Bente Sandvig (ordstyrer), Anne Hege Grung, Lars Gule og Ulla Schmidt diskuterte religionen stilling i dagens Norge på Litteraturhuset i Oslo.

Ikke så mye snakk om sakralisering lenger

Da KIFO presenterte boka Religion i dagens Norge i Klassekampen i august, var tittelen "Religionenes tilbakekomst". Uten spørsmålstegn. I går var presentasjonen en annen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 27.10.2010 kl 15:21

I går kveld la KIFO-forsker Ulla Schmidt fram resultatene fra boka Religion i dagens Norge (Universitetsforlaget, august 2010) på et møte i Litteraturhuset i Oslo.

Undertittelen på boka er "mellom sekularisering og sakralisering", men ifølge Schmidt er det i all hovedsak en sekularisering som foregår. Tallene tyder kort sagt på at Norge blir mindre religiøst, slo hun fast.

En av de første grafene Schmidt viste var hva folk hadde svart på påstanden "Det finnes en Gud som er personlig opptatt av hvert enkelt menneske" - en påstand som dekker de vanligste folkelige forståelsene av den kristne guden.

Denne påstanden har tapt betydelig terreng på 17 år. I 1991 svarte 34 prosent ja på dette spørsmålet. I 1998 hadde tallet sunket til 31 prosent, og i 2008 svarte 27 prosent ja på at de tror det finnes en personlig handlende gud.

Schmidt dro gjennom mange av de andre funnene fra undersøkelsen, og konkluderte med at det er et entydig bilde av nedgang når det gjelder tradisjonell tro.

- Dermed er det ingen tvil om at de foregår en sekularisering, mente hun.

Når det gjelder nyreligiøsitet og alternativtro er bildet litt mer sammensatt, men også på den fronten er det vanskelig å argumentere med noen økning mente hun. Det beste man kan si er at det ikke er noen tilbakegang. Det er imidlertid folks holdninger til nyreligiøsitet som er bakgrunnen for bruken av orden "sakralisering" i undertittelen, forklarte hun i debatten etterpå.

Last ned Ulla Schmidts presentasjon her


Mer synlighet, mindre tro
Samtidig som vi blir stadig mindre religiøse, blir religion stadig mer synlig. Temaet diskuteres heftigere enn noensinne. Schmidt framholdt dette som et paradoks, men Lars Gule, som også satt i panelet, syntes ikke dette var så merkelig.

- Innvandringen har ført til at spesielt islam har blitt langt mer synlig, noe som naturlig nok fører med seg en økt oppmerksomhet også på kristendommen og religion generelt. Det får folk til å tenke over religion. Det har rett og slett blitt mer bevissthet rundt det, noe som ikke står i noen motsats til at stadig færre tror, understreket Gule.

Han understreket videre at det ikke er noen tvil om at sekulariseringen går sin gang, og at forskningen slett ikke tyder på noen "religionenes tilbakekomst".

- Både denne og mange andre nasjonale og internasjonale undersøkelser peker i samme retning. Det som er overraskende er egentlig ikke at vi blir mer sekulære. Det oppsiktsvekkende er hvor fort det går, framholdt Gule og viste til de ulike grafene Schimdt hadde presentert.

Han avviste den vanlige påstanden om at nyreligiøsitet og alternativtro kompenserer for nedgangen i tradisjonell tro. Til det er den eventuelle økningen i alternativtro alt for svak, mente han.

Gule advarte kirken mot å bruke den fortsatt høye andelen som benytter de kirkelige seremoniene som et argument for at "folk fortsatt tror".

- Når folk bruker kirken som seremonileverandør, så har det i grove trekk ingenting med tro å gjøre. Det har med tradisjon å gjøre. Det er viktig for folk å bruke kirkeseremoniene, men motivasjonen er ikke religiøs, den er kulturell, mente han.

Gule slo fast at dette i realiteten er en sekularisering av religionen fra innsiden, og at det er uredelig av kirken å late som noe annet.

- Når kirken bruker dette som et argument for at folk fortsatt tror, så er det et desperat uttrykk for å holde fast på en virkelighet som glipper mellom fingrene på dem, konstaterte den selverklærte militante ateisten.

- Må ta folk på alvor

Den siste innlederen, Anne Hege Grung fra Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, reagerte på Gules stempling av folk som bruker de kirkelige seremoniene.

- Jeg mener Gule undervurderer hvor viktig religion er for mange mennesker. Jeg tror ikke folk lyver når de sier til presten at de tror. Kirken kan ikke la være å ta folk på alvor når de kommer og ber om kirkelige seremonier. Denne bagatelliseringen av folks valgte handlinger vil jeg ikke være med på, understreket hun.

Hun fikk støtte av hovedinnleder Ulla Schmidt.

- Man skal ikke desavuere folks kirkemedlemskap. Kirkelige seremonier kan gi mye mening for de som bruker dem. Samtidig skal jeg være enig i at kirken fort kan bli litt for imperialistisk og tolke alt som religion. Poenget er at man må stole på folk, poengterte hun.

Skremmende intoleranse

Det Anne Hege Grung i sin innledning trakk fram som mest bekymringsfullt ved tallene var ikke den synkende oppslutningen rundt tro, men holdningene til påstanden "Alle religiøse grupper i Norge bør ha like rettigheter". Her var faktisk hele 35 prosent uenig.

- Dette er både overraskende og urovekkende. Jeg hadde egentlig tenkt å si at det er en god utvikling i den norske debatten, og at stadig flere blir bevisste på grunnleggende menneskerettigheter. Men når jeg ser dette tallet, er jeg ikke sikker på om dette er sant likevel. At 35 prosent er uenige i noe så selvinnlysende som at alle religiøse grupper i Norge bør ha like rettigheter er skremmende, mente Grung.

Lars Gule mente dette kunne skyldes den stadig mer polariserte debatten rundt islam.

- Jeg tror dette kan skyldes en manglende forståelse for hva like rettigheter betyr. Det oppleves som storforlangende når muslimer krever de samme rettighetene som kristendommen alltid har hatt. Det oppleves som krav om "noe ekstra" når de vil ha halal-mat og rett til å bruke hijab. Dette provoserer mange. Jeg tror denne provokasjonen har gitt et vesentlig bidrag til disse 35 prosentene, mente han.

Gule trakk også fram at hele 10 prosent i undersøkelsen oppgir å ikke være medlem i noe tros- eller livssynssamfunn.

- Den norske finansieringsmodellen for tros- og livssynssamfunn er meget problematisk i lys av dette. Disse ti prosentene tvinges til å betale for Den norske kirke og alle andre norske tros- og livssynssamfunn over skatteseddelen, selv om de klart sier fra om at de ikke ønsker å være en del av dette. Ordningen er et klart overtramp som jeg håper det nye statlige religionspolitikkutvalget vil ta for seg, understreket Gule.

- Det lover jeg at vi skal gjøre, understreket ordstyrer Bente Sandvig, som er nestleder i det nyoppnevnte religionspolitikkutvalget.

Er det bra at troen forandres?

Mot slutten ble det litt temperatur mellom Anne Hege Grung og Lars Gule, i en ellers svært høflig og lavmælt diskusjon. Gule mente nemlig at kristendommen er totalt forandret i forhold til før, og at det er uredelig av kirken å fornekte dette.

- Kristendommen har jo abdisert totalt med hensyn til virkelighetsforståelse, og overlatt alt til vitenskapen. Før var kristentroen hegemonisk og satte klare rammer for alle områder i livet. I dag er det opp til hver enkelt hva man legger i den, sa Gule.

Han mente at det umulig kan være noen styrke for troen selv at den forandres, som det ofte hevdes.

- Hva er da poenget med troen? Noen sentrale trosdogmer må man jo holde fast på, som at Jesus er Guds sønn for eksempel. Hvis du ikke tror det, så er du ikke kristen. Punktum, utbasunerte Gule.

Han la til at det selvsagt en stor styrke for kirkeinstitusjonen å tilpasse seg, men altså ikke nødvendigvis for troen.

- Hvis prisen for dette er at troen forandrer seg til det ugjenkjennelige, så blir jo kirken bare et tomt skall, mente han.

Ikke overraskende var TF-teolog Anne Hege Grung sterkt uenig i dette.

- Det er umulig å fiksere en religion. Jeg er ikke så opptatt av å karakterisere andre menneskers tro som det ene eller andre. Religion er i forandring hele tiden, og jeg nekter å se dette som svakhet eller utvannethet. Jeg tenker at kirken må få lov til å forandre seg og redefinere seg. Den er jo ikke et tomt skall. Den er jo full av folk, understreket hun.

Les mer:

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...