I dag har Landsmøtet i Human-Etisk Forbund vedtatt følgende uttalelse om Opplysningsvesenets Fond (OVF):

«Human-Etisk Forbunds landsmøte er glade for forslagene fra regjeringens livssynsutvalg om å gi kommunene et større ansvar for å skaffe til veie livssynsåpne seremonilokaler for innbyggerne. Samtidig vet vi at kommunene har mange lovpålagte oppgaver å ivareta og at man ikke vil komme i mål dersom det ikke stilles nye midler til rådighet.

Verdiene i Opplysningsvesenets fond har sin opprinnelse i en tid da det ikke var religionsfrihet i landet. Human-Etisk Forbund mener fondet tilhører det norske folk. Fondet og bruken av det ble etablert i en tid da Den norske kirke nærmest var enerådende. Det er ikke lenger tilfellet, og en av de store ulikhetene på livssynsfeltet er forskjellen i tilgang på lokaler til markering av livsfaseriter.

En måte å sikre ressurser til dette, er politisk å vedta at den årlige avkastningen av Opplysningsvesenets fond skal komme alle samfunnets borgere til gode ved at midlene også kan benyttes til å etablere livssynsåpne seremonilokaler.

Her må alle gode krefter spille på lag for å nå målet om reell likebehandling, og Human-Etisk Forbund oppfordrer derfor de politiske partiene til følge opp forslaget i praktisk politikk.»

I bunnen for uttalelsen ligger følgende vedtak, som også ble gjort av Landsmøtet i dag:

«Landsmøtet i Human-Etisk Forbund slår fast at Opplysningsvesenets fond er
statens eiendom.

Ved skille mellom stat og kirke må det foretas et samlet booppgjør og makeskifte i tråd med det mindretallet i Gjønnes-utvalget skisserer.

I forbindelse med et endelig skille mellom stat og kirke og det økonomiske
oppgjøret i den forbindelse, må § 106 i Grunnloven oppheves.

Inntil et slikt endelig oppgjør finner sted, vil Human-Etisk Forbund arbeide for
at den årlige avkastningen fra OVF ikke bare benyttes til å ivareta Den norske
kirkes behov, men alle borgeres og samfunnets behov for livssynsåpne
seremonilokaler og -rom.

Så lenge OVF eksisterer i en eller annen form, må loven om Opplysningsvesenets fond og § 106 i Grunnloven endres slik at avkastningen kan komme hele befolkningen til gode.»

Andre uttalelser

I tillegg vedtok Human-Etisk Forbunds Landsmøte to andre uttalelser på gårsdagens møte:

Norsk kulturarv er mer enn kristendom

Det regjeringsoppnevnte kulturutvalget vil ”fastholde at den kirkelig relaterte kulturarven er et verdifullt grunnlag for identitets- og meningsskaping også i dag”. Omtrent samtidig med at Kulturutvalget la frem sin innstilling foreslo regjeringens livssynutvalg at likebehandling av livssynsmangfoldet må være grunnlaget for norsk livssynspolitikk.

Norsk kulturarv inkluderer langt mer enn Den norske kirke og det kristne livssynet. HEF mener det er viktig å ta vare på kunnskapen om alle sider av norsk kultur og historie, og vil derfor advare mot å særlig vektlegge arven fra kristendommen. FNs spesialrapportør for livssynsfrihet, Heiner Bielefeldt, advarer mot å bruke religion for å fremme nasjonal identitet, da dette erfaringsmessig innebærer en alvorlig risiko for diskriminering av mennesker som tilhører minoritetene.

Som Kulturutvalget selv peker på kan bruken av kulturarvbegrepet virke ekskluderende. Derfor oppfordrer Human-Etisk Forbund Kulturdepartementet å følge opp utvalgenes forslag på en måte som baserer seg på likebehandling i både kultur- og livssynspolitikken.

Forfølgelse av ikke-troende øker

Etter de siste ukers hendelser i Bangladesh, der islamister har krevd dødsstraff for 84 såkalte ateist-bloggere, vil vi uttrykke stor bekymring for ikke-troendes livssynsfrihet.

Landsmøtet i Human-Etisk Forbund er glad for det forsterkede norske engasjementet for minoritetsrettigheter, både i internasjonale organer og gjennom ambassadene. Det er viktig at Human-Etisk Forbund, norske myndigheter og det internasjonale samfunnet retter økt oppmerksomhet mot den forfølgelsen som pågår mot individer som ikke har et religiøst livssyn, i tillegg til å være opptatt av forfølgelse av religiøse minoriteter.

FNs spesialrapportør for livssynsfrihet fastslår at det ofte er liten bevissthet rundt at menneskerettighetene, religionsfriheten og ytringsfriheten også gjelder ateister, humanister og fritenkere og deres overbevisninger, praksis og organisasjoner.

Den internasjonale humanistunionen (IHEU) dokumenterer i sin rapport Freedom of Thought 2012: A Global Report on Discrimination Against Humanists, Atheists and the Non-religious hvordan forfølgelsen av annerledes tenkende har økt, ikke minst i kjølvannet den økende bruken av sosiale medier.

I rapporten dokumenteres lovgivning som nekter ateister å eksistere, innskrenker deres livssynsfrihet og ytringsfrihet, tilbakekaller rett til statsborgerskap, legger hindringer i veien for at de kan gifte seg, nektes rett til utdanning, holdes unna offentlige verv, nektes arbeid i staten, kriminaliserer religionskritikken deres og setter dem i fare for å bli drept om de velger et annet livssyn enn majoritetens. Derfor er fortsatt innsats mot blasfemilovgivning og for retten til livssynsfrihet viktig.

I Bangladesh har islamister krevd dødstraff for 84 såkalte ateist-bloggere. Regjeringen har arrestert fire av dem, Asif Mohiuddin, Rasel Parvez, Subrata Adhikari Shuvo og Mashiur Rahman Biplob - inkludert en som knivstukket i januar. Striden i Bangladesh er blodig. I februar ble den islamist-kritske bloggeren Ahmed Rajib drept med en machete i sitt eget hjem.

I 2012 var det mange eksempler på forfølgelse på grunn av overbevisning:

• Alexander Aan som ble fengslet i to og et halvt år i Indonesia for å ytre seg om ateisme på Facebook.
• I Tunisia ble to unge, Jabeur Mejri og Ghazi Beji, dømt til sju og et halvt år for påståtte blasfemiske ytringer på Facebook.
• I Tyrkia risikerer pianist og ateist Fazil Say fengsel for påståtte blasfemiske ytringer på Twitter.
• I Hellas blir Phillips Loizos beskyldt for å fornærme religionen etter å ha laget humor på Facebook runt tro på mirakler.
• I Egypt ble 17 år gamle Gamal Abdou Massoud dømt til tre års fengsel og Bishoy Kamel til seks års fengsel for å ha lagt ut såkalte blasfemiske tegneserier på Facebook.
• Grunnleggeren av facebooksidene til Egypts ateister, ble Alber Saber dømt til tre års fengsel og rømte landet samme dag som ankesaken skulle opp.