På søndag vil ettårsdagen for den 22.7. bli markert over hele landet. Terrordådene i Regjeringskvartalet og på Utøya har preget vårt land i hele det år vi nå har lagt bak oss. De lange rettsforhandlingene mot massemorderen er over, og dom vil bli avsagt i august.

Det sto klart for ett år siden at terroren var et angrep på det mangfoldige Norge. Dette har blitt ytterligere klarlagt i løpet av rettsaken. Selv om få står frem med åpen støtte for gjerningsmannens handlinger, har vi fått synliggjort krefter i og utenfor Norge, som støtter hans synspunkter. For mange av oss har det vært en skjellsettende opplevelse å få innsyn i de miljøer og ideer som florerer i nettuniverset.

Samtidig har de fleste med stolthet opplevd hvordan denne saken har blitt håndtert av de ulike institusjoner og organisasjoner som har vært berørt. Den måten som landets ledere møtte terroren på, var avgjørende. Like viktig har den måte som de nærmest berørte har stått frem på, vært. Etterlatte, skadede, nærværende og deres venner og familie, har befunnet seg i en helt umennesklig situasjon. Likevel har de stått frem som demokratiet, rettsstaten og åpenhetens fremste fanebærere : analytiske, rasjonelle og prinsipielle. Mange av dem, svært unge mennesker, har demonstrert en klokskap som har berørt, imponert og vakt stor ydmykhet. I en tid hvor mange bekymrer seg for at færre engasjerer seg i frivillig virksomhet, har vi fått sterke vitnesbyrd om heltemodige innsatser fra det sivile samfunnet.

Spørreundersøkelser viser at fellesskapsfølelsen på tvers av kulturelle og etniske grenser har blitt styrket i kjølvannet av terrorkatastrofen. Ofrene representerte et bredt mangfold i befolkningen, og en hel nasjon ble sveiset sammen i sorgen og fortvilelsen. Det viser at den sterkeste måten å møte angrepene mot mangfoldet på, er med mangfold. Human-Etisk Forbund har derfor ikke lagt opp til spesielle HEF-arrangementer, men oppfordrer våre medlemmer til å delta i minnearrangementer der hvor man har anledning til det.

Human-Etisk Forbund hadde ønsket seg en offisiell markering på tvers av tro og livssyn. Regjeringen så annerledes på saken. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med Stålsettutvalgets arbeid.

Man må likevel spørre seg hva årsaken har vært til at disse grufulle handlingene har blitt møtt med en slik verdighet og ro. Jeg tror at det faktum at det fantes fellessymboler som samlet, ikke splittet, har bidratt sterkt. Fra dag én, kunne vi samles om positivt ladede symboler.

Symboler finnes i alle samfunn for at vi skal kunne dele abstrakte tanker og forestillinger, språk eller tegn. Sterke symboler vekker følelser. Et av de eldste er rosen, et gammelt symbol for kjærlighet og medfølelse. Mange sosialistiske og sosialdemokratiske partier i Vest-Europa valgte dette symbolet som sitt, etter 2. verdenskrig. Etter den 22. juli 2011, har følgelig rosen hatt en dobbelt betydning i Norge.

Samtidig har vi opplevd hvordan dikt og sanger ga oss mulighet til felles uttrykk. Ikke for å uttrykke destruktiv aggresjon eller hevnlyst, men for å samle oss om viktige samfunnsverdier. Til Ungdommen, dette tidløse pasifistiske kampdikt av Nordahl Grieg, skrevet ved utbruddet av den spanske borgerkrigen, var som skapt for å samle en nasjon i sorg og fortvilelse. Hundre tusenvis av mennesker over hele landet fylte gater og torg.

Med roser høyt hevet mot himmelen, avga vi vår kollektive ed:

Dette er løftet vårt, fra bror til bror
Vi vil bli gode mot menneskenes jord
Vi vil ta vare på ømheten, varmen
Som om vi bar et barn varsomt på armen

Slik ble 22. juli markert for ett år siden. Det må være en av de mektigste folkelige manifestasjoner som har blitt gjennomført i moderne tid. Kampen for menneskeverdet og for mangfoldet står sentralt i human-etikken. La oss derfor alle bidra til at dette felles løftet blir fornyet på en kraftfull måte.

Åse Kleveland vil delta som Human-Etisk Forbunds representant i deler av NRKs og TV2s sendinger i forbindelse med markeringen av ettårsdagen for 22. juli-terroren.

Åpent Humanismens hus 22. juli

22. juli holder Oslo fylkeslag åpent hus i Humanismens hus fra kl 17 til 19, før markeringen med konsert på Rådhusplassen kl 20. Her kan alle som vil komme for å snakke sammen og møte andre.