Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Tente du et lys eller la ned en blomsterkrans utenfor Oslo domkirke etter 22. juli, anser KIFO dette som en kristen markering.
 Foto: Ane Maus Sandvig

Tente du et lys eller la ned en blomsterkrans utenfor Oslo domkirke etter 22. juli, anser KIFO dette som en kristen markering. Foto: Ane Maus Sandvig

– Uredelig av KIFO

Tente du lys eller la ned blomster utenfor Oslo Domkirke etter 22. juli? Da har du gjort en kirkelig markering, ifølge KIFO-forskere.

Publisert:

Sist oppdatert: 23.01.2012 kl 22:19

Vårt Land melder i dag at ”Oslo-folk strømmet til kirken etter 22. juli”. Bak undersøkelsen står KIFO – Stiftelsen kirkeforskning. De kan melde at omkring tolv prosent deltok i kirkelige markeringer på landsplan, mens i Oslo og Akershus var tallet rundt 20 prosent.

Med ”kirkelige markeringer” mener KIFO å legge ned blomster eller tenne lys i eller utenfor kirken, i tillegg til gudstjenester.

– Verken redelig eller vitenskapelig

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen er skuffet over at KIFO nok en gang inkluderer lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

– Det er ingen tvil om at kirken betydde mye for mange etter 22. juli, men det høres verken redelig eller vitenskapelig ut å betegne enhver blomsternedleggelse utenfor Domkirken på Stortorget som en kirkelig markering, sier Brun-Pedersen.

Han synes generelt at kirken bør være forsiktig med å tolke den folkelige, allmenne sorgen som rammet landet etter 22. juli til inntekt for seg selv.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren, sier han.

– Etter min mening bør kirken være varsom med å ta eierskap til allmene, folkelige uttrykk for sorg etter terroren.

Er lystenning religion?

Hvorvidt lystenning og blomsternedleggelser skal regnes som uttrykk for kristen religiøsitet er en gammel diskusjon. KIFO regner vanligvis dette folkelige uttrykket for sorg som en form for kristen religiøsitet. Dette til tross for at deres egne undersøkelser tyder på at det er i gruppen ”sterkt ikke-religiøse” praksisen med lystenning øker mest.

Lyshavet utenfor slottet etter Kong Olavs død i 1991 ble starten på tendensen i kirken og tilknyttede organer til å se lystenning og blomsternedleggelser som et uttrykk for kristen religiøsitet.

Kirken er imidlertid ikke entydige på dette. Steinar Ims fra Kirkelig dialogsenter i Oslo er bekymret for at kirken ble for altomfattende i sorgen etter 22. juli, og tok til seg en samlende rolle som den egentlig ikke burde ha hatt.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus