– Kan kommunisme likestilles og sammenlignes med nazisme og fascisme?

– Sørgelig overraskende at Human-Etisk Forbund mener det ikke er noen forskjell på hvordan kommunismen som politisk ideologi har blitt misbrukt i ulike vanstyrte totalitære regimer, og den politiske idé som ga grunnlag for en mengde opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia, skriver HEF-medlemmene Ragnar Steinstad og Tom E. Rasmussen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2013 kl 09:26

Bakgrunnen for denne overskriften er et seminar om den norske kulturarven som Telemark, Vestfold og Buskerud holdt i oktober 2012. Ansatt i Human-Etisk Forbund, Didrik Søderlind, holdt foredrag om kulturarvens historie. Han jobber som rådgiver i Human-Etisk Forbund, og utaler seg på vegne av forbundet i sine foredrag.

Han viste til en «powerpoint»-presentasjon og hevdet muntlig at det er riktig å sammenligne og likestille politiske retninger og ideologier som fascisme, nazisme og kommunisme.

En slik sammenligning er en hån mot de kommunister som i Norge og ute i verden kjempet mot og ga sine liv i kampen mot nazismen og fascismen.

Det er sørgelig overraskende at Human-Etisk Forbund mener det ikke er noen forskjell på hvordan kommunismen som politisk ideologi har blitt misbrukt i ulike vanstyrte totalitære regimer, og den politiske idé som ga grunnlag for en mengde opprørsbevegelser i Afrika, Latin-Amerika og Asia. Her fikk mange av de kommunistinspirerte bevegelsene bred støtte i den undertrykte og fattige delen av befolkningen. I mange fattige utviklingsland førte dette i noen grad til omfordeling av de rikes privilegier og ga håp til de fattige.

Begrepet politisk utopi er brukt om kommunismen, som i sin opprinnelse skulle være et politisk redskap og en ideologi som skulle bekjempe overklassen og seinere de «fascistiske» og «høyrereaksjonære» bevegelser.

Kommunismens tilblivelse hadde som utgangspunkt et menneskesyn som fenget og ga håp for de undertrykte og fattige. Rett etter krigen var det i Norge en hedersbetegnelse å bli kalt kommunist i store deler av befolkningen. Vi kjenner mange til hvordan hatet og misunnelsen etter hvert ble brukt i den skitne kampen for å sverte norske kommunister i etterkrigsårene.

At noen setter Ho Chi Minh, Salvadore Allende og Hugo Chavez i bås med Hitler og nazismen eller med Mussolino, Franco og fascismen, har vi bare opplevd fra personer som tilhører ytterste høyre liberale fløy i det norske politiske landskap. En politisk ytterfløy som respekterer helt andre forbilder enn oss, på motsatt side av den politiske skalaen. Selv diktatoren Fidel Castro kan vel med respekt å melde ikke settes i bås med Hitler, Mussolini og Franco. Den omtalte foreleser med journalistbakgrunn har elegant oversett at bare i Europa så har Spania, Italia, Hellas og Frankrike hatt sterke kommunistpartier med svært stor innflytelse gjennom aktiv deltakelse i ulike demokratiske regjeringer etter krigen. Det er allment kjent at Nelson Mandela og ANC har regjert i en allianse med blant annet Det Sør-Afrikanske Kommunistparti.

En unyansert og lite reflektert sammenligning av kommunisme og nazisme rammer blant andre etterkommere av Nordahl Grieg, Rudolf Nilsen, Inger Hagerup og mange, mange flere. Om denne rådgiveren mangler vesentlige historiske kunnskaper, så burde han i det minste vise en høflig tilbakeholdenhet med slike ensidige karakteristikker av sine politiske motstandere.

Man finner ekstremister og fundamentalister i alle leire. At det finnes forståelse for bruk av vold og brutalitet i «det godes» tjeneste er ikke partiavhengig.

Vi er i likhet med de aller fleste forferdet over at så mange har misbrukt folkets tillit til å etablere korrupte totalitære, såkalte kommunistiske stater, for egen vinning og for eget maktbehov. Det er mange flere enn Stalin, Pol Pot og Kim Il Sung.

Vi som undertegner dette innlegget i «Fri tanke» tar på alle måter avstand fra de drap og den undertrykkelse som er blitt begått i kommunismens navn.

Lista over statsledere som har misbrukt kommunismen til egen vinning for seg og sine, kan gjøres lang. Lista over statsledere i den frie demokratiske verden som har begått krigsforbrytelser kan ikke bare skyves under teppet.

Norges Kommunistiske Parti (NKP) hadde 11 representanter på Stortinget i første valg etter krigen. At eksempelvis småbruker Emil Løvlien som ledet NKP etter krigen, eller for den slags skyld en av hans etterfølgere, Reidar T. Larsens ettermæle skjendes av en slik ideologisk sammenligning, grenser til uforstand.

I tiden etter 2. verdenskrig har mange kommunister stått i fremste rekke i kampen mot Vestens kolonivelde og imperialistisk utbytting av fattige land.

Mange av dem som har kalt seg borgerlige, liberale og demokratiske stater har i tida etter 2. verdenskrig ført blodige kriger, med millioner av drepte.

I demokratiets og frihetens navn har de okkupert og ført kriger i land som Vietnam, Laos, Kambodsja og Irak, og plyndra stater i Sør- Amerika, Asia og Afrika ved hjelp av reaksjonære militærdiktatorer som har vært stedfortredere/marionetter for sterkt høyreorienterte statsledere fra vår demokratiske verden.

Både før og etter 2. verdenskrig, har de vestlige demokratier stått for et umenneskelig kolonivelde i store deler av verden.

Winston Churchill var koloniminister før krigen og en ivrig tilhenger av det engelske koloniveldet etter 2. verdenskrig.

Men han var også en stor statsleder under krigen mot nazistene, og kan på ingen måte likestilles med nazister av den grunn.

I Øst-Europa startet en ny vår da kommunisten Gorbatsjov ville føre Sovjetunionen over i en demokratisk fase. Dokumenterte forsøk fra Gorbatsjov på å stanse våpenkappløpet med en meget omfattende nedrustningsavtale, fikk ingen respons hos den daværende president Ronald Reagan.

Kvinnedagen 8. mars, blei innstifta av den tyske kommunisten, Clara Zetkin, som måtte rømme fra Hitler-Tyskland i 1933.

Før det nazistiske Tyskland satte i gang sine uhyggelige jødeutryddelser, hadde de forbudt kommunistpartiet, arrestert, drept og sendt tusener av kommunister i konsentrasjonsleirer.

Kommunismen har representert et menneskesyn og en ideologi som har gitt håp for undertrykte og fattige i kamp for menneskeverd og et anstendig liv. Kommunismen var, og er fremdeles for mange, ikke en totalitær ideologi, men en lengsel etter rettferdig fordeling av jordas ressurser.

Spesielt Human-Etisk Forbund burde ha kunnskap om den viktige religionskritikken som Karl Marx formulerte 100 år før Human-Etisk Forbund blei dannet.

Teksten til sangen «Til ungdommen» som hele Norge brukte etter 22. juli 2011, som Human-Etisk Forbund bruker i sine seremonier, er skrevet av kommunisten Nordahl Grieg.

Lista er lang over kommunistiske kunstnere som representerer mye av det menneskesyn som Human-Etisk Forbund har.

Undertegnede har tatt den omtalte generaliseringen av historiske fakta opp med generalsekretær Kristin Mile. Dessverre har generalsekretæren/arbeidsutvalget i Human-Etisk Forbund gitt sin støtte til Didrik Søderlinds uttalelser.

Vi vet pr i dag at det er svært mange medlemmer av Human-Etisk Forbund i Grenland med ulike partipolitiske tilknytninger som støtter vårt syn.

At kampen for humanisme skal bygge på, et etter vår oppfatning, reaksjonært historiesyn som stigmatiserer mennesker med en sosialistisk/kommunistisk grunnholdning, er svært skuffende. Vi er redde for at denne saken kan få betydning for mange medlemmers framtidige forhold til Human- Etisk Forbund.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...