En ny undersøkelse fra Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) viser at oppslutningen om rosetogene og de andre sorgmarkeringene etter 22. juli følger kjente politiske og sosiale skillelinjer.

SVs velgere er de som i størst grad deltok i markeringene. 31 prosent av de spurte SV-erne svarte at de deltok i en eller flere markeringer. Til sammenligning stilte 20 prosent av Ap-velgerne. Ap blir også forbigått av Venstres og Krfs velgere. Der deltok henholdsvis 24 og 23 prosent av de spurte..

Nederst på lista finner vi Frp og Senterpartiet med 12 prosent oppslutning. 15 prosent av Høyre-velgerne møtte opp. Blant de som i testen regnes som «positiv til innvandring» møtte 30 prosent opp, mens de som havnet i «negativ til innvandring»-gruppen, hadde et oppmøte på 14 prosent.

– Dette viser at det ikke var noen «lammende politisk enighet» etter 22. juli, som det har vært hevdet i den offentlige debatten. Det ser ut som de såkalte «verdipartiene» og de som i størst grad er opptatt av fellesskap, også er de som i størst grad lar seg mobilisere til slike markeringer, sa KIFO-forsker Pål Ketil Botvar under en presentasjon på Litteraturhuset i Oslo i går.

Han la også fram tall som viser at rosetog-deltagerne i større grad enn befolkningen ellers er fellesskapsorientert framfor individorientert. Når det gjelder motsetningen tradisjonelle vs. moderne verdier var det imidlertid ikke så store utslag. Her fordelte rosetog-deltagerne seg omtrent som i befolkningen.

De som la ned blomster er også en «kyrkjelyd»

KIFO-seminaret på Litteraturhuset i går handlet ellers om hvilke rolle kirken spilte i sorgprosessen etter 22. juli. Ida Marie Høeg fortalte at samfunnet normalt reagerer med konservatisme når katastrofer rammer. Etter 22. juli ga denne konservatismen seg utslag i en tilstrømning til kirkene.

Høeg presenterte en undersøkelse blant prester som viste at de aller fleste prestene tok kontakt med og samarbeidet med det offentlige, snarere enn å vende seg til andre tros- og livssynsorganisasjoner. Forklaringen på det mente hun var en rekke ting, men pekte på at hovedårsaken kanskje er at samarbeid av denne typen har liten oppslutning og er dårlig utviklet.

Olaf Aagedal, også han KIFO-forsker, snakket om at det er to typer menigheter eller «kyrkjelyder» som Den norske kirke må forholde seg til. Den ene er "foreningskirken", som består av de som møter i gudstjenester og tar på seg verv. Den andre menigheten kalte han "symbol og ritualkirken".

Dette er folk som ikke går jevnlig i kirken eller engasjerer seg, men som har behov for kirken og det kirkelige fellesskapet ved spesielle anledninger og ved katastrofer som 22. juli. Han nevnte blant annet Anne Holts kronikk «Vi er kulturelt kristne» som ble mye diskutert i fjor høst, og som var et svar på Jens Brun-Pedersens kronikk "Da Norge ble hvitt og kristent".

Både Høeg og Aagedal var opptatt av at det ikke var kirken som hadde presset seg på den 22. juli. Det var vel så mye Arbeiderpartiet, AUF og befolkningen for øvrig som søkte til kirken. Dette var altså en gjensidig prosess mente de to. Et eksempel på dette var lysmessen som AUF tok initiativet til å arrangere den 22. desember i fjor.

Tidligere leder i Humanistisk Ungdom, Lars Petter Helgestad, spurte om det er rimelig å regne inn alle som la den blomster utenfor Oslo domkirke som en «kyrkjelyd». Til det svarte Aagedal at det hele var en spesiell situasjon, og at man må være forsiktig med å forveksle religiøsitet med hyppige kirkebesøk.

Ida Marie Høeg understreket at KIFO gjennom hele arbeidet har skilt mellom ritualiseringer utenfor og inni kirken. Det er i tillegg spurt etter "religiøse bygg" i undersøkelsen, noe som favner bredere enn kirkene, poengterte hun.

Kristen og muslim hånd i hånd

Før Fritanke.no måtte forlate møtet fikk vi også med oss historien om da Nesodden-prest Anne Marie Tronvik og imam Senaid Kobilica samarbeidet om gravferden til Utøya-offeret Bano Rashid. De to fortalte hvordan det hele kom i stand, og understreket at man må være rask i avgjørelsene hvis man skal få til noe slikt på kort varsel.

Hovedgrepet de gjorde, var å skille den kristne og den muslimske seremonien. Tronvik gjennomførte en tradisjonell kristen gravferd i kirken, mens Kobilica tok over på kirketrappen og gjennomførte en muslimsk seremoni ved graven. De to religiøse lederne observerte hverandres seremonier, men deltok ikke. Det eneste de gjorde sammen, var å gå ved siden av hverandre fra kirken og ned mot gravstedet.

Ingen av de to hadde opplevd noen alvorlige innvendinger mot denne måten å gjøre det på.

Les også:

– Uredelig av KIFO

Tendensiøs vrenging på tall fra KIFO

KIFO: - Vanskelig å si at religiøsitet er på vei ned