KIFO-forsker Pål Ketil Botvar er forsiktig med å antyde at religiøsiteten er på vei ned. Her sammen med sin kollega Ulla Schmidt. Foto: Kirken.no

KIFO: - Vanskelig å si at religiøsitet er på vei ned

Tradisjonell kristendom er på vei ned, og flere definerer seg som ikke-troende. Likevel er KIFO-forsker Pål Ketil Botvar avventende med å felle dødsdommen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 02.09.2010 kl 08:55

For få dager siden kom boka Religion i dagens Norge. Her presenteres resultatene fra en stor norsk religionsundersøkelse fra 1991, 1998 og 2008. Den viser at stadig færre ser på seg selv som troende, og at stadig flere tar aktivt avstand fra religion. Samtidig ser også nyreligiøsiteten ut til å være delvis på retur.

En av de to forfatterne av boka, forsker Pål Ketil Botvar, vil likevel ikke være med på at religiøsiteten i Norge er på vei ned.

- Nei, dette er en alt for bastant konklusjon. Man kan si at institusjonalisert religion er på klar retur, og at folk heller konstruerer sine egne religiøse trosforestillinger. På denne måten blir religionen fragmentert og individualisert, men den kan dermed også bli viktigere for folk, sier Botvar til Fritanke.no.

- Det at religionen fragmenteres og privatiseres på denne måten, kan ikke det også oppfattes som en sekularisering av det religiøse feltet fra innsiden?

- Når det gjelder den delen av sekulariseringen som angår beslutningsprosesser i det offentlige, så er det vanskelig å avgjøre om religion får mindre betydning. I privatlivet foregår det en sekularisering innenfor tradisjonell religion, men ikke entydig innenfor den alternative religiøsiteten. Oppmerksomheten rundt religion er langt høyere enn for ti år siden. Flere teoretikere hevder at et større tilbud på det religiøse markedet fører til "økt forbruk", blant annet fordi man har mer å velge i, poengterer Botvar.

- Men tallene viser jo ikke at nyreligiøsiteten øker så veldig? Det er jo stadig flere som avviser at det finnes et liv etter døden, for eksempel?

- Dette tror jeg må undersøkes nøyere. Utvalget i denne undersøkelsen er lite, og spørsmålene er få. En del av resultatene er ikke signifikante fordi de faller innenfor feilmarginen. Det kan dessuten tenkes at mange har tolket dette med "liv etter døden" til å være knyttet til kristne forestillinger, og dermed avvist det, sier Botvar.

Han viser forøvrig til at det har vært en oppgang i troen på reinkarnasjonstanken.

Mer tilbud = mer etterspørsel

Botvar mener sekulariseringsteoretikerne har tatt feil på flere områder.

- Tidligere ble det hevdet at religionene blir helt borte når samfunnet moderniseres. Det er jo mulig dette er i ferd med å skje, men det har i hvertfall ikke skjedd ennå. Dessuten er det feil å si, som sekulariseringsteoretikere har gjort, at religionen svekkes når kristendommen mister sin særstilling og vi får en pluralisering. Når det er et mangfoldig tilbud, later etterspørselen til å øke. Det er kanskje ikke så god dekning for å si at dette har skjedd i Norge, men det har skjedd i USA, og det er nok tendenser til det i Norge også, sier Botvar.

- Har synet ditt på religion i samfunnet endret seg gjennom arbeidet med boka?

- Nei, jeg har alltid vært åpen for at teoriene som sier at religion svekkes i takt med moderniseringen, har noe for seg. Men samtidig er det noe som mangler. Religionen forsvinner inne. Man kan heller si at den omformes.

- KIFO er et kirkelig forskningssenter. Tror du dette kan influere på hvordan dere vurderer forskningsmaterialet?

- Nei, det skal det ikke gjøre. Vi driver med uavhengig forskning og er svært opptatt av faglig integritet. Til tross for at vi er opprettet på Kirkemøtet, er ikke det vi gjør styrt av Den norske kirke. Og hvis noen skulle mene at vi har et bias - for eksempel til fordel for religion og kristendom - så er ikke denne boka et godt eksempel på det. Vi er jo helt klare på at sekulariseringperspektivet fortsatt har noe for seg, sier Botvar.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...