I disse dager lanseres boken Religionenes tilbakekomst i offentligheten? av Inger Furseth. På vårt frokostmøte i morgen 6. mai vil vi diskutere denne problemstillingen med blant annet forfatteren.

Vårt utgangspunkt er at svaret på boktittelens spørsmål er både ja og nei.

Mer sekulære enn noen gang

På den ene siden er vi mer sekulære enn noen gang før. Bare 38 prosent av befolkningen svarer ja på spørsmål om de tror på gud, medlemstallet i statskirken synker jevnt og trutt og antallet kirkelige handlinger befinner seg på et historisk lavmål.

På den andre siden ser vi at religiøse konflikter er langt mer tydelige i samfunnet enn før. I tillegg til at kristne går til store anstrengelser for å tviholde på gamle privilegier har vi et samfunn med et større mangfold av religioner. På samme måte som kristendommen har sloss for at det offentlige skal tilpasse seg deres religion i århundrer ser vi nå at også andre religioner stiller krav til offentlig tilpasning. Slikt blir det støy av.

Spørsmålet som melder seg blir hvordan en stadig økende sekulær befolkning skal forholde seg til mer høylytte religiøse stemmer og krav.

Usikkerhet overfor religiøsitet

Foreløpig ser det ut til at nordmenn forholder seg ganske passivt til den nye virkeligheten. Når nesten halvparten av oss mener at man «skal unngå å si ting i offentligheten som andre opplever at krenker det som er hellig for dem» kan det være et tegn på usikkerhet i møte med en ny virkelighet.

Når religion kritiseres utløser det ofte stor kontrovers og skyttergravene blir dype. Når vi i tillegg har angrepene i Paris og København friskt i minne er det lett å forstå at mange tenker at det er et mer behagelig alternativ å la være å provosere.

Tydelige konfliktlinjer

I årene som kommer vil vi imidlertid støte på en lang rekke problemstillinger knyttet til religion som vil få direkte konsekvenser for hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Allerede ser vi tydelige konfliktlinjer i saker som omskjæring av guttebarn, bønnerom på skoler, religiøse symboler i offentlige yrker og nikab på høyskolene.

Når disse sakene får politiske løsninger vil de som er opptatt av ikke å krenke «det andre oppfatter som hellig» få satt synet sitt på prøve. Det er nemlig lett å se for seg at mange religiøse vil bli krenket av eventuelt å miste muligheten til å ha kjønnsdelt svømmeundervisning for barna sine eller ikke ha mulighet til å benytte seg av religiøse hodeplagg i for eksempel politiyrket.

Utfordre hverandres overbevisninger

For at et mangfoldig samfunn skal fungere er vi helt avhengige av at vi kontinuerlig utfordrer hverandres overbevisninger. Det er et tegn på at alle grupper er en del av demokratiet og at vi respekterer hverandre. Det mest nedlatende vi kan gjøre er å unnta miljøer og kulturer fra kritikk og debatt. I offentligheten fremstår ofte de religiøse miljøene ensartet og like. Det er kun gjennom kontinuerlig debatt vi får vist frem at de religiøse miljøene ofte er like mangfoldige innad som de vi ikke-troende er.

Offentlighetens møte med disse problemstillingene og de potensielle konfliktene er tema for vårt frokostmøte førstkommende onsdag.

Religiøse konflikter kan være gift for samfunn når kløftene blir for dype. Det er opp til oss, i fellesskap, å finne organiseringer av samfunnet som gjør at vi kan leve side om side også i fremtiden.