Holistisk Forbund svarer på kritikk

Holistisk Forbunds henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet hadde ikke som intensjon å begrense Human-Etisk Forbunds anledning til å ytre seg, skriver Hovedstyreleder i Holistisk Forbund, Anne K. Ramberg-Mohn. (22.6.2012)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

I sin kommentar «Den holistiske falitt» trekker Even Gran paralleller mellom Holistisk Forbund og Scientologikirken. Holistisk Forbund beskyldes videre for å spille en dobbeltrolle som interesseorganisasjon for alternativbransjen og som livssynssamfunn. Dette er ikke tilfelle, og formuleringene kan tyde på at konspirasjonsteorier florerer i mange miljøer, også blant mennesker som hevder at de tar avstand fra udokumenterte påstander. Holistisk Forbund er like lite en bransjeorganisasjon for alternativbransjen som Human-Etisk Forbund er en bransjeorganisasjon for legemiddelindustrien, selv om det kan være enkeltmedlemmer tilknyttet denne bransjen blant Human-Etisk Forbunds medlemmer.

Holistisk Forbund tar ikke stilling til hva som er den beste medisinske behandling ved kreft eller annen alvorlig sykdom. Vi anser spørsmål om valg av medisinsk behandling for å ligge utenfor vårt kompetanseområde, og det er nettopp denne grensen mellom kompetanseområder vi mener Human-Etisk Forbund krysser ved Ingen liker å bli lurt-kampanjen. Vi reagerte på den skråsikre og aggressive tonen i kampanjen, som vi oppfatter som et angrep på, og en latterliggjøring av andre menneskers livssynsutøvelse. Holistisk Forbund mener at vi som en livssynsorganisasjon bør holde oss til vårt eget fagfelt, som er livssynspolitiske spørsmål. Etter vår oppfatning er det også et livssynsspørsmål om mennesker tror på helbredelse gjennom for eksempel healing, bønn, eller krystaller.

Holistisk Forbunds henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet hadde ikke som intensjon å begrense Human-Etisk Forbunds anledning til å ytre seg. Siden verken Human-Etisk Forbund eller departementet ser ut til å ha oppfattet dette, ser vi det nødvendig å klargjøre hensikten med det opprinnelige brevet fra Holistisk Forbund. Vi ser i ettertid at våre reaksjoner i forhold til Ingen liker å bli lurt-kampanjen burde vært tatt opp enten i form av direkte samtaler med Human-Etisk Forbund eller i vårt felles forum, Samarbeidsrådet for Tro- og livssynsorganisasjoner (STL). Det var den livssynspolitiske dimensjonen ved valg av medisinsk behandlingstilbud vi ønsket å betone i vår henvendelse til Helse- og omsorgsdepartementet, og som vi ønsker at departementet vektlegger sterkere i behandlingen av fremtidige saker som direkte eller indirekte gjelder ulike medisinske behandlingsformer.

Gran føyer seg inn i en rekke av personer med tilknytning til Human-Etisk Forbund som tegner et fiendebilde mellom våre to livssynsorganisasjoner. Det er veldig fjernt fra det gode samarbeidet vi opplever at Holistisk Forbund og Human-Etisk Forbund har hatt så langt i STL. Vi er også klar over at personer med tilknytning til Holistisk Forbund har engasjert seg sterkt i diskusjoner blant annet på Facebook med medlemmer av Human-Etisk Forbund og ulike representanter for alternativbransjen. Jeg som hovedstyreleder i Holistisk Forbund har verken hatt kapasitet til eller interesse av å engasjere meg personlig i slike diskusjoner i et nettsamfunn, som jeg anser for å være ytringer mellom privatpersoner. Facebook og andre nettsamfunn er etter min mening ikke velegnede forum for dialog mellom to livssynssamfunn. Human-Etisk Forbund har invitert Holistisk Forbund til tea time for videre dialog, og det ønsker Holistisk Forbund selvfølgelig å delta på.

Siste nytt i Debatt Vis flere

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

At Norge fortsatt er «GMO-fritt» er en underrapportert miljøskandale

Agronom Øystein Heggdal går hardt ut mot Aina Bartmann og Odd-Gunnar Wikmarks uttalelser om GMO i Fri tanke.

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...