KOMMENTAR: Rett før OL startet hadde TV2 en artikkel der Snåsamannen spådde hvordan det ville gå under OL i Sotsji.

Nå er OL over. La oss se hvordan det gikk:

Spådommer:

• «Norge får seks OL-gull»

Feil. Norge fikk elleve gull.

• «Anders Bardal får gull»

Nei, det fikk han ikke.

• «Så har vi skiskytterne. Der blir det to gull.»

Nei, det ble tre.

• «Petter Northug får en gullmedalje.»

Nei, det fikk han ikke.

• «Dårlige forhold i løypene på grunn av været i Sotsji ser ut til å gjøre det vanskelig for våre utøvere».

Nja. Sotsji ligger langt mot sør, og det var så varmt der at løypene måtte saltes. Mange mente de spesielle løypeforholdene dette ga, var årsaken til smøreproblemene Norge opplevde under kvinne- og herrestafetten. Senere i mesterskapet greide nordmennene å knekke smørekoden.

• «Aksel Lund Svindal ligger godt an, med det blir ikke gull. Det kan ihvertfall bli sølv.»

Riktig at han ikke fikk gull. Men han fikk ikke sølv heller. Han lå ikke spesielt godt an til noen av delene. Lund Svindal gjorde et dårlig OL.

• «Marit Bjørgen og Therese Johaug blir det gull og sølv på»

Treff! Marit Bjørgen fikk gull på tremila og Therese Johaug fikk sølv.

Bekreftelsesskjevhet

Som vi ser var det mange flere bommer enn treff. Tar vi en samlet oppsummering av OL-spådommene hans, er det større grunn til å tro at Snåsamannen ikke kan se inn i framtida, enn at han kan det.

Men hva med de tingene som traff? Hva med Bjørgen og Johaug? La oss ta en titt på det.

Det virker som om uansett hvor mange bommer man ramser opp, så fortsetter folk å tro at Snåsamannen har overnaturlige evner.

Det er hovedsakelig to mekanismer som ligger bak dette. Den første, og kanskje viktigste, er bekreftelsesskjevhet (confirmation bias). Det går i korthet ut på at vi leter etter det som støtter det vi gjerne vil tro, og ser bort fra alt det andre. Innenfor vitenskapen kalles dette «kirsebærplukking» (cherry-picking).

I dette tilfellet gjør man seg skyldig i en slik skjevhet hvis man utelukkende trekker fram forutsigelsen om medaljene til Bjørgen og Johaug, og overser de tingene han bommet på.

Vil du være rasjonell og ha en åpen holdning, kan du ikke bare finplukke det som støtter det resultatet du ønsker. Da må du ta inn hele bildet.

En annet eksempel fra OL-forutsigelsene, er hvis noen skulle trekke fram forutsigelsen om at Aksel Lund Svindal ikke vant gull. Det er jo det eneste som stemmer i spådommen om ham. Resten er feil. Det er forresten ikke spesielt imponerende å spå at noen ikke vinner gull. Oddsen er på din side, kan man si.

Helgardering om løyper

Men var egentlig spådommen om Bjørgen og Johaug en fulltreffer? Hm, kanskje ikke. For hva er det egentlig han sier?

Sier han at Marit Bjørgen får gull og Therese Johaug får sølv på 30 kilometeren? Nei, det gjør han ikke. Det hadde i så fall vært en langt mer presis (og risikabel) spådom. Hadde han lagt til at Kritin Størmer Steira ville få bronse på samme distanse, hadde det blitt enda mer imponerende. Men det er altså ikke det han sier.

Det han sier er «Marit Bjørgen og Therese Johaug blir det gull og sølv på». Det er så upresist at ethvert resultat der både Bjørgen og Johaug til slutt står igjen med minst en gull og en sølv, ville ha vært innenfor. Det er ikke helgardering, men det er en upresis spådom som det er mye større sjanse for at går inn, enn hvis han hadde vært mer presis.

Enda mer upresis er spådommen om løypeforholdene; «Dårlige forhold i løypene på grunn av været i Sotsji ser ut til å gjøre det vanskelig for våre utøvere». Det er vel nærmest en umulighet at ikke en eller annen norsk deltager ville få problemer på grunn av det vedkommende mente var «dårlige forhold i løypene». Dette er en helgardering fra Snåsamannen. Den bare må slå til. Og igjen; hvis det var nordmennenes smøreproblemer under herre- og kvinnestafetten han «så», kunne han vel bare ha sagt det presist og tydelig.

Barnum-effekten

Både spådommen om Bjørgen og Johaug, samt spådommen om løypeproblemene, er såkalte «Barnum-uttalelser». Menneskers tendens til å tolke slike Barnum-uttalelser som mye mer presise enn de egentlig er, kalles Barnum-effekten (evt. Forer-effekten).

Barnum-effekten er den andre hovedmekanismen, i tillegg til bekreftelsesskjevhet, som gjør at folk som ønsker å tro at Snåsamannen har magiske evner, stadig finner ny støtte for en slik tro. En Barnum-uttalelse er en uttalelse eller spådom som er så vag og upresis at den vil kunne tolkes som et treff nesten uansett hva som skjer. En helgardering.

I realiteten er det, som vi har sett, mange tenkelige utfall som ville ha gitt «treff» på spådommene om Bjørgen/Johaug, samt om løypeforholdene. Men når vi sitter med fasiten, og vet at Bjørgen vant gull og Johaug sølv på 30 kilometeren, samt at smørerne smurte seg bort på grunn av salt i løypa, så oppfatter vi spådommen til å handle om nettopp dette, og bare dette.

Det faktum at Bjørgen fikk to gullmedaljer til, på 15 kilometeren og sprintstafetten, ødelegger heller ikke ettersom spådommens formulering «gull og sølv» er akkurat så upresis som en effektiv Barnum-uttalelse skal være, og ikke sier noe om antall medaljer.

Null treff

Tar vi for oss Snåsamannens spådommer om OL som ikke er Barnum-uttalelser, altså de spådommene som er så presise at de bare har to mulige utfall, riktig eller feil, så får han null treff. Det ble storbom på antall medaljer totalt. Spådommen om antall medaljer til skiskyterne slo feil. Verken Anders Bardal og Petter Northug fikk gull.

Hvis Snåsamannen virkelig hadde vært klarsynt, så hadde han truffet. Og ikke bare det. Han ville ha kommet med langt mer presise og detaljerte forutsigelser som traff hver gang, eller i det minste veldig mye oftere. Men det klarer han ikke, og det klarer ingen av de som kaller seg klarsynte.

Årsaken er ganske enkelt at det ikke er mulig å se inn i fremtiden. Hadde det vært mulig, hadde vi ikke hatt Lotto. Las Vegas hadde ikke eksistert. Det beste påstått «klarsynte» kan håpe på, er å skape et inntrykk av at de har slike evner ved hjelp av triks og tankefeil som bekreftelsesskjevhet og Barnum-effekten.

Tenk om det hadde slått til

Trolig mente ikke Snåsamannen dette så veldig alvorlig. Når det likevel er grunn til å gjøre et nummer ut av det, er det fordi TV2 og journalisten hausser det opp uten å følge opp med en artikkel om at han tok feil.

TV2 spiller på at vi mennesker elsker å lure oss selv. De spiller på at vi så inderlig gjerne vil tro at det er «noe mer der ute». I tillegg gambler de på at minst en av de presise spådommene hans skal gå inn.

For tenk om tilfeldighetene ville det slik at Norge faktisk fikk seks gull, hvorav to gikk til skiskyterne, og Bardal og Northug fikk et gull hver. Tenk om Snåsamannen hadde fått innertier med denne gjettingen.

Det hadde ikke vært bevis for noe som helst, men gjett om TV2 hadde slått det opp. Gjett om det hadde blitt delt på Facebook. Og gjett om det umiddelbart ville ha blitt brukt som "bevis" av skråsikre snåsa-troende, og spredt langt mer enn denne artikkelen.

Og det til tross for at jeg har gjort så godt jeg kan for å lage en spekulativ overskrift.