Kontakt
Arnas skolebarn er hjertelige velkomne til menighetshuset i Arna og Arna kirke (til høyre). – Vi hjelper til innenfor rammene i KRLE-faget. Der er det ikke tillatt med forkynnelse, sier Cathrine Snipsøyr (innfelt). Foto: Google street view
I Arna bydel i Bergen møtes representanter fra skolene og kirken jevnlig i et fast samarbeidsutvalg. Rektorene i bydelen kunne hatt nytte av å reflektere sammen rundt dette, mener en av dem.
Even Gran
Publisert: 30.10.2015 kl 15:54
Sist oppdatert: 30.10.2015 kl 17:43
Representanter fra de sju barne- og ungdomsskolene i Arna bydel i Bergen har jevnlige møter med menigheten i bydelen. Hensikten er å avtale skolebesøk i kirken i forbindelse med KRLE-faget, skolegudstjenester, samt undervisningsopplegg som kirken kan tilby til skolene, forklarer kateket i Arna menighet, Cathrine Snipsøyr, til Fritanke.no.
Hun understreker at det er ganske vanlig med slike samarbeidsutvalg, og at det ikke er noe særskilt for Arna.
– Det finnes slike samarbeid mange steder, selv om det selvsagt varierer mye. Utvalgene består gjerne av en representant fra hver skole som i samarbeid med kirken planlegger samarbeidsprosjekter med utgangspunkt i læreplanverket, forklarer hun.
Skole/kirke-utvalget i Arna arrangerer i tillegg et seminar annethvert år for alle lærerne i bydelen. Snipsøyr forklarer at dette ikke er ment som et religiøst arrangement, men mer som et fellesarrangement alle kan delta på, uansett tro eller livssyn.
– Seminarene skal være til inspirasjon for lærene uansett hvilke fag de underviser. Neste gang seminaret skal arrangeres, blir rett over nyttår, forteller hun.
Da blir det inspirasjonsforedrag med Marco Elsafadi. Seminaret skjer i arbeidstiden til lærerne og varer mellom 1430 og 1600.
– Hvorfor inviterer kirken alle lærere til et slikt foredrag?
– Fordi vi ønsker å ha kontakt og knytte nettverk med skolene. Vi jobber jo med mange av de samme ungdommene på skolene og i forbindelse med konfirmasjon, sier kateketen.
Hun understreker at skole-kirkesamarbeidet på ingen måte er ment som forkynnelse.
– Vi hjelper til innenfor rammene i KRLE-faget. Der er det ikke tillatt med forkynnelse. Hvis skolen inviterer oss for å ta deler av undervisningen i KRLE-faget en gang i blant, eller hvis skolene har lyst til å komme hit for å se hvordan det er i kirken, så synes vi er veldig hyggelig. Vi forholder oss til læreplanverket, stiller oss til rådighet og tilbyr samarbeid, sier hun.
En av rektorene i bydelen, Mona Fåberg ved Ytre Arna barne- og ungdomsskole, bekrefter overfor Fritanke.no at det arrangeres jevnlige møter mellom Den norske kirke og skolene i bydelen.
– Det jeg kjenner til er at utvalget planlegger og koordinerer skolebesøk til kirken, kirkebesøk på skolene, skolegudstjenester, samt planlegger et fellesseminar for lærere og menighetsansatte som holdes annethvert år, forteller hun.
Fåberg bekrefter at lærerne får lønn for å delta på dette seminaret. Hun vil ikke kommentere hva hun mener om saken, men tror rektorene i bydelen kunne hatt nytte av å reflektere sammen rundt disse tingene.
– Hva synes du om et slikt tett samarbeid mellom skole og kirke?
– Men utgangspunkt i at dere nå løfter frem denne saken er det naturlig å reflektere over samarbeidsformen mellom skole og kirke i rektorkollegiet her i Arna bydel, sier hun.
– Kommer du til å ta det opp?
– Skole/kirke-samarbeid er et område preget av lange tradisjoner i Arna. Men det kunne være nyttig å reflektere sammen, og å få vite mer om hvordan dette løses i andre bydeler. Det er naturlig å ha en lik praksis i hele kommunen, sier rektor Mona Fåberg.
– Er det vanlig med et så tett samarbeid mellom kirke og skole ellers i Bergen kommune?
– Jeg kjenner ikke til om andre bydeler har tilsvarende utvalg, eller hva som i så fall er tema i andre samarbeidsorgan, sier hun.
Førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Olav Hovdelien, har forsket mye på forholdet mellom skole og kirke i Norge. Han har ingen nøyaktig oversikt, men tror ikke skole/kirke-samarbeid av den typen de har i Arna er spesielt vanlig.
– Jeg trodde det var mer eller mindre slutt med slikt. Jeg vil anta at det er veldig uvanlig med institusjonalisert samarbeid av denne typen. Det har jo vært store endringer i synet på forholdet mellom kirke og skole de siste årene, sier han.
Hovdelien stusser over at det bare skal være representanter fra kristendommen som møter skolen på den måten.
– Det bare å ha kontakt med kirken, synes jeg blir litt sånn som man gjorde det for noen tiår siden. Hvis man først skal ha slike samarbeidsmøter med kirken, bør man ha det med de andre tros- og livssynssamfunnene også, slik at ingen foreldre føler seg forskjellsbehandlet. Samarbeid med foreldre er generelt sett mye viktigere enn samarbeid med kirken, mener Hovdelien.
Organisasjonssekretær for Human-Etisk Forbund i Bergen, Magnhild Bøe-Hansen, kjenner ikke til samarbeidsutvalget i Arna bydel.
– Vi kartla religionsutøvelse i Bergensskolen i 2013, men dette fikk vi ikke vite noe om. Det er jo naturlig å spørre seg om hvorfor det bare er Den norske kirke som skal inviteres inn til et slik samarbeid, og ikke de andre, sier hun.
Bøe-Hansen er kjent med at undervisningsopplegget Vandring gjennom Bibelen er i bruk i Arna - et opplegg Human-Etisk Forbund har uttalt seg kritisk om tidligere.
– Man må jo spørre seg om alt dette samarbeidet i sum fører til at kristendommen blir forkynt som litt sannere og litt viktigere enn alt annet. Det er isåfall i strid med retningslinjene, sier hun.
Bøe-Hansen mener skolene i Arna og andre steder må sørge for at skolegudstjenester framstår som et eksternt arrangement som skolene blir invitert til, og ikke et «samarbeidsprosjekt» mellom kirke og skole.
– Det er klart at et fast samarbeidsutvalg, slik de har i Arna, skaper uklare skillelinjer i så måte, sier hun.
Les mer om «Vandring gjennom Bibelen» i denne saken
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.