Ronnie Johanson har gitt ut den første kritiske boken om Snåsamannen. Tittelen er "Profeten fra Snåsa - Har Joralf Gjerstad overnaturlige evner". Foto: Even Gran

Første kritiske bok om Snåsamannen:

Historier justeres og spådommer tilpasses

Det er nå skrevet seks bøker om Snåsamannen Joralf Gjerstad, og enda en er på trappene. Den eneste kritiske blant disse kom denne uka. Det er Ronnie Johansons "Profeten fra Snåsa".

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 23.02.2012 kl 09:35

Ronnie Johanson har alltid vært opptatt av profeter og profetier. Tidligere har han gått gjennom profetiene til Nostradamus og Lebesbymannen for å sjekke hva de spådde og i hvilken grad de traff. Hva var vel mer naturlig da, enn å gå løs på en av nåtidens mest omtalte norske sannsiger og helbreder, Snåsamannen Joralf Gjerstad.

– Påstander om overnaturlige evner har alltid irritert meg. Ikke fordi jeg utelukker at det kan skje merkelige ting, men fordi folk og medier er så ukritiske og så lite fantasifulle når det gjelder å finne årsaken til de påståtte "miraklene", sier Ronnie Johanson.

Det som fikk ham til å sette igang var Gyldendals klare påstand om at Gjerstad er i stand til å "se inn i fremtiden", i forbindelse med Ingar Sletten Kolloens bok "Snåsamannen: Kraften som helbreder" som kom ut i 2008.

Mye som ikke henger sammen

Nå har Johanson altså tatt for seg Snåsamannen Joralf Gjerstad. Det er så langt skrevet fem bøker om mannen fra Snåsa. Tre av dem er skrevet av ham selv. Johansons bok er den sjette i rekka, og den første som er kritisk. I tillegg har Gyldendal forlag en ny bok på gang, der Snåsamannen visstnok skal "bevise sine evner en gang for alle".

I den nye boka "Profeten fra Snåsa" har Ronnie Johanson gått gjennom alt det som er blitt påstått om Gjerstad i de fem bøkene som er utgitt om ham så langt, samt avisartikler og tv-intervjuer. Han finner at det er mange påstander som ikke henger sammen.

– Mange av de samme historiene går igjen flere steder, men det hender de endrer seg. Ett eksempel er en påstand om at Gjerstad forutså Kennedy-drapet i 1963. Denne historien dukker for første gang opp i hans egen selvskrevne bok "Å stå i lyset" i 2006, og er tilsammen presentert i tre ulike, motstridende versjoner, sier Johanson.

Han poengterer også at Gjerstads første biograf og gode venn gjennom 35 år, Arvid Erlandsen, aldri tidligere hadde hørt historien om forutsigelsen av Kennedydrapet, til tross for at hans biografi er skrevet i nært samarbeid med Snåsamannen. ("Med varmt hjerte og varme hender!", 2000) "Hadde jeg hørt den historien, ville jeg selvsagt ha tatt den med i boka" sa Erlandsen da Johanson ringte ham.

– Tror du Gjerstad lyver om slike opplevelser?

– Nei, jeg tror ikke han lyver bevisst, men jeg tror det er en viss erindringsforskyvning på gang. En årsak er kanskje at Gjerstad med årene har blitt stadig mer overbevist om at han er synsk. Når man ser disse historiene i sammenheng, er det enkelte av dem som blir bedre med tiden. Og det er jo ikke spesielt bra for troverdigheten hans, sier Johanson.

Han er en menneskekjenner

En av de groveste overdrivelsene fra Gjerstads side, er når han påstår at han har gitt en blind jente synet tilbake. Dette sa han blant annet under et intervju med biskop Tor Singsaas i Nidarosdomen. Johanson ringte til jenta, og hun fortalte at hun aldri har vært blind, bare svaksynt.

Johansons bok inneholder en rekke lignende historier der Snåsamannens framstillinger faller fra hverandre ved nærmere ettersyn.

– Hva er det beste du kan si om Snåsamannens evner?

– Det er ikke tvil om at han er en menneskekjenner og at han har innvirkning på folk. Han er en karismatiker, og det er jo ingen tvil om at sterke personligheter som han kan trigge kroppens selvhelbredende evne, den såkalte placeboeffekten. Dessuten går de fleste lidelser over av seg selv, mens andre har et svingende forløp med gode perioder innimellom. Det er gjerne når man har det som verst at man tar turen til Snåsa. Da er det selvsagt Snåsamannen som får æren straks man blir bedre, sier Johanson.

Har hilst på ham

Ronnie Johanson har gjort forsøk på å kontakte Snåsamannen i forbindelse med bokprosjektet, men det virker ikke som Gjerstad har lyst til å stille opp. I tidsskriftet Humanist nr. 2-2010 hadde Johanson en artikkel om Snåsamannen.

Johanson mener selv artikkelen er vennligsinnet, om enn med en skeptisk innfallsvinkel. Manuskriptet sendte han på forhånd til Gjerstad som rekommandert brev og ba ham påpeke det som eventuelt burde rettes før det gikk i trykken. Han tilbød seg dessuten å komme til Snåsa for å intervjue ham. Men uten å få noe svar.

I forbindelse med at Gjerstad besøkte Oslo noe senere, greide Johanson å få noen ord med "Profeten fra Snåsa".

– Jeg gikk bort til ham, hilste, og spurte om han hadde fått artikkelen min. Det bekreftet han. Han hadde ikke tid til å snakke mer med meg der og da, og jeg ba ham ta kontakt, men hørte aldri noe, forteller Johanson.

– Hva ønsker du å oppnå med boka?

– Jeg ønsker å motarbeide moderne overtro, kort og godt. Snåsamannen kan kanskje virke harmløs i seg selv, men han er en pådriver for den samme overtroen som gjør at folk ruinerer seg på spåmenn og spåkoner og andre sjarlataner. På dette markedet er Snåsamannen blant de mest sympatiske, for han tar ikke betalt og sender folk til legen når det trengs.

Johanson synes folk bør bli flinkere til å være åpne og undersøkende, tenke kritisk, og utvise litt mer fantasi når det gjelder å finne ut av hvorfor ting skjer.

– Ting er ikke alltid slik man får inntrykk av. Mye tyder på at Gjerstad har hjulpet mange. Det er bare blitt en del overdrivelser i den forbindelse, og dette har på sin side ført til mer overtro, sier han.

– I boka åpner du for at tankeoverføring kan være en av forklaringene på Snåsamannens meritter. Det høres da ganske overnaturlig ut?

– Nei, jeg sier ikke at dette er en realitet. Men jeg holder muligheten åpen som en arbeidshypotese. Det er viktig å holde muligheten åpen for at det finnes deler av virkeligheten vi ikke har klarlagt ennå. Men hvis dette skulle være en realitet, så er jo dette også en del av naturen.

Du kan bestille boka fra HEFs nettbutikk

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...