Kommentar til intervjuet ”HEFs overreaksjon tyder på at KRLE-endringen trengs”

For meg som kjenner Atle Sommerfeldt som en gammel raddis med et stort og solidarisk hjerte for de svakeste, er det pussig å observere hans utøvelse av biskop-gjerningen som KrFs varmeste støttespiller. Når det gjelder hans engasjement i KRLE-saken, synes det som om mangel på kunnskap både om RLE-fagets tilblivelse og HEFs oppfatninger, gir ham et ekstra retorisk gir. Og da går det gjerne fort og gæli.

Her er noen sitater fra Vårt Land samme kveld som samarbeidsavtalen ble presentert den 30. september:

• KrF jubler over verdigjennomslag.
• De 5,6% som stemte KrF har sannelig fått valuta for pengene.
• KrF-lederen gleder seg også over at de fire samarbeidspartiene vil døpe om skolens religionsfag RLE til KRLE. K for kristendom kommer altså på plass igjen i fagnavnet. Og andelen kristendom skal også økes til 55 prosent. Akkurat den seieren vil også nestleder Dagrun Eriksen være med på. Som utdanningstalskvinne har hun jobbet hardt for å få oppgradert kristen kulturarv i faget – som deltaker i sonderingene fikk hun fulltreff.
• -Dagen i dag var også min siste som stortingsrepresentant. Jeg forlater Tinget med en salutt, sier Dagrun Eriksen.

Slik lød første melding ut til omverdenen etter at KrF fikk gjennomslag i samarbeidsavtalen for det samme forslaget som Stortinget med stort flertall stemte ned før sommeren. Også i debatten som fulgte, ble det målbåret at dette i realiteten skulle være snakk om en økning av kristendommens plass, i et fag hvor mange opplever at den plassen ikke er for liten i utgangspunktet.

Det var altså dette som ble sagt, Sommerfeldt, og som gjør at mange minoriteter, elever og skolefolk reagerer. Intet ville glede meg mer enn om Sommerfeldt fikk overtalt KrF og samarbeidskameratene til å presisere at dette ikke innebærer noen realitetsendring, men da blir det jo mildt sagt vanskelig for KrF å innkassere dette som slik en stor seier.

HEF vil ikke ha et fag uten kristendom

Dette burde være unødvendig å si, men biskopens retoriske høydesprang tydeliggjør behovet for både revolusjonær tålmodighet og intensiv voksenopplæring:

Nei, Atle Sommerfeldt: Human-Etisk Forbund er ikke ute etter å kjempe for et fag uten kristendom.

HEF har i høy grad tatt innover seg at kristendommen – på godt og vondt – skal ha en stor plass både i dette faget og i norsk historie og i andre fag som kunnskapskilde for å forstå for eksempel litteratur og kunst. Spørsmålet er hvordan skolen samlet sett ivaretar dette på best mulig måte – og hvilke faglige metoder som best formidler de ulike elementene .

RLE-faget i dag er et bedre fag enn KRL-faget var da det ble innført i 1997, men det rommer fortsatt store uløste spenninger. Og de løses ikke ved å gjøre faget obligatorisk i lærerutdanningen.

Det er mange grunnlagsdiskusjoner og avklaringer som aldri ble tatt;

• Hva er viktig konstituerende kunnskap for alle i det norske samfunnet?
• Hvordan og i hvilke fag formidles denne best?
• Hva bør man kunne om ulike religioner og livssyn – hvor mange nyanser innen den enkelte tradisjon?
• Hva bør vektlegges: likheter eller forskjeller?
• Hvordan behandler vi etikk? Som eget fagområde – eller konfesjonelt?
• Hvordan behandler vi mangfoldet i elevflokken; at for mange er religiøs identitet helt irrelevant – mens for noen er det grunnleggende viktig?
• Er det rimelig å forvente at et barn som kommer til skolen som 6-åring skal være ambassadør for foreldrenes livssyn?
• Skal undervisningen ta utgangspunkt i det enkelte barn – eller er dette tradisjonenes arena?

Navnet og prosentkravet var viktig for EMD

Faget startet ut fra ideen om et utvidet kristendomsfag som skulle samle alle elever og samtidig bidra til å styrke den enkelte elevs religiøse identitet, gi kunnskap om ulike religioner og livssyn, etikk og filosofiske bidrag til å forstå de store eksistensielle spørsmål – og også gi kompetanse og grunnlag for å delta i interreligiøs dialog.

Dette er i seg selv til dels motstridende intensjoner, og noe det politiske miljø overlot til den enkelte lærer å bale med. Den første evalueringen av faget, viste da også at lærere vektla fagets ulike intensjoner ulikt: noen underviste fortsatt i tråd med den gamle kristendomsfagtradisjonen, andre underviste mer i livssynsfagets ånd.

Så kom kritikken fra FN i 2004 og dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) i 2007. Det er ulike meninger og oppfatninger av om de endringene som ble foretatt i etterkant var tilstrekkelige. Men staten Norge rapporterte nå i hvert fall ivrig til menneskerettighetsorganene om det viktigste: Fagets navn ble endret, kravet om at kristendommen skulle ha minst 55% av fagets tid ble lempet på.

EMD mente det ikke var mulig å oppnå fagets intensjon om pluralisme og dialog med den skjevdelingen læreplanen la opp til.

Ikke minst var endringen av kravet om minst 55 prosent viktig, fordi EMD mente det ikke var mulig å oppnå fagets intensjon om pluralisme og dialog med den skjevdelingen læreplanen la opp til både kvalitativt og kvantitativt.

I tillegg la man inn et krav om at undervisningen skulle være objektiv, kritisk og pluralistisk for å forsvare en fortsatt begrensning av fritaksretten.

Kritikerne mente dette siste var en umulighet i og med at man i liten grad endret innholdet og metodikken i faget. Mens lærerutdannerne protesterte på formuleringen og mente kravet ville ødelegge faget. Og ut fra dette har siden lærere, foreldre og elever forsøkt å finne måter å leve med faget og dets spenninger og motsetninger. Senere er også skolens formål endret, og vi har fått den pussigheten at religiøse aktiviteter som gudstjenester ikke er tillatt som del av RLE-undervisningen, men i skolens virksomhet for øvrig.

Underlig å se Sommerfeldts tone og rolle

RLE er et skjørt kompromiss i etterkant av den mest opprivende livssynsstrid i nyere norsk historie. Norge ble altså dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen for ikke å ta tilbørlig hensyn til minoritetene gjennom innføringen av KRL-faget. Den erfaringen bør gi grunn til aktsomhet og en langt bredere og mer inkluderende prosess om man ønsker endringer i faget, rammeverket rundt det eller i praktiseringen av det.

Derfor er det nokså provoserende å oppleve KrFs triumferende oppførsel og at saken igjen avgjøres i majoritetens lukkede rom. Og også underlig å se biskop Sommerfeldts rolle og tone i en krevende situasjon der minoritetene igjen opplever å bli overkjørt.

Det er nokså provoserende å oppleve KrFs triumferende oppførsel.

Også etter kritikken fra FN og dommen i EMD, har menneskerettsovervåkerne kikket oss i kortene. Komiteen for barnets rettigheter ga blant annet følgende anbefaling som del av sine avsluttende kommentarer etter vurdering av Norges 4. periodiske rapport om arbeidet med å oppfylle Barnekonvensjonen (11. – 29. januar 2010):

• Komiteen hilser velkommen endringen i opplæringsloven for skolefaget som nå heter ”Religion, livssyn og etikk”, for å indikere at barn bør gis en objektiv orientering om ulike tilnærminger til de grunnleggende spørsmål og utfordringer i menneskelivet, men komiteen stiller spørsmål ved hvordan dette blir gjennomført i praksis.
• Komiteen anbefaler parten å gjennomføre en undersøkelse for å klarlegge i hvilken grad målene med det reviderte skolefaget ”Religion, livssyn og etikk” blir nådd, og hva slags støtte lærerne har behov for, for å realisere målsettingen med dette faget på en tilfredsstillende måte.

Den rødgrønne regjeringen har hittil sagt nei til å følge opp anbefalingen, mens både Stålsett-utvalget, Human-Etisk Forbund og Kirkerådet råder regjeringen til å følge opp tilrådingen.

Vi trenger først en evaluering av dagens RLE-fag

”Dette er ingen kampsak for meg, men vi får stadig inn rapporter om at det er usikkerhet blant lærere om hvor mye kristendom som egentlig skal inn i faget, og hva kristendommens rolle skal være.” sier biskopen i intervjuet med Fritanke.no.

Hvem det er som rapporterer til biskopen, vet ikke jeg. Men også ”vi andre” (i fagets terminologi) opplever at det er trykkpunkter, sammenblanding av kunnskapsformidling og religiøs utøvelse, en fritaksordning som ikke fungerer – i tillegg til et fag som fortsatt er overlesset særlig på ungdomstrinnet. Det er noe av problemet med et fag som er unnfanget og båret fram som et politisk kompromiss, framfor av faglighet og innsikt: Realitetene ute i skolehverdagen oppleves svært forskjellig avhengig av eget ståsted.

Kunne vi ikke da enes om dette: I stedet for å yppe til strid ut fra synsing og politiske tikktakkerier:

• La oss oppfordre samarbeidspartnerne til å sette avtalens punkt om KRLE på vent.
• La oss følge Barnekomiteens oppfordring og gjennom en skikkelig evaluering skaffe oss et kunnskapsbasert grunnlag for en eventuell videre utvikling av skolens religions- og livssynsundervisning. Og så en åpen og inkluderende prosess der alle parter høres.

Jeg tror det er den beste muligheten vi har til å komme videre etter dette politiske feilskjæret.

Les for øvrig også Lars Laird Iversens gode kommentar i Dagbladet 10.10 for ytterligere folkeopplysning. Det er altså ikke bare HEF som reagerer.