Kontakt
Han er fra et norsk, liberalt akademikerhjem. For å få kvinnen han elsker, måtte han konvertere til islam. Likevel valgte de Humanistisk vigsel. I kveld kan du se filmen på TV2.
Even Gran
Publisert: 16.05.2018 kl 06:00
Sist oppdatert: 07.06.2018 kl 10:29
– Du har nok rett i at det å konvertere til islam ble et slags sosialt eksperiment for meg. Jeg gjorde det for kjærligheten. Det var den viktigste grunnen. Samtidig var dette spennende. Jeg ville sjekke om de religiøse pliktene i islam gjorde noe med meg, sier Atle Evang Reinton.
I kveld kl. 21:40 kan du se dokumentarfilmen Omvendt på TV2. De som ikke har tid til det kan se den på TV2 Sumo.
Filmen handler om kjærligheten mellom norske Atle Evang Reinton og Erlynee Kardany Reinton fra Singapore. Han fra et typisk norsk liberalt akademikerhjem i Oslo. Hun fra en konservativ muslimsk familie i Singapore.
Erlynee og Atle er spent på reaksjonene etter at filmen sendes på TV2 i kveld. Tidligere har den blitt vist på filmfestivalen Nordic Docs i Fredrikstad i begynnelsen av mai. Foto: Even Gran
– Vi jobber begge med filmproduksjon her i Norge og traff hverandre gjennom jobben. Da vi skjønte at det ville bli oss to, forstod vi samtidig hvilken kulturkollisjon vi måtte gjennom for å få hverandre. Vi bestemte vi oss for å filme diskusjonene våre og tenkte at det kanskje kunne bli en dokumentar en gang, sier Atle.
– I starten trodde vi at det skulle handle mest om Atles konvertering til islam, men etterhvert skjønte vi at hovedkonflikten handlet om noe helt annet, legger Erlynee til.
Det er hun som har regissert filmen.
For Atle var det et sjokk å finne ut hvilke krav Erlynees familie stilte for å akseptere giftemålet.
– Jeg visste det var strengt, men man klarer liksom ikke helt å forberede seg på at ting vi i Norge oppfatter som veldig ukorrekt, av dem blir oppfattet som helt naturlig. For hennes familie er det helt selvsagt at foreldre kan blande seg inn og stille krav. Slikt blir veldig fremmed for en nordmann, sier han.
Den første gangen de besøkte Singapore sammen, satte svigerfaren seg ned med Atle for å ta en alvorsprat.
– Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte konvertere til islam. Det visste jeg på forhånd, og hadde bestemt meg for å gjøre det. For meg var det en kjærlighetshandling til kvinnen jeg elsker. Det var ikke aktuelt å bryte med familien hennes, så det fikk bare stå til, sier han.
Han så på det som et sosialt eksperiment, men etterhvert begynte han også å få veldig sansen for sine nye muslimske plikter.
– Jeg oppdaget at bønneritualene og fasten gjorde noe med meg. Jeg ble roligere og følte jeg fikk mer kontakt med meg selv. Jeg likte det. Det tror det fungerer litt på samme måte som meditasjon. Det gir overskudd og sjelefred, sier han.
Erlynee er skeptisk til å ha fått en mann som ber fredagsbønn på skitur i Nordmarka. Foto: Fra filmen
Erlynee syntes etterhvert han gjorde for mye ut av det. I filmen kan vi se at hun blir stadig mer irritert på Atle som prøver å følge de muslimske pliktene, også etter at de hadde kommet tilbake til Norge.
I en nøkkelscene vasker han seg i snø og ber fredagsbønn mens familien er ute på skitur i Nordmarka.
– For ham var det en slags lek – et eksperiment, men for meg er det alvor. Dette er oppveksten min –kulturen jeg kommer fra. I tillegg irriterte det meg at foreldrene mine hadde så lave forventninger til ham. Atle fikk skryt for alt, mens jeg måtte leve med mye høyere forventninger og fikk kritikk hvis jeg gjorde noe feil, sier Erlynee.
– Atle, er det ikke litt naivt å konvertere til islam som et slags sosialt eksperiment?
– Jo, til en viss grad er det nok det. Jeg gjorde det av kjærlighet som sagt, og syntes det var spennende. Men så skjønte jeg at det ikke var så enkelt. Når du konverterer, er familien forpliktet til å lære deg opp til å bli en god muslim. Med på lasset følger det en rekke krav til livsførsel og barneoppdragelse. Sosial kontroll av denne typen har jo egentlig ingen støtte i Koranen, men religionen blir likevel brukt for å rasjonalisere den, sier Atle.
– Erlynee, advarte du Atle om at han kanskje ville få mer med på kjøpet enn han trodde?
– Nei, egentlig ikke. Jeg så konverteringen som et tegn på kjærlighet, og var selvsagt glad for det. Samtidig var jeg litt nysgjerrig også, på hvordan det ville gå. Jeg var hele tiden klar på at han selv fikk ordne opp, og oppdage hvor vanskelig det egentlig er.
– I begynnelsen så jeg mest på konverteringen som et sosialt eksperiment, sier Atle Evang Reinton. Foto: Fra filmen
Etterhvert begynte filmprosjektet å handle om mer enn bare Atles konvertering. Foreldrene krevde for eksempel at barna måtte omskjæres. I filmen kan vi se hva som skjedde da Atle og Erlynee fortalte foreldrene at de slett ikke hadde planer om noe slikt.
– På mange måter handler filmen om mitt oppgjør med familien min, og spesielt moren min. Det er hovedkonflikten. Hun er nok den mest tradisjonelle av de to, sier Erlynee.
Paret har ikke vist filmen til foreldrene ennå, men har tenkt å gjøre det. Erlynee tror det kommer til å bli vanskelig.
– Moren min kommer til å bryte sammen og gråte når hun får se den. Det blir hardt for henne, men hun kommer ikke til å bryte kontakten med oss. Vi er ferdig med det nå. De har akseptert at vi er annerledes. Likevel mener jeg de fortjener å se den, sier hun.
Resten av familien kan bli et større problem, tror Atle.
– Familien i Singapore kan komme til å stille foreldrene til Erlynee overfor et valg om at de enten må bryte med oss, eller bryte med resten av familien. Her kan det bli stor dramatikk, sier han.
– Er det noen grunn til at resten av familien skal få se filmen?
– Kanskje får de aldri vite om den. Samtidig kan ryktene gå og så finner de den på nettet. Det kan vi ikke garantere oss mot, sier Erlynee.
Hun vurderer om hun skal ta tyren ved hornene og vise filmen for familien før de eventuelt finner den på nettet.
– Jeg tror kanskje det er bedre at jeg tar grep og viser den til dem. Kanskje kan jeg få dem til å forstå. Men da må jeg se den sammen med dem, og det er en stund til vi skal til Singapore neste gang. Så det er jo en fare for at ryktene går og at de finner den før vi kommer. Vi får se, sier hun.
Erlynee er innstilt på å ta en kamp om dette.
– Det er feil at folk skal støte ut og legge bånd på hverandre. Jeg vil bidra til å få en slutt på at folk kontrollerer hverandre på den måten. Den kampen ønsker jeg å ta selv om det blir vanskelig, sier hun.
Atle og Erlynee giftet seg humanistisk i Hunderfossen Iskatedral i januar 2016. Viglser var Egil Bjørsland fra Human-Etisk Forbund. Foto: Fra filmen
Atles konvertering til tross – det ble ikke muslimsk bryllup da de to skulle gifte seg. Valget falt på Human-Etisk Forbund der de begge er medlemmer.
– Humanistisk vigsel er det som best formidler det vi står for – at livet først og fremst handler om hva som skjer her og nå, og at man ikke skal la livet sitt bli styrt av troen på eventuelle guder, sier de to.
Den humanistiske seremonien ble holdt i Hunderfossen iskatedral i januar 2016 med Egil Bjørsland som vigsler.
– Det er ikke slik en muslim gifter seg, sier moren skarpt i filmen etter å ha sett opptak fra vigselen, og vi blir vitne til en følelsesladet konfrontasjon mellom foreldre og datter om sharia-lover og hva som forventes av en muslim.
Hvis du vil vite hvordan det utartet, kan du slå på TV2 i kveld kl. 21:40.
Se traileren her:
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
Tid for motvekst?