Redaktørene for Humanist forlag og Fri tanke støtter forslaget om statsstipend til Sara Azmeh Rasmussen, som har markert seg som en viktig stemme både som skribent og som menneskerettighetsaktivist. Foto: Arnfinn Pettersen

Ja til statsstipend til Sara Azmeh Rasmussen

– Vi støtter forslaget om statsstipend til Sara Azmeh Rasmussen, skriver Kirsti Bergh og Bente Pihlstrøm, som er redaktører for henholdsvis Fri tanke og Humanist forlag.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.02.2014 kl 13:59

Stridbare og sårbare Sara Azmeh Rasmussen har slått opp med Norge og den norske offentligheten. I hjemmet sitt i Sverige har aktivisten, skribenten og forfatteren klippet opp sitt norske pass og levert tilbake utmerkelsen fra Fritt Ord.

Situasjonen er kompleks og trist, men ikke bare for Azmeh Rasmussen og hennes nærmeste. Vi mener i likhet med Journalisten-redaktør Helge Øgrim og Minerva-redaktør Nils August Andresen at Azmeh Rasmussen er en viktig stemme som fortsatt bør høres i den norske offentligheten.

Azmeh Rasmussen er en kompromissløs stemme. Hun undersøker, hun har sterke meninger, men hun endrer også meninger. Hun har transformert seg selv og stilt seg sårbar i offentligheten. Med sitt utenforskap – enten det har vært som kvinne i forhold til patriarkalsk religion, religionskritiker overfor minoritetsreligion, transseksuell, bipolar, eller i følelsen av å være uønsket utlending i Norge.

Noen mener at Azmeh Rasmussen først og fremst har skrevet intimt, nært og selvsentrert, og at dette ikke er verdt et statsstipend, men vi mener at hun nettopp viser hvordan det gamle feministiske slagordet «det personlige er politisk» fortsatt gjelder. I sine tekster er hun både utforskende og utleverende på samme tid, enten det gjelder undertrykking, seksualitet eller psykiatri.

Til tross for sin komplekse kjønnsidentitet, identifiserer Azmeh Rasmussen seg med innvandrerkvinner i Norge. Hun har brent sin hijab til raseri fra unge, muslimske og hijabkledde kvinner i Norge, og hun har demonstrert for erkjennelse av homofiles rettigheter hos muslimer. Hun har gang på gang oppsøkt smerte og nedverdigelse fordi hun har ment at det har vært viktige kamper.

Ved lanseringen av den selvbiografiske romanen Skyggeferden i 2012, ga hun uttrykk for at det å kjempe for innvandrerkvinner og -jenter var noe hun virkelig ønsket å gjøre i fortsettelsen, men sykdom og fattigdom har gjort det vanskelig for henne å gjennomføre sine høye ambisjoner. Samtidig kan man bare tenke seg hvor smertefullt det er å være hjelpeløst vitne til at ditt opprinnelige hjemland går i oppløsning i en grusom borgerkrig.

Den norske offentligheten er etter hvert godt skodd med unge kvinner med innvandrerbakgrunn som gjør det bra, enten det er som journalister, forfattere eller politikere. Men vi trenger den komplekse stemmen til Azmeh Rasmussen i samfunnsdebatten – en uredd stemme som ikke frykter konfrontasjon, enten det er med motstandere eller meningsfeller. Det er ikke kostnadsfritt. Et statsstipend til Azmeh Rasmussen vil sikre henne den økonomiske og intellektuelle frihet til igjen å ytre seg i norsk offentlighet, og det vil være berikende for den samme offentligheten.

Vi slutter oss til Helge Øgrims ord:

«Det er et nederlag for norsk mediebransje og kulturliv om vi mister henne. Men vi må antakelig vende blikket i annen retning enn redaksjonene etter løsninger som kan hindre at Azmeh Rasmussen forsvinner for godt.

Kulturdepartementet kan hvert år foreslå tildeling av statsstipend gjennom statsbudsjettet. Det gir Stortinget en anledning til å støtte uavhengig og fri skapende virksomhet og forskning. Lista over tidligere statsstipendiater viser mange verdige mottakere, men få som trenger denne støtten sterkere enn henne.

Fristen for å nominere kandidater til neste statsbudsjett går ut 1. mars. Journalisten forslår at den modige skribenten, forfatteren og aktivisten blir valgt.»

Som redaktør for Human-Etisk Forbunds medlemsmagasin Fri tanke/Fritanke.no og redaktør for Humanist forlag støtter vi dette forslaget og håper som Øgrim at flere enkeltpersoner og organisasjoner slutter seg til forslaget og gir det tyngden som kan gjøre at en viktig stemme ikke forstummer.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...