104 år gamle David Goodall døde 10. mai etter å ha reist til Basel i Sveits, der aktiv dødshjelp ikke er forbudt, for å få hjelp til å ta sitt eget liv. Foto: NTB-Scanpix

Loven må noen ganger tillate det mange synes er moralsk betenkelig

Bør aktiv dødshjelp forbli forbudt, selv om det kan være etisk riktig? Eller er det omvendt: Bør loven tillate aktiv dødshjelp selv om det skulle være moralsk betenkelig?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.05.2018 kl 11:53

«Å ligge her er som et mareritt. Folk burde få bestemme mer selv». Dødssyke Magnus Todal sa dette til TV2 to dager før han døde i 2014. 28-åringen hadde hjernesvulst og var nesten blind, klarte nesten ikke å snakke og hadde problemer med å puste. Han ønsket å få hjelp til å dø, men måtte lide seg igjennom de smertefulle, siste døgnene.

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på at aktiv dødshjelp fremstår som en etisk riktig handling i enkelte tilfeller – som når en alvorlig lidende person ønsker å få hjelp til å dø for å slippe smerter. Vi kjenner til historier vi leser om i media eller har hørt fra folk vi kjenner. Mange kan også se for seg at de ville bidratt dersom en av deres nærmeste led av smerter mot slutten av livet og ba om hjelp til å dø. Eller man kan se for seg at man selv ville kunne komme i en situasjon hvor man ville ønske hjelp til å dø.

Betyr det at aktiv dødshjelp bør bli lovlig?

Ikke nødvendigvis. En av dem som mener aktiv dødshjelp ikke bør legaliseres, er politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit. Selv om man har sympati med enkelte tilfeller av aktiv dødshjelp, bør det likevel forbli ulovlig, skrev hun på kommentarplass i VG: «Aktiv dødshjelp kan ikke alltid fordømmes, men det må forbys». Hun vil altså forby, men ikke fordømme. Hun skriver at dersom en av hennes nærmeste levde med sykdom som gjorde livet uutholdelig og smertefullt, ville hun antageligvis hjulpet til. «Dersom noen sterkt ønsker å dø, og ber en av sine nærmeste om hjelp, så kan det hende det er rett å gjøre det. Men det kan aldri bli lovlig. Det må være en hemmelighet mellom de to – og noe hjelperen må leve videre med.»

Samtidig mener hun at vi som samfunn aldri kan gjøre det lovlig å bidra til selvmord. At dette kan kalles dobbeltmoral er hun innforstått med. For selv om sterke enkelthistorier gjør inntrykk, vil konsekvensene av å tillate aktiv dødshjelp være for store, for samfunnet, mennesker og vårt syn på liv og død.

Faren for utglidning

Vanskelighetene med å regulere loven på en entydig, rettferdig og forsvarlig måte er for mange det viktigste argumentet mot legalisering av aktiv dødshjelp.

Et av hovedargumentene mot en avkriminalisering av aktiv dødshjelp er faren for misbruk eller utglidning. Risikoen er at praktiseringen av aktiv dødshjelp på sikt vil kunne komme ut av kontroll hvis det først åpnes for å tillate dette. De strenge kravene som stilles for å få utført aktiv dødshjelp kan på sikt bli tøyd, noe som ser ut til å ha skjedd i Benelux-landene. Der har ikke bare terminalt syke, men også deprimerte og mennesker i sorg fått innvilget dødshjelp. Dersom alvorlig syke mennesker skal kunne få innvilget aktiv dødshjelp, må man regne med at også psykisk syke mennesker vil kreve de samme rettighetene. Dermed er glidningen i gang.

Det fryktes også at eldre og syke kan utsettes for utilbørlig press om å be om aktiv dødshjelp, dersom de er avhengig av hjelp og føler at de er en belastning for omgivelsene. Eldre og syke kan dessuten bli bekymret for å bli ofre for medlidenhetsdrap når legens rolle endres. Befolkningen kan endre holdning til syke og døende med en lovendring i favør av aktiv døds- hjelp. Motstandere av legalisering mener at dødshjelptilhengerne ikke har klart å demonstrere på en god måte at disse bekymringene ikke representerer sannsynlige scenario. De mener at bevisbyrden må legges på dem som ønsker å presse gjennom en kontroversiell og potensielt farlig lovgivning.

Juridiske og moralske regler er ikke det samme

Så selv om aktiv dødshjelp i noen tilfeller skulle være etisk riktig – så kunne det altså være gode grunner til at det likevel bør være forbudt. Enkelthistoriene er viktige, og det er antageligvis enkeltpasienter som ikke kan avhjelpes med smerter på vanlig måte, men kan individfokuset få oss til å tape samfunnsfokuset av syne? For vi er ikke sikre på om en legalisering kan få negative konsekvenser når dette blir legitimt, institusjonalisert og normalisert.

Vi skiller altså mellom juridiske og moralske regler – her er det ikke alltid overlapp. Selv om noe kan være etisk riktig, kan det være grunner til at det likevel bør være forbudt. Brudd på en juridiske lov, er ikke nødvendigvis et brudd med moralske lover, som Hanne Skartveit understreker når hun skriver at hun under gitte omstendigheter muligens kunne bidratt til assistert selvmord.

Abort og aktiv dødshjelp vil forkomme uansett

Men la oss se på en helt annen tilnærming: Enkelte mener at aktiv dødshjelp bør bli lovlig, nærmest uavhengig om det er etisk riktig eller ikke.

Fordi vi vet at illegal dødshjelp vil forekomme uansett, men med større ulemper og usikkerhet for pasienten, bør aktiv dødshjelp bli lovlig. Tilnærmet slik argumenterer enkelte også når det gjelder loven om selvbestemt abort; de kan mene at abort er moralsk betenkelig, men en rekke hensyn gjør at dette likevel må tillates: Fordi vi vet at illegal og farlig abort vil forekomme dersom det forbys, må abort være lovlig.

Det er en rekke likheter mellom aktiv dødshjelp og abort, men selvsagt også forskjeller. En likhet er at begge fenomen vil forekomme uansett om det er legalisert eller ikke, men da i uregulert form, med mindre sikkerhet for pasienten. Det er ulike syn på abort. Men man kan likevel argumentere for at det ikke er riktig å nekte alle andre denne muligheten, selv om man selv mener det er moralsk galt. Det at vi har loven om selvbestemt abort betyr ikke at en abortmotstander må å ta abort. Det betyr simpelthen at andre som ønsker å få utført en abort, skal ha muligheten til det.

Drar til utlandet

Kan det være på samme måte med aktiv dødshjelp? Blant annet fordi vi vet at illegal aktiv dødshjelp vil forekomme dersom det forbys, bør det bli lovlig. Får ikke pasienter den hjelpen de etterspør kan det medføre lidelser og fortvilelse. Enkelte ville faktisk kunne levd lenger hvis de visste at muligheten til en verdig utgang var tilstede. I stedet tar de selvmord eller drar til utlandet for å få utført prosedyren. 104 år gamle David Goodall, en britiskfødt tidligere forsker i botanikk bosatt i Australia, dro nylig hele veien til Basel i Sveits for å få aktiv dødshjelp.

I forkant uttalte han til Australian Brodcasting Corporation at hans eneste ønske nå var å få avslutte livet.

– Jeg er ikke lykkelig og jeg vil dø. Det er egentlig ikke noe trist. Det som er trist, er hvis man blir hindret, sa han. Han døde 10. mai.

Ikke alle har ressurser eller helse til å dra til utlandet, og mange ender altså med å begå selvmord. I Nederland så man at selvmordsraten blant eldre gikk merkbart ned etter at aktiv dødshjelp ble lovlig.

I dag er aktiv dødshjelp både omstridt og forbudt de fleste steder. Men selv om man måtte mene at aktiv dødshjelp (eller abort) er tvilsomt moralsk sett, kan det likevel være tungtveiende grunner til å ikke frarøve alle andre denne muligheten? Eller blir en slik lov for vanskelig å håndheve og regulere på en forsvarlig måte?

Et første skritt kan kanskje være å utrede legalisering av aktiv dødshjelp, slik flere i det siste har foreslått, blant annet Humanistisk Ungdom på sitt landsmøte i april og Grønn Ungdom på sitt landsmøte i november i fjor.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...