Opplysningsvesenets fond (OVF) er et offentlig kirkefond som er verdt over tre milliarder kroner. Kapitalen består hovedsakelig i festetomter, presteboliger, skogarealer og gårdsbruk.

Fondet er en av Norges største eiendomsbesittere.

Avkastningen av fondet skal gå til Den norske kirke. Dette er nedfelt i Grunnlovens paragraf 116 samt en egen lov om Opplysningsvesenets fond.

– Prisene er hinsides

Ordfører i Lyngen kommune i Troms, Dan-Håvard Johnsen (uavh.), har stilt seg i spissen for et kommuneopprør mot Opplysningsvesenets fond. Han mener kirkefondet oppfører seg som råkapitalister som bare er opptatt av å suge penger ut av distrikts-Norge.

I Lyngen eier fondet store deler av grunnen i kommunesenteret Lyngseidet. Kommunen har en festeavtale med fondet, og leier deretter ut lokaler og arealer til næringsdrivende.

Festeavgiften fondet krever er for høy til at de næringsdrivende har råd til å betale. Kommunen velger derfor å subsidiere leien og ta tapet slik at bedriftene skal klare seg.

Johnsen er oppgitt over situasjonen.

– De sier det er markedsleie, men prisene fondet krever er jo helt hinsides hva man kan ta på et så lite sted som Lyngseidet. Det finnes ikke noe marked her når fondet eier nesten alt. Da er de i en monopolsituasjon, og den utnytter de som grådige kapitalister, sier han til Fritanke.no.

Han mener fondet ikke skiller godt nok mellom prisene på sentrale tomter i de store byene og lave tomtepriser på små steder i distriktene. Resultatet er at fondet suger penger ut av disktriktskommuner som Lyngen, mener han.

Johnsen er også opprørt over at fondet er så passivt.

– Hadde de drevet aktiv eiendomsforvaltning og vært interessert i å få til næringsutvikling, hadde det vært noe annet. Men det er de ikke. De er bare passive bisittere. De er ikke interessert i å gjøre noe. Det handler bare om å få inn mest mulig penger, sier han.

Vil slakte fondet og gi det til kommunene

Dan-Håvard Johnsen hevder å være en av mange ordførere og lokalpolitikere som er oppgitt over prispolitikken til Opplysningsvesenets fond.

– Jeg vet ihvertfall om 50 ordførere i Nord-Norge, Trøndelag og nedover Vestlandet som er enig i dette, sier han.

En av dem er ordfører i Troms-kommunen Salangen, Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp). På Sps landsmøte i slutten av mars gikk hun hardt ut mot OVF fra talerstolen og foreslo at fondet må legges ned og at eiendommene må overføres til kommunene.

– Dette er veldig viktig i mange lokalsamfunn, men ofte uten av vi vet om det selv. I kommuner over hele landet er eiendommer overført til Opplysningsvesenets fond som arv, gaver og rett og slett som avlat fra før reformasjonen. Dette brukes nå som melkeku i lokalsamfunnene, sa Prestbakmo fra Sp-landsmøtets talerstol.

Hun kunne fortelle at fondet krever mer for tomter i Salangen enn kommunen selv tar for ferdig tilrettelagte og byggeklare tomter.

– I Salangen vil vi bygge ut et boligfelt, men OVF står høy og mørk midt i feltet og krever mer pr. tomt enn vi tidligere har tatt for ferdig tilrettelagte tomter. Vet du hva din kommune betaler til Opplysningsvesenets fond? Spør, og forbered deg på en veldig ubehagelig overraskelse, sa Salangen-ordføreren.

Hun kunne også fortelle at OVF i Tromsø økte den årlige leieprisen på en nedlagt barnehage og en lekeplass fra ca. 16.000 i året, til over 600.000.

– Opplysningsvesenets fond er forhistorisk, udemokratisk og kostbart hinder for utvikling i både bygd og by, slo Salangen-ordføreren fast.

Forslaget om å slakte Opplysningsvesenets fond og gi verdiene til kommunene ble så vidt nedstemt på landsmøtet. Bare 14 stemmer av totalt 270 på Sps landsmøte manglet for å få flertall.

Kirkerådet må kanskje flytte på grunn av høy leiepris fra OVF

Det er ikke bare i distrikts-Norge fondets prispolitikk skaper bekymring. I januar kunne Vårt Land fortelle at Kirkerådet, altså sentralnivået i institusjonen som OVF er ment å tilgodese, vurderer å flytte fra Kirkens hus i Oslo sentrum fordi leieprisene til OVF vil øke i 2018.

– Leieprisen i Kirkens hus i Rådhusgata vil stige radikalt når kontrakten går ut i 2018. Vi er nødt til å vurdere alternativ lokalisering. Vår motivasjon er å få ned kostnadsnivået, sa direktør i Kirkerådet Jens-Petter Johnsen til Vårt Land i januar.

Saken er ikke avklart ennå får Fritanke.no opplyst fra Kirkerådet.

OVF eier store deler av Blindern og vil ha markedspris

I 2014 og 15 ble det et rettsoppgjør mellom Universitetet i Oslo og Opplysningsvesenets fond etter at fondet hevet festeavgiften fra 371.000 kroner i året til 54 millioner – en 145-dobling av prisen. Fondet eier store deler av universitetetsarealet på Blindern og la til grunn hva de kunne fått for den store og sentrumsnære Oslo-tomta hvis den skulle ha vært solgt i markedet.

Oslo Tingrett gikk ikke med på den verdifastsettelsen og satte den årlige festeavgiften til rundt 7,4 millioner. Opplysningsvesenets fond anket og det hele endte med et forlik der universitetet aksepterte å betale ni millioner i året fram til 2040.

Tilsvarende saker i Os, Stokke og Nannestad

Det er en rekke andre eksempler rundt om i landet. Her er tre saker fra de siste årene:

• Os kommune i Hordaland, 2014: Her krevde Opplysningsvesenets fond over 10.000 kroner mer pr. kvadratmeter i kommunesenteret Osøyro enn kommunen og lokale eiendomsmeglere mente var markedspris. – Markedspris er greit. Det vi reagerer på er når man legger seg skyhøyt over dette. Denne situasjonen utnytter OVF rått. Dette kan ikke være OVF og Den norske kirke verdig, sa Os-ordfører Terje Søviknes til Bergens tidende 21.10.2014.
• Stokke i Vestfold, 2015: Her økte festavgiften med over tusen prosent på 76 tomter i 2015, fra rundt 500 kroner i året pr. tomt, til rundt 11.000.
• Nannestad i Akershus, 2014: Her økte gjennomsnittlig festeavgift fra rundt 500 kroner til godt over 10.000. – Det er Opplysningsvesenets fond som er den store stygge ulven i denne saken. Det går ikke an å tyne folk på denne måten. Dette er et gufs fra fortida, sa Ørn Terje Foss (SV) til Eidsvoll og Ullensaker Blad 30.10.14.

OVF: – Det ligger ikke i vårt mandat å subsidiere

Årsaken til at OVFs festeavgifter øker så dramatisk, er at OVF normalt inngår langtidskontrakter der festeavgiften fryses på et fast kronebeløp i kanskje 20 eller 30 år. Når kontrakten skal reforhandles eller alle disse årene, justeres prisene opp til markedspris som da har økt dramatisk i løpet av den lange tiden. Det er årsaken til de sterke og plutselige prisøkningene.

Representanter fra OVF understreker gang på gang når de konfronteres med beskyldninger om ågerpriser og råkapitalisme, at de bare følger sitt mandat om å skaffe mest mulig penger til fondet og kirken. Mandatet sier blant annet at fondets virksomhet «skal drives til markedsmessige betingelser og komme Den norske kirke til gode».

– Vi må følge de rammene vi er pålagt, og det er å drive forretningsmessig, sa OVFs seniorrådgiver Olav Røssaak til Bergens tidende i forbindelse med saken i Os.

I forbindelse med justeringen i festeavgiften i Stokke sa direktør i OVF, Ole-Wilhelm Meyer, at de bare forholder seg til gjeldende lover og mandatet Stortinget har vedtatt.

– Vi som fond har ikke anledning til å ta en lavere leie enn loven krever. Vi har stor forståelse for at økningen i Stokke oppleves som stor av mange. Samtidig er det viktig å si at dette er en leie som justeres cirka hvert 25. år. Når det skjer har boligeierne nytt godt av lav leie lenge, sa han til NRK.

Da NRK Nordnytt lagde en sak om Lyngen-ordfører Johnsens krav om at OVF må oppløses og at eiendommene må overføres til kommunene, svarte Meyer at et slikt spørsmål må tas opp med lovgiver (dvs. Stortinget og politikerne) og ikke med fondets styre eller administrasjon.

Til distriktssendingen til NRK Troms den 12. januar i år sa Meyer at det ikke ligger i fondets mandat å gå inn og subsidiere virksomheter i distriktene.

– Vi vil svært gjerne samarbeide, og jeg har stor forståelse for situasjonen til Lyngen og andre steder i utkant-Norge, men det ligger ikke i vårt mandat at vi kan gå inn i og subsidiere virksomheter. Det får kommunen eventuelt selv gjøre, sa Meyer.

Over 7000 festekontrakter uten konflikt

Kommunikasjonsleder i Opplysningsvesenets fond, Judy Velle Hafredal, avviser overfor Fritanke.no at fondet gjør hva de kan for å presse den siste krona ut av festekontraktene sine.

– I vårt mandat står det at vi skal kreve markedspris og at overskuddet skal komme Den norske kirke til gode. Men samtidig har vi også et genuint ønske om å bidra til en god utvikling i lokalsamfunnene. Det er ikke riktig at vi alltid gjør hva vi kan for å dra ut den siste krona. Vi ønsker en god dialog, sier hun.

Hafredal minner om at fondet har over 7000 festeavtaler landet rundt.

– De fleste av dem blir reforhandlet i en god tone uten noen konflikter, sier hun.