig minister, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...