Rosetogene i Norge for ett år siden, her fra Rådhusplassen i Oslo, må ha vært en av de mektigste folkelige manifestasjoner som har blitt gjennomført i moderne tid, skriver Åse Kleveland. Foto: Scanpix

Ett år siden 22. juli

Den sterkeste måten å møte angrepene mot mangfoldet på, er med mangfold, skriver Åse Kleveland, styreleder i Human-Etisk Forbund. Les hennes kommentar i anledning ettårsdagen for 22. juli-terroren. (21.7.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

På søndag vil ettårsdagen for den 22.7. bli markert over hele landet. Terrordådene i Regjeringskvartalet og på Utøya har preget vårt land i hele det år vi nå har lagt bak oss. De lange rettsforhandlingene mot massemorderen er over, og dom vil bli avsagt i august.

Det sto klart for ett år siden at terroren var et angrep på det mangfoldige Norge. Dette har blitt ytterligere klarlagt i løpet av rettsaken. Selv om få står frem med åpen støtte for gjerningsmannens handlinger, har vi fått synliggjort krefter i og utenfor Norge, som støtter hans synspunkter. For mange av oss har det vært en skjellsettende opplevelse å få innsyn i de miljøer og ideer som florerer i nettuniverset.

Samtidig har de fleste med stolthet opplevd hvordan denne saken har blitt håndtert av de ulike institusjoner og organisasjoner som har vært berørt. Den måten som landets ledere møtte terroren på, var avgjørende. Like viktig har den måte som de nærmest berørte har stått frem på, vært. Etterlatte, skadede, nærværende og deres venner og familie, har befunnet seg i en helt umennesklig situasjon. Likevel har de stått frem som demokratiet, rettsstaten og åpenhetens fremste fanebærere : analytiske, rasjonelle og prinsipielle. Mange av dem, svært unge mennesker, har demonstrert en klokskap som har berørt, imponert og vakt stor ydmykhet. I en tid hvor mange bekymrer seg for at færre engasjerer seg i frivillig virksomhet, har vi fått sterke vitnesbyrd om heltemodige innsatser fra det sivile samfunnet.

Spørreundersøkelser viser at fellesskapsfølelsen på tvers av kulturelle og etniske grenser har blitt styrket i kjølvannet av terrorkatastrofen. Ofrene representerte et bredt mangfold i befolkningen, og en hel nasjon ble sveiset sammen i sorgen og fortvilelsen. Det viser at den sterkeste måten å møte angrepene mot mangfoldet på, er med mangfold. Human-Etisk Forbund har derfor ikke lagt opp til spesielle HEF-arrangementer, men oppfordrer våre medlemmer til å delta i minnearrangementer der hvor man har anledning til det.

Human-Etisk Forbund hadde ønsket seg en offisiell markering på tvers av tro og livssyn. Regjeringen så annerledes på saken. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med Stålsettutvalgets arbeid.

Man må likevel spørre seg hva årsaken har vært til at disse grufulle handlingene har blitt møtt med en slik verdighet og ro. Jeg tror at det faktum at det fantes fellessymboler som samlet, ikke splittet, har bidratt sterkt. Fra dag én, kunne vi samles om positivt ladede symboler.

Symboler finnes i alle samfunn for at vi skal kunne dele abstrakte tanker og forestillinger, språk eller tegn. Sterke symboler vekker følelser. Et av de eldste er rosen, et gammelt symbol for kjærlighet og medfølelse. Mange sosialistiske og sosialdemokratiske partier i Vest-Europa valgte dette symbolet som sitt, etter 2. verdenskrig. Etter den 22. juli 2011, har følgelig rosen hatt en dobbelt betydning i Norge.

Samtidig har vi opplevd hvordan dikt og sanger ga oss mulighet til felles uttrykk. Ikke for å uttrykke destruktiv aggresjon eller hevnlyst, men for å samle oss om viktige samfunnsverdier. Til Ungdommen, dette tidløse pasifistiske kampdikt av Nordahl Grieg, skrevet ved utbruddet av den spanske borgerkrigen, var som skapt for å samle en nasjon i sorg og fortvilelse. Hundre tusenvis av mennesker over hele landet fylte gater og torg.

Med roser høyt hevet mot himmelen, avga vi vår kollektive ed:

Dette er løftet vårt, fra bror til bror
Vi vil bli gode mot menneskenes jord
Vi vil ta vare på ømheten, varmen
Som om vi bar et barn varsomt på armen

Slik ble 22. juli markert for ett år siden. Det må være en av de mektigste folkelige manifestasjoner som har blitt gjennomført i moderne tid. Kampen for menneskeverdet og for mangfoldet står sentralt i human-etikken. La oss derfor alle bidra til at dette felles løftet blir fornyet på en kraftfull måte.

Åse Kleveland vil delta som Human-Etisk Forbunds representant i deler av NRKs og TV2s sendinger i forbindelse med markeringen av ettårsdagen for 22. juli-terroren.

Åpent Humanismens hus 22. juli

22. juli holder Oslo fylkeslag åpent hus i Humanismens hus fra kl 17 til 19, før markeringen med konsert på Rådhusplassen kl 20. Her kan alle som vil komme for å snakke sammen og møte andre.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...