Etter at mor og stefar til Camilla Strøm-Andresen døde i en trafikkulykke, ble hun invitert til en minnedag for de som hadde dødd i trafikken. Hun følte seg utestengt i sorgen da det viste seg at det offentlige arrangementet ble holdt i kirken.

Dei djupe kjenslers monopol

– Trygg Trafikk bør offisielt be om orsaking

– Dette er berre eit enkeltdøme på korleis majoritetsreligionen i mange tilfelle trur at dei har eit monopol på djupe kjensler, skriv Eskild Hustvedt som reaksjon på Fritanke.nos sak om Camilla Strøm-Andresen si oppleving med «Ettertankens dag».

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.03.2014 kl 13:12

Det er med sinne og frustrasjon at eg les i Fri Tanke om humanisten Camilla Strøm-Andresen si oppleving med «Ettertankens dag», Trygg Trafikk Hordaland si årlege minnesmarkering for etterlatne etter trafikkulykker. Ein skulle tru at dette var ei samlingsplass for alle, men som det kjem fram av artikkelen var dette eit arrangement for kristne, som andre berre vart invitert til. Her skulle det lesast frå Bibelen, og utførast kristne ritual. I staden for at situasjonen var til hjelp, traust og støtte vart den omgjort til ei samlingsplass for kristne.

Dette er berre eit enkeltdøme på korleis majoritetsreligionen i mange tilfelle trur at dei har eit monopol på djupe kjensler. Er ein ikkje kristen så kan ein ikkje trenge å samlast for traust og ettertanke. For å kunne kjenne så kompliserte og djupe kjensle er må ein vere kristen, og om ikkje kristen så kvartfall tilhøyre ein Abrahamsk religion. Det er ikkje ei unik situasjon. Ein treng berre å sjå til ein av dei største tragediane i moderne Norsk historie, 22. juli, for å sjå døme på den same ekskluderinga. I stor grad vart høva til å møtast arrangert av den norske kyrkja. Det er bra at DnK stiller opp for sine medlemmer, men tiltrua til at DnK er nok for alle er feilplassert.

Trygg Trafikk bør offisielt be om orsaking for arrogansen deira når dei vart kontakta, og umiddelbart byrje å undersøkje korleis (ikkje om, men korleis) dei best kan leggje til rette for at deira framtidige arrangement er tilgjengelege for alle, uavhengig av livssyn.

Vidare, viss ein ligg på sjukehus eller sjukeheim har ein lett direktetilgang til prest, men om ein vil prate om eksistensielle problem eller treng traust og ikkje er kristen er det ofte vanskeleg, kanskje umogleg å få nokon å prate med.

Ansvaret for den deprimerande tilstanden i Noreg ligg til dels på samfunnet som heilskap, men spesielt på den kristne majoriteten som ikkje klarer å forstå at andre, spesielt humanistar og ateistar, kan ha djupe kjensle. I Camilla sitt høve ligg det eit spesielt ansvar hos Trygg Trafikk, som skal vere ei uavhengig organisasjon for alle. Deira respons når ho tok kontakt og uttrykte sin frustrasjon er totalt uakseptabel. Svaret deira lyser av ei fullstendig mangel på forståing og empati som eg ikkje trudde var mogleg å finne i det som i utgangspunktet er ein sekulær organisasjon.

Trygg Trafikk bør offisielt be om orsaking for arrogansen deira når dei vart kontakta, og umiddelbart byrje å undersøkje korleis (ikkje om, men korleis) dei best kan leggje til rette for at deira framtidige arrangement er tilgjengelege for alle, uavhengig av livssyn.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...