Øystein G. Brun (innfelt) mener Garnes barneskole i Bergen opptrer lovstridig når de arrangerer øving til skolegudstjenester i skoletida. Det fikk aldri han og kona noen beskjed om da de meldte datteren fritatt fra skolens påskegudstjeneste.

Klager Garnes barneskole inn for Fylkesmannen

Skolegudstjenester er en ting. Men hva skjer når skoletida i tillegg brukes til å øve på salmer før gudstjenesten, under dekke av "kultur og tradisjonsformidling"?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.04.2013 kl 09:31

Torsdag den 6. mars fikk Øystein G. Brun og kona Ellen Ryland en oppringning fra datterens kontaktlærer på Garnes barneskole i Arna utenfor Bergen. Læreren fortalte at skolen skulle ha øving til påskegudstjeneste dagen etter, og at datteren deres kunne bli fritatt for denne øvingen ettersom foreldrene allerede hadde meldt fritak for selve påskegudstjenesten.

Brun og Ryland reagerte sterkt på dette. De mener dette setter dem som foreldre i en umulig situasjon.

– Enten må vi ta datteren vår ut av fellesskapet med de andre barna i ordinær skoletid, eller så må vi akseptere at hun deltar i kristen forkynnelse.. Det er ikke riktig at det offentlige skoleverket setter folk i en slik knipe på grunn av deres livssyn, sier Øystein G. Brun til Fritanke.no.

Kort tid etter telefonsamtalen sendte han en klage pr. epost til skolen der han ber om at øvingen avlyses fordi den er i strid med statlige retningslinjer.

– Vi regner med at rektor er kjent med de aktuelle lover, regler og rundskriv. Vi mener dette er lovstridig og ytterst kritikkverdig i et faglig og moralsk perspektiv. Vi forventer at rektor umiddelbart, og på en tydelig måte overfor involverte lærerne, setter en stopper for lovstridig opplæring i religionsutøvelse i ordinær skoletid, skriver foreldreparet i det første klagebrevet til skolen.

Mener øving hører naturlig til

Raskt etterpå kom det et svar fra rektor ved Garnes barneskole, Knut Rokne. Her avvises all kritikk. Rektor bruker mesteparten av brevet på å argumentere for at skolen ikke har gjort noen feil når det gjelder fritak fra selve skolegudstjenesten.

Når det gjelder øving til skolegudstjeneste i skoletida, som klagen dreier seg om, viser rektor til et skriv fra Kunnskapsdepartementet til kommuneadvokaten i Tromsø fra oktober 2007. Departementet slår her fast at skolegudstjenesten ikke kan være en del av KRL-faget, og presiserer i den sammenheng at «heller ikke øving til skolegudstjeneste kan sees på som en del av opplæringen i KRL.».

Dermed har Kunnskapsdepartementet presisert at også øving til skolegudstjeneste er noe skolene kan drive med hvis det holdes utenfor KRL/RLE-faget, mener rektoren. Han presiserer at øvingen selvsagt ikke har noe med RLE-faget å gjøre, og er lagt på et annet tidspunkt.

Rektor understreker også det kun dreier seg om to skoletimer med øving til sammen.

Blankofullmakt til forkynnelse?

Øystein G. Brun er kritisk og har ingen tro på at øvingen kun skal foregå i to skoletimer.

– Dette blir påstand mot påstand. Vi er kjent med at flere klassetrinn er involvert i dette. Er det mulig å gjøre alt dette på to timer? Datteren vår forteller at det er mye synging og øving på skolen, så hvor mye det reelt sett er er vanskelig å vite når vi ikke har det innsynet vi mener å ha krav på. Uansett er prinsippet det samme. Vi er ikke informert slik Utdanningsdirektoratet forutsetter. Vi fikk beskjed om dette dagen før. Da spiller det ingen rolle prinsipielt sett om det er to eller ti timer, understreker han.

Brun er bekymret over den blankofullmakten rektor gir seg selv ved å henvise til at øvingen til gudstjeneste skjer under dekke av «kultur og tradisjonsformidling».

– Hvor skal grensene gå? Dette kan han jo dra ganske langt hvis han vil. Kan dette fungere som et smutthull for rektorer og lærere som ønsker å fylle skolehverdagen med kristen forkynnelse? Det er et ganske interessant spørsmål å finne ut av, sier han.

Klager til fylkesmannen

Han og kona har nå bestemt seg for å klage saken inn for Fylkesmannen i Hordaland. I et utkast til klage som Fritanke.no har fått se, viser de to til et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet 9.11.2009, altså rundt to år etter brevet som rektor viser til. I dette rundskrivet slås det fast at man kan arrangere skolegudstjenester som en del av formidlingen av kultur og tradisjon, men det står ingenting om forberedelser og øving til skolegudstjenesten.

I det samme skrivet står det også at skolegudstjenestene skal arrangeres i samarbeid og forståelse med hjemmene, at det skal være full fritaksrett og at det skal være enkelt for hjemmene å forstå hva de skal be seg fritatt for. De kreves også at utførlig informasjon skal bli gitt foreldrene i god tid.

– Det er ikke tilfellet når man dagen i forveien får vite at det skal være øving til skolegudstjenesten, slik vi opplevde, konstaterer Brun.

Han presiserer at det ikke står noe om øving til skolegudstjeneste i en plan for skolens kultur og tradisjonsformidling som ble sendt ut i starten av skoleåret 2012/2013. Dermed har det vært uklart for dem som foreldre hva de har bedt seg fritatt fra, noe Utdanningsdirektoratet krever at det skal være klarhet i.

I klagebrevet til Fylkesmannen understreker foreldreparet at skolen ikke har gitt noen informasjon om «øving av religiøse sanger» i forkant av påskegudstjenesten. Skolen har bare opplyst om selve gudstjenesten.

Ingen kommentar

Fritanke.no har vært i kontakt med rektor på Garnes barneskole Knut Rokne. Han ønsker ikke å uttale seg om saken før Fylkesmannen i Hordaland har behandlet klagen fra foreldreparet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...