I årene som kommer vil vi støte på en lang rekke problemstillinger knyttet til religion som vil få direkte konsekvenser for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Hvilke begrensninger eller friheter skal for eksempel legges på bruk av det religiøse plagget niqab? Foto: NTB Scanpix/Microstock

Er fremtiden religiøs?

Tall fra KIFO viser at et flertall i Norge er motstandere av å krenke «det andre oppfatter som hellig» i offentligheten. Er vi vitne til at religion igjen er i ferd med å kreve større makt over menneskers liv?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.05.2015 kl 12:13

I disse dager lanseres boken Religionenes tilbakekomst i offentligheten? av Inger Furseth. På vårt frokostmøte i morgen 6. mai vil vi diskutere denne problemstillingen med blant annet forfatteren.

Vårt utgangspunkt er at svaret på boktittelens spørsmål er både ja og nei.

Mer sekulære enn noen gang

På den ene siden er vi mer sekulære enn noen gang før. Bare 38 prosent av befolkningen svarer ja på spørsmål om de tror på gud, medlemstallet i statskirken synker jevnt og trutt og antallet kirkelige handlinger befinner seg på et historisk lavmål.

På den andre siden ser vi at religiøse konflikter er langt mer tydelige i samfunnet enn før. I tillegg til at kristne går til store anstrengelser for å tviholde på gamle privilegier har vi et samfunn med et større mangfold av religioner. På samme måte som kristendommen har sloss for at det offentlige skal tilpasse seg deres religion i århundrer ser vi nå at også andre religioner stiller krav til offentlig tilpasning. Slikt blir det støy av.

Spørsmålet som melder seg blir hvordan en stadig økende sekulær befolkning skal forholde seg til mer høylytte religiøse stemmer og krav.

Usikkerhet overfor religiøsitet

Foreløpig ser det ut til at nordmenn forholder seg ganske passivt til den nye virkeligheten. Når nesten halvparten av oss mener at man «skal unngå å si ting i offentligheten som andre opplever at krenker det som er hellig for dem» kan det være et tegn på usikkerhet i møte med en ny virkelighet.

Når religion kritiseres utløser det ofte stor kontrovers og skyttergravene blir dype. Når vi i tillegg har angrepene i Paris og København friskt i minne er det lett å forstå at mange tenker at det er et mer behagelig alternativ å la være å provosere.

Tydelige konfliktlinjer

I årene som kommer vil vi imidlertid støte på en lang rekke problemstillinger knyttet til religion som vil få direkte konsekvenser for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Allerede ser vi tydelige konfliktlinjer i saker som omskjæring av guttebarn, bønnerom på skoler, religiøse symboler i offentlige yrker og nikab på høyskolene.

Når disse sakene får politiske løsninger vil de som er opptatt av ikke å krenke «det andre oppfatter som hellig» få satt synet sitt på prøve. Det er nemlig lett å se for seg at mange religiøse vil bli krenket av eventuelt å miste muligheten til å ha kjønnsdelt svømmeundervisning for barna sine eller ikke ha mulighet til å benytte seg av religiøse hodeplagg i for eksempel politiyrket.

Utfordre hverandres overbevisninger

For at et mangfoldig samfunn skal fungere er vi helt avhengige av at vi kontinuerlig utfordrer hverandres overbevisninger. Det er et tegn på at alle grupper er en del av demokratiet og at vi respekterer hverandre. Det mest nedlatende vi kan gjøre er å unnta miljøer og kulturer fra kritikk og debatt. I offentligheten fremstår ofte de religiøse miljøene ensartet og like. Det er kun gjennom kontinuerlig debatt vi får vist frem at de religiøse miljøene ofte er like mangfoldige innad som de vi ikke-troende er.

Offentlighetens møte med disse problemstillingene og de potensielle konfliktene er tema for vårt frokostmøte førstkommende onsdag.

Religiøse konflikter kan være gift for samfunn når kløftene blir for dype. Det er opp til oss, i fellesskap, å finne organiseringer av samfunnet som gjør at vi kan leve side om side også i fremtiden.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

No-platforming, krenkelse og pluralisme

No-platforming, krenkelse og pluralisme

«Man kan ikke overlate spørsmålet om ytringsfrihetens grenser til folk med antipluralistiske holdninger,» fastslår Sylo Taraku.

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...