Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Nordstrand kirke.
 Foto: Wikimedia commons

Nordstrand kirke. Foto: Wikimedia commons

Nå vil staten dekke kirkens pensjonsutgifter og egenkapital uten at de andre skal få

Nye unntak fra likebehandlingsprinsippet er foreslått.

Publisert:

Sist oppdatert: 01.07.2016 kl 07:35

I desember i fjor sikret Venstre regjeringen flertall for å gi alle prester i Den norske kirke et lønnstillegg på 50.000 kroner uten at de andre tros- og livssynssamfunnene skulle få tilsvarende. Ettersom dette er i strid med det lovfestede likebehandlingsprinsippet, måtte stortingsflertallet endre loven og innføre et unntak for akkurat dette.

Egenkapital og pensjonsutgifter

Onsdag denne uka kom regjeringen med to nye lovendringsforslag som også innebærer unntak fra likebehandlingsprinsippet.

Hvis disse forslagene vedtas kan staten bevilge enda mer penger til Den norske kirke i det pågående skilsmisseoppgjøret uten å gi noe til de andre tros- og livssynssamfunnene.

  • Den første forslaget handler om at regjeringen ønsker å opprette egenkapital for Den norske kirke uten at man skal være nødt til å kompensere til de andre.
  • For det andre ønsker de å dekke pensjonsutgiftene som kirken har pådratt seg fram til 1.1.17 uten at dette skal kompenseres.

Når det gjelder pensjonsutgiftene i punkt to innebærer det konkrete forslaget at kirkens pensjonsutgifter vil fases inn som en del av beregningsgrunnlaget fra og med datoen da kirken opprettes som et selvstendig rettssubjekt, den 1.1.17.

Staten foreslår altså ikke at pensjonsutgiftene permanent skal holdes utenfor beregningsgrunnlaget, men at alle pensjonsutgiftene kirken har pådratt seg før denne datoen skal holdes utenfor.

Kirkens pensjonsutgifter har i alle år blitt holdt utenfor beregningsgrunnlaget fordi kirken, som en del av staten, har fått sine pensjonsutgifter dekket direkte av Statens pensjonskasse. Pengene har ikke gått via kirkebudsjettet og har derfor ikke blitt fanget opp av kompensasjonsordningen, selv om dette har vært en reell kirkebevilgning siden Trossamfunnsloven og likebehandlingsprinsippet ble vedtatt i 1969.

- En historisk urett er ikke akseptabel fordi den har pågått lenge

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er avventende med å uttale seg spesifikt om forslaget før saken har blitt drøftet grundig i organisasjonen, men understreker likevel at hun er bekymret for at likebehandlingsprinsippet blir uthulet når regjeringen legger inn stadig nye unntak.

- Det er fint at pensjonutgiftene fra og med 1.1.17 blir lagt inn, men her har det vært en historisk urett som har foregått siden 1969. Det er ikke greit at dette har skjedd alle disse årene, som staten ser ut til å legge til grunn, bare fordi det ikke har blitt oppdaget, sier hun.

Hun vil vente med å si mer konkret om hvordan forbundet skal reagere på forslaget.

- Et alternativ kan være å kreve at alle pensjonutgifter blir lagt inn i beregningsgrunnlaget fra dag en. Vi får se på saken. Jeg kan ikke se noe mer nå, sier hun.

Mile understreker at dette ikke bare handler om Grunnlovens §16, som regjeringen legger mest vekt på i forslaget.

- Likebehandlingsprinsippet har vært i de to lovene som regulerer dette siden 1969 og 1981, så her har betydelige summer blitt holdt unna beregningsgrunnlaget i lang tid, i strid med det lovfestede likebehandlingsprinsippet. Dette er en historisk urett som det ikke er greit bare å slå en strek over, understreker hun.

Mile er forberedt på å være raus når det gjelder engangsutgifter som det å opprette en egenkapital for kirken, men da forventer hun at likebehandlingsprinsippet etterleves fra nå av.

- Og da forventer vi at alle tros- og livssynssamfunn slutter opp om dette, sier hun.

Hun forteller også at Human-Etisk Forbund ikke er på listen over høringsinstanser, noe hun liker dårlig.

Fritanke.no kommer tilbake til denne saken over sommeren.

Se under for andre artikler Fritanke.no har skrevet om saken.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus